Bulmboy$ på vei mot livet
Anmeldelse: Trønderrapperne i Bulmboy$ er fortsatt bare «boys», men flyter som Nidelva over inspirerte beats på sitt siste album.
7 / 10
Bulmboy$ – Sentrale sekund
Forutsigbart som det er å starte en omtale av Sentrale sekund med en forsøksvis status rundt trøndersk rap, er det ikke til å komme forbi at dialekten er Bulmboy$ viktigste fortrinn – en konstant som skiller dem ut på det hyperaktive hiphop-kartet.
I et intervju med P3 fra 2021 sa bulmboy’en Xalomon (Salomon Thorvaldsen) at «Folk er ikke så åpen for trøndersk rap fordi det aldri har blitt gjort på en så grov måte før». Med tekstene til Fremmed Rase, Bromstad Billionaires og Sørsia Gerilja i bakhodet, vet jeg ikke om jeg er helt enig i det – trønderrappere som ikke har vært fremmede for å la lytterne sette karsken i halsen.
Men det er like fullt mangelvare på nye, unge rappere fra bartebyen som spytter på trøndersk. Etter å ha kommet seilende inn som lovende 16-17-åringer i 2018, sammen med den jevngamle trondheimsartisten Gerald Ofori, er Bulmboy$ fortsatt i vekst. Nærmer det seg et nasjonalt gjennombrudd for gruppa?
LES OGSÅ: Kids in Crime-regissør Kenneth Karlstad om moral, estetikk og fitte
Noe eget
Ved siden av Xalomon består Bulmboy$ nå av $wang (Isak Wangberg) og Unge Grif (Emil G. Grøvlen). De skaper av og til assossiasjoner til (the late) Migos; ikke bare fordi de er en trio, men fordi de har en lignende, flytende dynamikk og tidvis leker seg med ad-libs og flows. Men la det være sagt: dette er noe eget, det er trøndersk rap, og inntrykket på Sentrale sekund er at trioen har blitt enda et par hakk mer selvsikre siden forrige album.
Åpningssporet På siste sekund fungerer som en intro som rydder plass og gjør oss klare for mer, men setter ikke helt tonen energi- og produksjonsmessig.
Allerede på Herbs blir det mer spennende på produksjonssiden, med en synth som minner om den forvrengte fløytelyden fra Drakes kjempebanger Passionfruit og noen house-inspirerte pianotoner som skytes inn rundt midtveis. Bingo! Halvgrumsete trøndersk drukner ofte i lydmiksen her, men hindrer ikke den morsomme blandingen av dialektord jeg ikke forstår og noen greier på engelsk å nå igjennom.
Bulmboy$ begynte å rappe på østlandsk, før de gikk over på egen dialekt. Det kan kanskje sammenlignes med hvordan en hel del norske rappere startet på engelsk før de fikk mot til å gå over til norsk på på 00-tallet. Jeg kunne godt ønske meg enda flere trondheimsreferanser i tekstene ($wang, Grif og Xalomon er fra henholdsvis Rosenborg, Svartlamoen og Buran), og en sterkere følelse av sted og rom knyttet til hjembyen.
Bort fra soverommet, ut i verden
Ta for eksempel Snake, som innledningsvis annonseres som «sein kveld i Trondhjem», men som ikke helt oppnår den stemningen knyttet til fest og rus som tekstene antyder («Mange tura tell Afghan»/ «Kan ikke ta no’ mer for da lander jeg ikke»). Men de grime-inspirerte trommene er kule, og i likhet med de fleste sporene på albumet løfter en inspirert bruk av instrumenter og detaljer i lydbildet låta til likevel å bli en godbit.
Det er flere som står bak produksjonen på Sentrale sekund, men Torvald Åm er kreditert Snake, Herbs og Lil Bby – tre av albumets mest spennende beats. På sistnevnte driver en smektende saksofon inn og ut, mens det er umulig å ikke bli sjarmert av «ta en øl med mæ, lil’ baby» på refrenget.
Noe av det nysgjerrighetsskapende med å følge såpass unge rappere som Bulmboy$, er å se utviklingen i deres egen livssituasjon endre seg raskt fra utgivelse til utgivelse. Det skorter kanskje på de voldsomt personlige utleveringene på Sentrale sekund, men uten å overanalysere, så bærer albumet preg av at trioen med små skritt har beveget seg litt lenger bort fra soverommet og skolen, og ut i verden.
På Framtia rapper de om hva som kan vente dem fremover, famlende og delvis utydelige – noe som fremstår autentisk: for hva vet vi om det som venter?
LES OGSÅ: Setlista utviser Aitch’ ikke-eksisterende sperrer for hva han kan putte i sin musikalske blender
1 thought on “Bulmboy$ på vei mot livet”