Love Lies Bleeding: Boling, sex og hockeysveis!
ANMELDELSE: Brennende, intens og rimelig harry. Årets heftigste neo noir er både inderlig, queer og køddete.
8 / 10
Love Lies Bleeding (Regi: Rose Glass)
Det er natt. En lang tagning, intenst og illevarslende lydlagt, lar oss bli kjent med eksteriører, interiører og mennesketyper i et ruskete treningsstudio i New Mexico.
Med STAFF på ryggen, og med ryggen mot kamera: Kristen Stewart idet hun vasker dette tiårets kvalmeste film-dass.
Snart skal en forelskelse kaste rollefiguren inn i en hurtigroterende trommel av lidenskap, krim, kroppsbygging, drugs, familiefeider, stump vold, anabole steroider og enda mer lidenskap – av den grafisk beskrevne sorten.
Jepp, det står ikke så verst til med glad-drøy amerikansk indiefilm om dagen. Når Love Lies Bleeding får premiere denne helgen, kommer den i kinoselskap med fenomener som The Sweet East og Hit Man.
LES OGSÅ: All Of Us Strangers: Sterk og vond film om ny og gammel kjærlighet, sorg og ensomhet
Hipster og hockey
Vi befinner oss i New Mexico, høsten 1989. Eller et slags 2024-selektivt 1989; hovedpersonen forelsker seg ikke til lyden av samtidige hits som Cherish (Madonna) eller Listen To Your Heart (Roxette), men til betydelig mer obskure (og ditto hippere) Transformation av Nona Hendryx, en låt fra 1983.
Hockeysveisen til Dave Franco treffer heller ikke helt på 1989-merket: Den begynner på feil sted i nakken, er for smal og sender dermed tankene mer til «freaka» Westerdals-studenter anno 2021 enn til det sene åttitallets harrytass-familiefedre – med business on top og party in the back. Barten hans? Innertier.
LES OGSÅ: Challengers: Tennisdrama på sitt mest intense
LES OGSÅ: Generasjon Y, eller generasjon fucking jävla kuk-Åmål
Tre troll
Men virkelighetsnærhet er naturligvis ikke prosjektet til regissør og manusforfatter Rose Glass. Når K-Stew vasker ekle doer, er filmen mer Askepott-eventyrlig enn sint sosialrealistisk.
Og dette neo noir-eventyret har flere troll: Hovedpersonens kone-misbrukende svoger, han som spilles av Franco.
Faren hennes, en allmektig småkonge med både legale og illegale våpenforetak. Han spilles for øvrig av Ed Harris og er utstyrt med enda mer spektakulær sveis enn Franco.
Bodybuilderen hovedpersonen forelsker seg i blir dessuten minst like sterk og hissig som et troll – etter uheldig bruk av anabole stereoider.
LES OGSÅ: Bones and All: Hvem er egentlig monsteret?
LES OGSÅ: Norsk MILF setter standarden
Fet
Love Lies Bleeding er altså en lesbisk kjærlighetshistorie, der hovedpersonen forelsker seg i en omflakkende kroppsbyggerske, naturalistisk og sjarmerende spilt av Katy O’Brian, som tidligere har hatt roller i Mandalorianog Ant Man.
Miksen av steroider, organisert kriminalitet og konebanking skaper … vanskeligheter for våre forelskede heltinner.
Stewarts rollefigur må temmelig langt ned i spiralen, før hun kommer ut som et friere, men mer moralsk svertet menneske.
Å forestille seg hvordan handlingen hadde utspilt seg med andre kjønnskonstellasjoner er et interessant, men kanskje ikke så fruktbart tankeeksperiment.
Filmskaper Glass skaper ikke forutsigbart drama ved å la hovedpersonene befinne seg i skapet eller gi dem angst for homofobe omgivelser. Hun konsentrerer seg om sex, vold og andre overskridelser – på en ytterst fet måte.
Fargene er varme og mørke, estetikken er skitten-gjennomtenkt, det er lange tagninger og et atmosfærisk soundtrack.
LES OGSÅ: Will Ferrells dokumentar med transvenninne Harper Steele kjøpt av Netflix
LES OGSÅ: Årets beste filmer 2023
Amerika som myte
Rose Glass (født i 1990) har vokst opp blant 1600-tallsarkitektur i Chelmsford, Essex, England, et godt stykke fra New Mexicos skytebaner, dinere, strip malls og ørkenraviner.
Men denne type dyster americana er ikke nødvendigvis heimstaddiktning.
Miljøene og tonen i Love Lies Bleeding gir assossiasjoner til tegneserien Preacher, skrevet av nordirske Garth Ennis, med en temmelig mytologisk fremstilling av Sørstatene.
Og akkurat som Preacher, drives LLB fremover av en inderlig og begjærlig kjærlighetshistorie.
Mens det øvrige universet befinner seg godt inne i det man kanskje kan kalle fantastisk kiosklitteratur – med nedrige mennesker, voldsomheter, etisk spenstige valg og overnaturlige innslag, alt i en smått gammeltestamentlig tone.
LES OGSÅ: Red Rocket: Der fellesskapet fungerer, og en avdanka pornoskuespiller er vår tids Peer Gynt
LES OGSÅ: Hvem er arbeiderklassen i kulturen?
Svart som kull
Det er en ganske vill skuespillerprestasjon å skape et ekte menneske som lever og puster i en slik verden.
Kristen Stewart er seriøst drøyt god her – hun fullbyrder den gamle klisjeen om at du glemmer hvilken skuespiller du ser, du forholder deg utelukkende til rollefiguren – som om hun var en helt reell person.
Den kanskje eneste virkelige svakheten til Love Lies Bleeding blir dermed kontrasten mellom Stewart og de andre skuespillerne.
De er gode, gjennomtenkte og inspirerte – alle tilfører rollefigurene sine perfekt avmålt psykologisk dybde.
Det er for eksempel mye bakgrunn og levd liv i Jena Malones rollefigur, og det er interessant at hun nærmest har spesialisert seg på denne sjangeren: Inherent Vice, Neon Demon, Nocturnal Animals og Too Old To Die Young kan fin regnes som neo noir-nesten klassikere, Malone har spilt i dem alle.
Men Stewart er next level.
Og dette er ingen innvending, det snarere et argument for å løse billett.
Skuespillerinnsatsen gjør at vi føler det står noe viktig på spill, vi bryr oss virkelig om rollefiguren – hun er fanget i en verden gjennomsyret av voldsbruk og ugjerninger som må dekkes over.
Men hvor alvorlig skal man ta alt sammen?
Love Lies Bleeding bader i heftige konvensjoner, på en musikalsk og – igjen – fet måte. Og denne sjangeren har sjelden føltes så inderlig, brennende og intens – og bevisst harry på samme tid.
Det eventuelle «glimtet i øyet» er svart som kull.
Love Lies Bleeding har premiere på norske kinoer 7.juni.
HØR OGSÅ: PODCAST: Harde baller, trekantdrama, klassemarkører – og Zendaya
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
14 thoughts on “Love Lies Bleeding: Boling, sex og hockeysveis!”