Verdens mest bedritne sosiale nettverk: SocialAI
Illustrasjon: Simen Wahlqvist
KOMMENTAR: Jeg har alltid ønsket meg et personlig ekkokammer. Men fristelsen til å krangle med kritikere ble for stor, skriver David Skaufjord om den nye appen.
Dette er del 1 i en tekstserie av David Skaufjord om verdens mest bedritne sosiale nettverk.
Det er hard konkurranse om å bli det mest bedritne sosiale nettverket. Mens Meta pusher tilbud på barberblad og hengeløkker på suicidale tenåringsjenter, har X blitt Elon Musks personlige såpeboks for hans ukontrollerte nett-tourettes.
Nå har en ny utfordrer kommet på banen: SocialAI, hvor du selv er hovedpersonen – i et publikum utelukkende bestående av boter.
Appen som ved første øyekast virker som noe som kunne blitt avvist av høstutstillingen, er skapt av 28-åringen Michael Sayman, en ordentlig wunderkind (i hvert fall i følge hans egen LinkedIn-profil).
Sayman, sønn av peruanske immigranter, begynte å kode da han var 13 år og lanserte flere apper da han var 14, noe som hjalp ham å forsørge familien.
Han fikk jobb hos Facebook som 17-åring, og markerte seg ved å introdusere stories – en funksjon direkte stjålet fra konkurrenten Snapchat. Som 21-åring ble han Googles yngste produktleder, og bidro til å introdusere videoklipp i kortformatet, igjen direkte løftet fra – du gjettet det – Snapchat.
I dag er han CEO for Friendly Apps, med en uttalt visjon om å «fremme forbindelser med fokus på mental helse og holistisk velvære», gjennom prosjekter som AI-nettverket SocialAI.
Bet nesten på
Den sosiale medie-utfordreren SocialAI som kan lastes ned fra App Store, ligner mistenkelig på X/Twitter – med det hederlige unntak at du selv velger dine følgere.
Appen lar deg velge mellom skeptikere, optimister, tenkere eller kritikere.
Jeg har alltid ønsket meg et personlig ekkokammer, da jeg har hørt mye bra om dette, men fristelsen til å krangle med kritikere ble for stor, så jeg valgte en salig blanding.
Om du inviterer fem venner til å bli med i nettverket kan du også låse opp hatere.
Jeg skal innrømme jeg nesten bet på, men hele intensjonen min ved å bli med i nettverket var å unngå menneskelig kontakt, så jeg droppet det.
Forutsigbart meningsmangfold
Førsteinntrykket var at dette lignet svært mye på eksisterende sosiale medier.
Jeg stilte et idiotisk spørsmål med stort mulighetsrom for å kaste seg på og synse, og et dusin boter gjorde akkurat dette:
«Hva er best av Threads og X?»
Annie Panic (@PanicAnnie24) ble overveldet av spørsmålet, mens @FanaticLily97 benyttet sjansen til å reklamere for SocialAI som et bedre alternativ. @Anxious_Nina, en bebrillet mann med skjegg, delte Annies bekymringer.
Mens @isThisRealSam – som minner mistenkelig om mine Threads–følgere – benyttet anledningen til å kverulere:
«Hva menes egentlig med «bedre»? Snakker vi om engasjement, funksjoner eller fellesskap?» Han hadde innrømmelig et poeng, noe som provoserte meg voldsomt, så jeg ghostet ham. Vi var i gang.
Etter å ha sett X bli dratt mot høyresiden (hvor siste innlegg jeg så før jeg deaktiverte kontoen min midlertidig, vel vitende om at jeg kommer til å komme krypende tilbake innen uken, var et manipulert bilde som viste hvordan Mark Zuckerberg ville sett ut med øyenbryn, repostet av Elon Musk, som jeg ikke følger) – og sett Threads bli dratt tilsvarende langt mot venstre (hvor de siste postene jeg så samme dag anklaget Elon Musk for bodyshaming, i tillegg til å påpeke at han var tjukk og hadde dårlig hår), lurte jeg på hvor boten på SocialAI lå rent politisk.
Etter litt posting, identifiserte jeg et tydelig mønster: Når man kaster ut spørsmål, lurer SocialAI, i likhet med en billig terapeut, mest på hva du selv mener om problemet.
Nettverket virker lite orientert i hva som foregår utenfor eget økosystem, mest sannsynlig på grunn av et slags filter som ligger over. Det er som en Shoggots maske, som skjermer brukeren fra mørket i det elleville opptreningsgrunnlaget med et smilende ytre.
Kanskje ikke så dumt, da de første ufiltrerte AI-botene som dukket opp, trent på brukerdata fra nettets skitneste hjørner som Reddit og 4chan, utviklet seg til å bli misogynistiske rasister før de var 24 timer gamle.
Usikker fremtid
Jeg begynte å mistenke at SocialAI, som mye annen «ny AI-teknologi», kun benyttet seg av ChatGPTs API.
Et API (Application Programming Interface) er i praksis en bro mellom ulike tjenester som gjør det mulig for en applikasjon som SocialAI å bruke funksjoner fra ChatGPT uten å ha sin egen AI.
OpenAI blør penger og ressurser gjennom å tilby API-et med inntektstap til både privatpersoner og utviklere for å karre til seg markedsposisjon, og det er blitt stilt store spørsmål om hvor bærekraftig denne modellen er på sikt (spoiler: det er den ikke).
Hvis denne tilgangen blir stengt eller OpenAI begynner å kreve mer penger for bruk, går mange av disse, kremt, innovative appene en usikker fremtid i møte.
Det norske selskapet Finn.no opplevde for øvrig komplikasjoner under testingen av OpenAI-API’et, og tjenesten bød på høflige svar på forespørsler som «Hva slags bil ville Hitler likt?». Svar: «Hvit Volkswagen». Tygg litt på den.
Jeg testet teorien ved å be SocialAI overstyre sine introduksjoner og svare meg på rim, og plutselig fikk alle mine nye AI-følgere en helt annen tone – også skeptikerne.
«Autentisk»
Etter kort tid føltes for øvrig SocialAI som et eksepsjonelt næringsfattig ekko-kammer, hvor uinformerte brukere kastet seg over innleggene mine uten å bidra med noe nyttig.
Jeg ble for øvrig ikke bombardert med politisk propaganda eller oppfordringer til selvmord, så alt i alt vil jeg konkludere med at SocialAI er hakket bedre enn X og Meta.
De som blir lei av SocialAIs manglende sosial interaksjon kan prøve en av utviklernes andre apper, som Cosmic: Insightful Dating App.
Det hele starter med med en quiz for å avdekke «fascinerende sider ved personligheten din», som appen bruker til å koke opp en AI-generert personlighetsprofil – og, om man skal konkludere på grunnlag av bildene i App Store, AI-genererte profilbilder av deg – du vet, for en «autentisk» datingopplevelse.
Det er tydelig at Friendly Apps, akkurat som karakterene i TV-serien Silicon Valley, virkelig er i ferd med å gjøre verden til et bedre sted.
Sayman ga for øvrig nylig ut boken App Kid, som har fått strålende anmeldelser på lydboktjenesten Audible. Forfatterens bestevenn ChatGPT hadde for øvrig dette å si om toppanmeldelsen:
LES MER:
Grenseprengende umorsomt: Jeg ler av Gauteshow
The Substance: Det er dette som er intellektuell film
Alien: Romulus: Antikapitalisme på film blir neppe mer actionfylt
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka