Du vet hva du gjør når du gjør nazihilsen på direkte-TV foran en hel verden
KOMMENTAR: «Ting som det her skjer ikke bare tilfeldig under en så stor og viktig seremoni på TV», skriver redaktør Ida Madsen Hestman.
I klassen min var det en gutt som tegnet store hakekors rundt hele halsen sin med sprittusj.
Glemmer det liksom aldri, for det var så absurd, og han gjorde det åpenbart for å teste grenser, og aller mest for å finne ut av hvilke reaksjoner det fikk, spesielt fra læreren.
Han visste at dette var noe som provoserte. Dette var i 1.klasse på barneskolen.
Når man er en voksen og medievant person som står og taler foran en forsamling i forbindelse med en planlagt sending på kringkasta TV for hele verden – i dette tilfellet under Donald Trumps innsettelse – så vet man godt at det ikke er en arena for å «teste grenser» som en 7-åring.
Snarere er det viktig å være tydelig i kommunikasjonen når man skal snakke foran et så bredt publikum.
Jeg tror nesten ikke det finnes noe bredere publikum å snakke foran, enn potensielt hele verden. Desto større grunn til å være opptatt av å kommunisere tydelig.
Man vet hvilke signaler eksplisitt nazi-symbolikk og gester kan gi når man fra før har utvist høyreekstreme og totalitære holdninger og handlinger, og har eksplisitt støttet det høyreekstreme tyske partiet AfD (Alternative für Deutschland).
Det er ikke sjokkerende å se Elon Musk vise nazi-hilsen hvis man har fulgt med ørlite på hans gjøren og laden, som har tendert mot å bli stadig mer ekstremt de siste årene.
Det interessante er heller at ingen forutså at dette kunne skje før det skjedde, og noen årvåkne hoder bak bildemiksebordet hos CNN avbrøt sendingen.
De fleste som har jobbet med eller som har vært på TV, vet at før en TV-sending, og særlig hva gjelder flerekamera-storproduksjoner som skal kringkastes for et stort publikum, så øver man på hele sendinga i forkant.
Det skjer gjerne på detaljnivå (med mindre man er en statlig kringkaster som får mindre skattepenger, det avgjør selvsagt graden av planlegging og forberedelser for at ting skal gå så smooth som mulig).
Man øver på alt fra hvor man skal stå, til tempoet man skal snakke i, til hvor og hvordan man skal gå – og hvor man skal plassere hendene.
Så har man en generalprøve – med kameraer, regi og det hele. Og det er masse folk rundt som har synspunkter og som kommer med innspill underveis i prosessen.
Man har egne folk til å skrive det man skal si, og folk som endrer på ordlyden for at det skal bli så tydelig som mulig. Så vi ikke skal kunne misforstå. Dette er jo TV for et bredt publikum, potensielt hele verden.
Ingenting skjer så spontant som man kanskje tror under store arrangementer på TV. Alt er planlagt.
Disse maktmenneskene har et eget apparat rundt seg, egne rådgivere og taleskrivere.
De har hatt tid på å planlegge hver minste detalj.
Alt ligger til rette for det i hvert fall.
Så når noen gjør en nazihilsen – to ganger – med selvsikre bevegelser, tydelig innøvd på forhånd, på direktesendt TV for en hel verden, så er det noen som vet godt hva de gjør.
Ting som det her skjer ikke bare tilfeldig under en så stor og viktig seremoni.
Det kan skje spontant i et klasserom på barneskolen, av barn som ikke skjønner grenser og vil teste dem.
Men en voksen nazihilsen under en planlagt seremoni, det skjer ikke bare tilfeldig på direktesendt TV, for en hel verden, uten at man på forhånd vet hva man gjør.
Men lik en guttunge på barneskolen, kan det virke som Musk tester oss, for å se hvordan folk og medier reagerer.
Da er det viktig å kalle en spade for en spade, som Listhaug sier det. Eller, hva sier Listhaug?
Se den «spesielle hilsenen» her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ: