En Gro blant menn og el-sparkesykler: Anakronismens paradoksale makt

Anakronismer sniker seg ofte inn tilfeldig på skjermen, men når de brukes eksplisitt som virkemiddel i serien Makta, og påkaller seg selv oppmerksomhet, er det best å ikke overse de. 

Smarttelefoner, el-sparkesykler og regjeringsbygg i ny drakt. Det er ikke måte på hva som dukker opp i bakgrunnen i serien Makta på NRK, som gjengir Gro Harlem Brundtlands (Kathrine Thorborg Johansen) vei for å bli statsminister.

En serie som viser at i hver vandrehistorie sitter det tidløse sannheter, derfor er ikke detaljene i seg selv så viktige. Ei heller hva som er den «mest riktige» versjonen. Det er ikke det som er poenget.

For noen har det kanskje gått sport i finne alle anakronismene i serien, fordi serien selv lanserer seg som full av dem. Et bevisst valg. Anakronismen er et viktig virkemiddel. 

HØR OGSÅ PODCAST: Johnny Depps comeback i snodig periodedrama

Sannhetens kime

Anakronisme er betegnelsen på det som forekommer i en annen tid enn det normalt kan eksistere i. Noen vil kalle det en feil i fremstillingen.

I fiksjonsfortellinger som romaner og filmer som skrives og fortelles i en realistisk sjanger, vil anakronismer komme i veien for troverdigheten og leserkontrakten. Til fiksjonsverk som er surrealistiske og fabulerende, ikke like mye. 

I serien Makta er anakronismene til stede i bakgrunnen, mens karakterene selv befinner seg i et gitt år – gjengitt i tekst på skjermen – eksisterer de samtidig i vår fysiske samtid. 

Men hvorfor? Det kan være mange grunner, selvfølgelig. Men noe anakronismene som virkemiddel bidrar til å gjøre, er å peke på hvordan visse maktstrukturer er tidløse. 

I Makta fungerer anakronismene som et feministisk virkemiddel, som ikke plasserer patriarkalske ideer og væremåter i fortiden, men i vår samtid. Det Gro opplever, opplever også kvinner i dag. 

SE OGSÅ: Vold, utenforskap, djevler og dyr: Se noen av filmene fra årets Amandus Blikkfang her

Omringet av udugelige menn

Vi har alle vært der. Året er «1974»/2023, og en såkalt «gentlemen circle» (et begrep for menn som står i sirkler på konferanser og prater «lett» seg i mellom) står på brua og prater om Arbeiderpartiets fremtid og ledelse, mens folk sykler forbi på bysykler i bakgrunnen, eller går ikledd 2022-mote og med smarttelefonen i hånda.

Herresirkelen prater lett og ledig om det å få inn en kvinne – det er jo tross alt kvinneår! De ser ikke på seg selv som problemet, men heller progressive menn som er del av løsningen. Likevel er språket gjenkjennbart patriarkalsk. 

Noen ganger, når det blir relevant for mennene, blir vi invitert inn i slike sirkler. Men det er fortsatt på menns premisser.

Episode tre portretteres som en feministisk oppvåkning for Gro: Til tross for at hun har blitt invitert inn i en herresirkel, er hun som kvinne omringet av udugelige menn. Alt dette skjer på en fuktig og lang togtur, der vi ser Nader Khademi i rollen som Einar Førde danse Giske-dansen med ei fra togpersonalet (et nikk til vår egen samtid, der også).

LES OGSÅ: Verden er et ganske mørkt sted. Det er derfor humor er viktig, mener skuespiller Nader Khademi

LES OGSÅ: Nye perspektiver danker ut overrepresentasjonen av menn på verdens eldste filmfestival

Maskulint lederskap og flinke piker

Neste episode setter fingeren på en annen gjenkjent opplevelse. Det mannlige blikket på hvordan kvinner arbeider.

Et blikk som bygger på erfaringer fra et patriarkalsk samfunn, der man gjør det man alltid har gjort og tenker at det er nok er normalen. Nettopp fordi det ikke ligger i det blikket å ta inn over seg hvordan man påvirker andres livsutfoldelse. Omsorg og mellommenneskelig kontakt hører det feminine til. «Det er ikke slik man er en god leder!»

I et maskulint samfunn, er det å lede å gjøre lite, å holde det «nøytralt».  Man kan komme unna med å ikke følge opp ansatte med at man er «mann».

Man kan komme unna med å ikke ha en inkluderende ledelse fordi det er «typisk mann». Det er mye som er typisk mann, som man ikke stiller spørsmål om.  

Og når en kvinne kommer inn og gjør ting på andre måter – og gjør det bedre, fordi kvinner alltid må gjøre mer for å bli vurdert som likeverdig en mann, ja, da er hun flink. Men hun er også for flink. Og hun er «rabiat etter makt».

LES OGSÅ: Jann Wenners mageplask: Er gubbenes tid som kulturelle portvoktere for alvor over?

LES OGSÅ: Nye perspektiver danker ut overrepresentasjonen av menn på verdens eldste filmfestival

Maktspill under arbeid

Episode fire skildrer hva som skjer når menn trues av at kvinner gjør noe bedre enn de selv har klart. I episoden er herresirkelen tilbake. Og kameraet hviler på blikket til Gro når hun ser dem, fullt synlig bak glassveggene i et lukket rom hun ikke har tilgang til. 

«Vi har snakket litt oss i mellom» sier Odvar Nordli (Anders Baasmo) til Gro etterpå. Hun har ikke fått være med på en bestemmelse som angår henne, men den har like fullt blitt gjort. 

Så kuttes det til at Gro står utenfor regjeringsbygget, hun vandrer nærmest i sirkler. Hun er frustrert, men også rådløs. Hun er sint, men også fortvilet. 

Denne episoden gjør vondt i den feministiske hjerterota. Og det forsterkes av at Gro står utenfor inngangen til regjeringsbygget slik inngangen ser ut i dag: Den blågrå plankeveggen som ble satt opp foran selve bygget, og som har stått der noen år. Og som alltid minner oss om 22. juli 2011.

Denne anakronismen plasserer Gro i vår samtid. Fordi dette skjer i vår samtid. I dette ligger anakronismens makt. 

Hun står utenfor det som representerer dagens maktsenter, skadd og innhyllet i plankevegger, fortsatt under rehabilitering.

Men det er ikke bare historiske maktstrukturer vi er vitne til i denne serien. Og selv om noe skades (bygget), lever andre former for strukturer fortsatt. Uskadd.

«Du trenger ikke finne deg i det», sier redaktør Arvid Jacobsen fra Arbeiderbladet (Gunnar Eiriksson) til Gro. Men som andre unge menn som ser gubbeveldet, ser han likevel ikke hele bildet. Skylappene er på når det kommer til hva som er mulig for kvinner å gjøre.

Når kvinner gjør opprør og motstand, blir de problemet. Som feminist og filosof Sara Ahmed poengterer det i bøkene Feminist Killjoy og On Complaint: Klager du, er det du som blir problemet. Og det gjelder spesielt for kvinner.

LES OGSÅ: Østkanten på film og tv har stort sett vært trist og skummel siden Lasse og Geir

PODCAST: Sofia Coppolas Priscilla skildrer grooming og psykisk vold på lavmælt vis

Girlboss Gro

Man kan si mye annet relatert til det om fortellingen setter Gro i en heltestatus av noe slag, at hun får ufortjent mye hyllest som den reddende landsmoder for partiet. Men selv ikke Gro knuste glassveggene. Heller ikke Gro reddet partiets ideologi – kanskje tvert imot.

Slik sett er hun ingen sosialistisk helt, men heller et eksempel på en kvinne som klarte å vinne frem. Hun banet vei for andre kvinner senere, men frigjorde seg ikke fra maskuline idealer.

Når Odvar Nordli (Baasmo) sier til Gro: «Jeg ville vel ikke brukt de ordene», er det et nikk til vår egen «Jern-Erna», styrende etter de politisk-maskuline prinsippene som fortsatt er rådende. Man viser at uttrykket «gaslight, gatekeep, girlboss» eksisterer i politikken i dag.

Girlboss refererer til de kvinner som tar i bruk menns egne triks for å vinne frem, og styrer etter maskuline prinsipper og verdier. En motsats til feminisme.   

Slikt ser vi kimen til hos Gro. Når hun sier at man skal lyve til velgerne om noe i episode tre, og når hun kaster Reiulf Steen under bussen i episode fire. Det finnes en girlboss i Gro også.

På denne måten slutter anakronismene på et vis å være anakronismer. For hvis det som forekommer skjer i en tid der det fortsatt eksisterer, er det jo aldeles ikke en anakronisme – men en reell virkelighet. Dette er anakronismens paradoks. Et nødvendig paradoks. 

Patriarkatets maktstrukturer og arbeidsverdier hindrer ikke bare kvinner fra å være likeverdige, men det skaper også girlbosser av dem.

Hverken glassveggene eller glasstaket ble knust med Gro. Vi lever fortsatt med de. 

TV-serien Makta er tilgjengelig på NRK.

Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka

Støtt oss gjerne på Patreon.