Filmer å sjekke ut på Tromsø internasjonale filmfestival
Sær Oscar-favoritt, slemme jenter, aldrende showgirls, upolert sosialrealisme og snåle musikaler er blant ingrediensene på årets program.
TROMSØ: Årets store vintereventyr av en filmfestival-begivenhet er i gang.
Her er filmer vi anbefaler, og filmer vi er spente på å sjekke ut under Tromsø Internasjonale Filmfestival:
The End
Regi: Joshua Oppenheimer
For deg som: Liker plottet i Fallout, og er åpen for en snål musikal.
Joshua Oppenheimer har gått fra å skape dokumentarfilm i verdensklassen med The Act of Killing og The Look of Silence – og så tatt en 360. Nå er det musikal som er greia.
I The End følger vi en familie som bor i en undergrunnsbunker etter at verden har klimakollapset.
Temaer som privilegier og konflikt mellom generasjoner, er gjenkjennbart fra Oppenheimers tidligere filmer, men nå kommer det i et ganske annet format, og med Michael Shannon, Tilda Swinton og George MacKay i hovedrollene.
Hvor: Verdensteatret 17.januar og Alfheim 18. januar.
Kneecap
Regi: Rich Peppiatt
For deg som: Liker Trainspotting og enkel underholdning som man kan lære litt av
Det er mye hype rundt den årlige kåringa til BBC radio av hvilken ferske artist som er «lyden av England». Men Kneecap fra Belfast er uten tvil lyden av Irland.
Etter å ha overvært en forrykende konsert på Roskilde i fjor, kommer trioen til Oslo øst og Tøyenparken i sommer.
Kneecap har dessuten kommet med en film om hvordan den irskspeåklige trioen kom sammen, med Michael Fassbinder i en rolle.
Yes, dette er en biografisk fiksjonsfilm. Og den er ikke så dum, den har til og med fått masse priser.
Kneecap vant diskrimineringssak mot britiske myndigheter
Filmen titulert etter bandet selv, nikker til Trainspotting og 8 Mile, og til dels The Commitments.
Her er rikelige doser rus, samfunnsopprør, hedonisme og selvsagt også musikk, mens et sentralt tema er noe så tilsynelatende uhipt som språkpolitikk.
Kneecap rapper nemlig på irsk (i tillegg til engelsk med irsk aksent), et langt på vei truet språk som blir en styrke og et våpen for gruppa, og en viktig del av deres identitet.
Filmen skrev vi om fra Bergen Internasjonale filmfestival tidligere i høst, den kommer på ordinær kino i Norge senere i januar.
Hvor: Fokus 5 14.januar, Fokus 1 15.januar og 17.januar, Fokus 2 16.januar, og TIFF digital
Toxic
Regi: Saulè Bliuvaitè
For deg som: Har sansen for usminka coming of age om unge jenter
13 år gamle Marija vil passe inn og imponere sin nye bestevenninne Kristina, og blir noe motvillig med på en mistenkelig modellskole som spesialiserer seg på tenåringsmote.
Snart kastes de inn i en giftig kamp om å være tynnest, penest og mest sexy, i håpet om en glamorøs modellkarriere i enden av tunellen.
Grensene pushers stadig i et ungdomsmiljø uten voksne, der mobbing, hard konkurranse, kroppspress og selvdestruktive tendenser rår.
Det kan nesten høres ut som plottet fra The Substance eller Neon Demon, men i programbeskrivelsen loves en film som estetisk deler trekk med Harmony Korine og Larry Clark, og med den prisvinnende filmfotografen Vytautas Katkus på laget.
Vi er med andre ord spente på å sjekke ut denne langfilmdebuten fra Saulè Bliuvaitè – som hun dessuten vant hovedprisen i Locarno Internasjonale filmfestival for.
Hvor: Verdensteatret 14. januar, Driv 16. januar og Fokus 4 18.januar.
The Brutalist
Regi: Brady Corbet
For deg som: Liker lange episke periodefilmer om sære temaer.
Trenger denne filmen egentlig mer buzz? Den er allerede forhåndsfavoritt til Oscar etter å ha stukket av med de gjeveste prisene under årets Golden Globes, og en favoritt fra filmfestivalen i Venezia i høst.
Brady Corbet og hans medsammensvorne Mona Fastvold har skrevet denne episke beretningen om en ungarsk-jødisk arkitekt som flykter til USA under 2.verdenskrig.
Vi kastes inn i et kaotisk tid og kontekst, med en fortryllende Adrien Brody som glir sømlst inn i rollen som László Tóth.
PS: Filmen har en intermission på 15 minutter. For all del vent med å gå på do.
Hvor: Alfheim 16.januar og Fokus 2 18.januar
Mother and Daughter, or the Night is Never Complete
Regi: Lana Gogoberidze
For deg som: Er opptatt av politikk og kvinnehistorie
Mens de politiske demonstrasjene raser i Georgia, vier TIFF plass til tre filmer fra det lille, vakre landet i Kaukasus: Panopticon, Holy Electricity og – kanskje mest spennende – en ny film fra den 96 (!) år gamle nestoren, Lana Gogoberidze.
I Mother and Daughter, or the Night is Never Complete, vender hun kameralinsen mot sin egen mor, Nutsa, Georgias første kvinnelige regissør – og forteller om hvordan hennes filmer ble forbudt under Stalins kommunistiske regime, før Nutsa ble fengslet i 12 år.
Hvor: Verdensteatret 14. januar, Driv 15. januar, Verdensteatret 18. januar
SKI
Regi: Nikolai Schirmer
For deg som: Liker drama fra virkeligheten, ekstremsport og folk som tar seg selv til ekstreme høyder
Nikolai Schirmer fra Tromsø er en av Norges beste frikjørere, og har i tillegg laget en rekke filmer fra Lyngen, men også fra Chamonix og andre steder i Alpene, Japan og USA.
Nå har han laget en film om barndomsvennen sin, Vegard, som trener besatt for å gjennomføre en livsfarlig og fysisk krevende skitur, Sisyfus-style.
Han har satt seg et ekstremt mål om å bestige og kjøre ned 27 fjell i området rundt Lyngsalpene i én sammenhengende tur over fire døgn.
Det er visstnok tilsvarende med å løpe fire maraton mens du bestiger Mount Everest fra havnivå – tre ganger.
For å oppnå det umenneskelige prosjektet, isolerer Vegard seg fra venner og familie.
Nikolai vil dele sin venns historie, samtidig som han selv forsøker å adoptere Vegards «snøkrigermunk»-aktige metodikk i håp om å bli kåret til årets skiløper i Europa.
Filmen lover spektakulære opptak fra Lyngen, der skikjørerne utsetter seg for livsfarlige situasjoner i dramatiske sekvenser.
Hvor: Kulturhuset 14.januar, Verdensteatret 16.januar og Alfheim 19.januar (kun rush-billetter igjen)
Syngende visning av Stop Making Sense
Regi: Jonathan Demme
For deg som: Egentlig vil på musikkfestival
En skal aldri undervurdere en god konsertfilm, og Stop Making Sense, av de desidert beste konsertfilmen som er laget. Pur feelgood og god stemning hele veien.
Rockepionerene Talking Heads var det mest spennende bandet i New York for førti år siden, og Stop Making Sense understreker hvorfor.
I løpet av tre desembernetter i 1983 fanget den Oscar-vinnende regissøren Jonathan Demme (Nattsvermeren) bandets konserter på Pantages Theatre i Hollywood, og skapte en stadig hyllet kult-film og umiddelbar klassiker.
Nå har du også anledningen til å synge og danse med til David Byrnes særegne, ikoniske bevegelser. Her blir det liv.
Hvor: Driv, 15.januar
Bird
Regi: Andrea Arnold
For deg som: Liker coming-of-age og britisk sosialrealisme (med Barry Keoghan)
Den britiske regissøren bak Fish Tank og American Honey forteller en ny beretning om outsidere i samfunnet.
Satt til det nordlige Kent, følger vi 12 år gamle Bailey, som vokser opp i et kaotisk og lite stabilt hjem.
Så møter hun en mystisk fyr ved navn Bird. Livet hennes tar en surrealistisk vending.
Andrea Arnold blander rå sosialrealisme med magisk realisme, med sin karakteristiske empati i utforskningen av hennes gjennomgangstemaer: arbeiderklasse, fattigdom, familie og identitet.
Hvor: Alfheim 14.januar, Fokus 2 18.januar og Fokus 4 19.januar
Stumfilmkonsert: I fjällfolkets land: Dagar i Lappland
Regi: Erik Bergström / Musikere: Hildá Länsman,Tuomas Norvio, Lávre Johan Eira og Svante Henryson
For deg som: I hvert fall ikke sitter hjemme og ser på reality på TV2.
Har du aldri vært på stumfilmkonsert, er dette et undervurdert fenomen å sjekke ut. Denne årlige tradisjonen står sterkt hos TIFF. Hvert år inviteres et nytt ensemble av respekterte musikere til å tolke et stumfilmverk.
Til årets stumfilm, har festivalen invitert Hildá Länsman og lyddesigner Tuomas Norvio sammen med Lávre Johan Eira (som vi har skrevet varmt om under Vill Vill Vest i høst). Med seg har de den svenske bassisten og komponisten Svante Henryson i det som er et samarbeid mellom finsk-norsk kulturinstitutt og Tromsø Internationale Filmfestival.
I fjällfolkets land: Dagar i Lappland skildrer samisk liv i Nord-Sverige rundt 1920-tallet. Filmen byr på glimt av dagliglivet, reindrift, matlaging i lavvo og bemerkelsesverdige høydepunkter som Jokkmokk-markedet.
Lite er kjent om regissøren Erik Bergström, men han har blitt beskrevet som en «nomadisk skoleinspektør», og hvor går grensa mellom regi og observasjon? Ja, hva slags film er egentlig dette?
De samiske musikerne har nå mulighet til å både rekontekstualisere og gi filmen en ny mening gjennom sin nykomponerte musikk.
Hvor: Alfheim, 17.januar (kun rush-billetter)
The Last Showgirl
Regi: Gio Coppola
For deg som: liker stemningsfulle kvinneportretter, men gjerne med litt glitter
Pamela Anderson gjør comeback i Gio Coppolas nye film!
Mens showet hun er med i, Le Razzle Dazzle sakte legges ned, konfronteres showgirlen Shelley (Pamela Anderson) med de harde realitetene ved å nærme seg 60 år i en bransje der ungdommelighet og et vakkert ytre er et krav.
Hun må kjempe for å finne sin identitet i verden utafor showromet, og som ikke er knyttet til et utseende med utløpsdato. Anderson rolle har mange paralleller til hennes egen karriere.
Filmen utforsker showlivet gjennom Shelley og hennes kolleger, inkludert hennes beste venn Annette, spilt av Jamie Lee Curtis, som er en tidligere showgirl. Med en rå tilnærming belyses de sexistiske normene som gjelder for kvinner i underholdningsbransjen.
Coppolas film har ambisjoner om å skape et atmosfærisk og melankolsk portrett av Las Vegas, med falmende glamour, og føyer seg kanskje i rekken av nyere audiovisuelle uttrykk som tegner et portrett av glamour og Vegas’ natteliv som heller spøkelsesaktig og fremmedgjørende, fra Baz Luhrmanns Elvis, og til The Weeknds Blinding Lights-musikkvideo.
Hvor: Alfheim 16.januar, Kulturhuset 17. og 18.januar
Annette
Regi: Leox Carax
For deg som: Liker Sparks, svart humor og rare musikaler
Apropos rare musikalske filmer: TIFF har i år dedikert et helt program til musikaler, for nå mener man å se at musikal-sjangeren har tatt en noe annerledes retning.
Den festival-aktuelle Oscar-forhåndsfavoritt Emilia Pérez er et av flere eksempler på dette – og ikke minst Annette!
Denne filmen er virkelig noe for seg, og her har du muligheten til å se filmen fra 2022 på det store lerretet hvis du ikke har gjort det.
Dette her er altså en rockeopera, der kultduoen Sparks, aka Ron og Russell Mael, har gitt sin touch via manus og musikk.
Om man ikke synes filmen er rar nok allerede i sangsekvensen fra start, baller det bare på seg fra paret, spilt av Marion Cotillard og Adam Driver, får den meget spesielle datteren Annette:
At hun viser seg å være en dukke, er noe foreldrene tar som den største selvfølge. Herfra blir det forresten bare mørkere.
Annette kan kanskje på papiret se ut til å dele noen likhetstrekk med Noah Baumbachs Marriage Story fra 2019, som Driver også spiller i, og som handler om et par som ikke får tosomheten til å funke.
Les hele anmeldelsen her.
Hvor: Fokus 4 16.januar og Verdensteatret 19.januar.
Sjekk ut hele TIFF-programmet her.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ: