Team Havnaa: Hardtslående bokse-eventyr

ANMELDELSE: Bård Breien har skapt en intens og rå beretning om Havnaa-brødrene.

Hvorfor i alle dager har ingen fortalt om Havnaa-brødrene på film før? Det er den eneste tanken jeg har når jeg går ut av salen etterpå. 

Historien om de to bokse-brødrene Havnaa/Havnå er en sterk underdog-berettelse som veksler galant mellom fremmaning av klump i halsen og dunkende puls.

Det tette forholdet mellom brødrene fra Arendal, er filmens hovedfokus, og yngstemann Magnes drøm om å bli den første norske verdensmesteren i profesjonell boksing. 

Det blir et helvetes eventyr med mye som står på spill – og mye følelser.

Om brorskap 

Skuespillerne har vært gjennom et heftig treningsprogram for å komme i form, ikke minst Odin Waage (Rådebank) i rollen som Magne. 

Tobias Santelmann kler hockeysveisen i rollen som Erling Havnå – som jo også var en dyktig kickbokser og dessuten Europamester, og drev boksesenter – men som la alt til side for å hjelpe broren sin, og ble hans trener og mentor. 

Mange kjenner ham kanskje mest i dag som «sleggemannen» i Nokas-ranet. Det var også fordi han var en sterk kar at han fikk jobben med å knuse ruta under Norgeshistoriens mest kjente ran.

Akkurat hvorfor Erling Havnå havna så langt ut på skråplanet at han ble tungt kriminell, er ikke filmen opptatt av. Det er på sett og vis et godt valg:

Det er en langt mer spennende historie om de to brødrene som tegnes opp, og deres rørende samhold i kampen mot toppen og for en medalje.

Det skal også koste. Det er ikke bare noe som går utover familie og kjærester, men også Erling gir på en måte opp hele seg, for broren. 

Det er både indre og ytre kamper, noe som også innebærer en kamp om sannheten, kamp mot korrupte dommere og merkelige spilleregler som sjelden spiller på lag med Team Havnaa. 

Det er ikke voldsomt med hjelp de får fra et par humørløse danske trenere (!). De vil riktignok satse på Magne, men har ikke samme syn på hva som er god boksing som bror Erling, og virker ikke like investert.

Sveisen periodefilm

Team Havnaa er også et tydelig tidsbilde av sørlandsidyllen Arendal med friske sommerbilder, lagt til 80- og tidlig 90-tallet, noe som både fryder og fascinerer: Innimellom kan det føles som man befinner seg på en 80-talls temafest. 

Ikke alle sveisene her er parykker, selv om det kan virke sånn, og foruten en lite troverdig manke på Santelmann som fengselsfugl, må vi ikke glemme at det var normalt at folk så parodiske ut på denne tiden. Det er mye å humre av.

Filmen er også røff i stilen, og miksen av typete karakterer med artige frisyrer og klær, og høy temperatur, streifer tankene mine fort til en annen 80-90-talls-periodefilm om en annen idretts-personlighet det heller ikke gikk lett for, nemlig I, Tonya, om Tonya Harding, av Craig Gillespie. 

Tight 

Nerven holdes hele veien gjennok en forseggjort og tight dramaturgi som veksler mellom fortid og «nåtid», og det som venter.

Samtidig mister vi aldri fokuset på brødrenes unike samhold, lagarbeid og kjærlighet til hverandre. 

Spennende er det også å få innblikk i prosessen før Nokas-ranet, men det er fint at dette ikke tar over for fortellingen om de to brødrenes historie.

Det er overlatt til noen andre å grave mer i hva det var som fikk Erling til å gå fra boksing og fitnesstudio, og rett inn i David Toskas armer – som forresten spilles av Frank Kjosås, noe jeg stusser litt over. For her er det jo virkelig ingenting som likner. 

Toska er en fyr med et såpass typete utseende at det nesten hadde vært bedre om han spilte den rollen selv. Hvor meta hadde ikke det vært om Toska spilte seg selv i en cameo?  

Sterke boksescener

Det filmen klarer aller best, er å skape stilistisk spennende boksematcher.

Disse kampene er på alle måter adrenalinfylt, det er godt tempo og trøkk i fotoarbeidet, klipp, spill og koreografi som holder oss på kanten av kinosetet.

Det puster. Det er rått og intenst. Og det gir mening når man vet at man fått god hjelp av tidligere utøver Otto Tangstad til koreografi av skuespillerne.

Ikke minst må det visuelle uttrykket i matchene trekkes frem.

Spesielt én match gjenskaper et slags indre perspektiv hos Magne Havnaa, der man leker seg meg et uttrykk som virkelig gir ambivalens.

Det skaper en følelse av å være omtåket, og omgitt av et uendelig hav av publikum, og lek mellom kontrastene mellom spotlys i trynet og et dypt blålig kornete mørke.

Dog kan det virke som kameraet er litt vel fiksert på å gjenskape Marlon Brando-aktig posering i andre sekvenser, gjennom noen dvelende bilder av en nærmest mutt Waage som myser stoisk. Ikke at spillet er feil, heller at klippen kunne vært mer sparsommelige med bruken av disse, slik at det ville fremstått mer genuint og kraftfullt. 

Med det sagt:

Det er imponerende skuespillerprestasjoner fra Waage og Santelmann.

Linja mellom parodisk og genuine menneskelige karakterer kan være vanskelig med så spesiell pratemåte, i tillegg til de sveisete sveisene.

Men dette er så rett som man kan få det. Bare hør hvordan Havnå prater i gamle klipp, noe Santelmann virkelig nailer. 

Man har også gjenskapt ikoniske øyeblikk, som de legendariske klippene fra tv-sendinger –noe filmen også viser mot slutten. Så for all del: ikke google noe som helst i forkant. Det vil du gjøre etterpå.

Bård Breien lykkes i å skape en intens beretning på flere måter, om samhold, lojalitet og motstand, men som også rommer mye humor og feelgood, til tross for alvoret som ulmer.

Team Havnaa er på alle måter en velskodd underdog-film med trøkk og sveis.

Ikke minst er det en perfekt film å se i romjula. Så kom deg på kino.

Karakter:

7 / 10

Team Havnaa (Regi: Bård Breien)

Havnaa har norsk kinopremiere 25.desember

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ:

Slowthai frikjent for voldtekt: Brøt sammen i retten

Dette er julefilmene du garantert ikke har sett nok ganger

Kids in Crime 2: Tilbake til Bråkmakergata