Franske tilstander i Sverige

ANMELDELSE: Det ble ny fransk bølge da Air inntok Way Out West i Göteborg.

SLOTTSSKOGEN, GÖTEBORG: Vi befinner oss på det som kanskje er Sveriges svar på Øya, nemlig Way Out West i Slottsskogen i Gøteborg. En fin ramme for fransk månesafari mellom skoger og svanedammer. 

Ved ankomst må man pløye seg forbi både sminkestasjoner og hårsalonger ved hovedinngangen (i Sverige skal man være svært fjong på festival, Øya could never) og et dertil ganske sponsortungt inngangsområde.

Loyle Corner er allerede ferdig som årets første act, og Big Thief er i gang med et ganske kjedelig sett. Det fungerer som oppvarming før et av den første festivaldagens høydepunkter: 

Franske Air spiller hele Moon safari fra start til slutt.

(Opprinnelig var Air eksklusivt booket til Way Out West i Gøteborg og Syd for solen i København, men ble på kort varsel booket til Øya da The Smile avlyste). 

LES OGSÅ: Jessie Ware med sjarmerende divatakter på Øya

Planetarisk klassiker

Moon Safari, førstealbumet til den franske elektronikaduoen som kom i 1998 er på en ganske stor verdensomspennende turné med albumet som var med å starte den andre franske bølgen: Downtempo elektronika.

Albumet ble etterfulgt av flere spennende albumer og samarbeider – for ikke å nevne filmmusikken til Sofia Coppolas The Virgin Suicides (en sterkt undervurdert produksjon, som ikke kan bli rost nok!, red anm.).

Fra samme periode har vi selvsagt også Daft Punk, og senere franske acts som Phoenix, Justice og Martin Solveig for å nevne noen. Men få har kanskje like store klassikere i katalogen som albumet Moon Safari.

Albumet ble svært kritikerrost ved mottakelse, og høstet inn flere priser og nominasjoner, men størst for bandet var kanskje måten albumet traff fansen og er blitt stående igjen som er svært klassisk album med nærmest kultstatus, spesielt hos de som var rundt 20 år i 1998. 

Dette bekreftes også i mange utsolgte shows på den gjeldende turneen som stadig får flere utvidelser.

Stort sett har turneen dog bestått av relativt intime scener og arenaer. Dermed er det er med litt for mye spenning det gjenstår å se om formatet passer seg på festival. 

LES MER: Fri, flytende fløytejazz med André 3000 og band

20 år senere

Sist undertegnende så dem live var på Øyafestivalen i 2004, da Talkie Walkie var helt fersk, og jeg fikk min første øl av pappa (sorry, mamma!). Men også da var låtutvalget fra Moon Safari den delen av konserten som traff publikum best.

Den gang var gjevt å stå blant publikum i Middelalderparken. I år spiller de på et Øya som for lengst har flytta til den mindre intime Tøyenparken.

Men denne anmeldelsen tar for seg Air dagen i forveien, på en av Way Out Wests to hovedscener, Azalea, og det er helt klart at de deler mye av det samme publikumet som Big Thief:

Publikum nærmest løper over til scenen idet Air umiddelbart setter i gang første tone fra La femme d’argent. En ganske effektfull og god start med trommis først og deretter duoen hver for seg. 

LES OGSÅ: Øyafestivalen onsdag: Kunsten å imitere

Et dukkehjem

Scenen har et kult men sobert utrykk med en oppsatt hvit boks, her duoen og nevnte trommis oppholder seg i hele konserten igjennom.

På skjermen i bakgrunnen går det i kontinuerlig graphics vi kjenner igjen fra Moon Safari. Blant annet stikker Air-apen innom, også kjent fra Sexy Boy.

Kledd i helhvitt fra topp til tå, understrekes også duoens cleane uttrykk. De ser nesten ut som de skulle være en slags dukkeversjon av et boyband som spiller i et dukkehus.

Vi venter nesten på at det skal komme innøvd koreografi, men de gjør nesten imponerende sykt lite ut av seg. Det trengs ikke når musikken er såpass kjent for publikum. 

LES OGSÅ: Naturvin, yoga og merkeklær på bergensk klubb i Henningsvær

Blyge sjarmører

Publikum denne kvelden er svært blandet, det samme er også dessverre mottakelsen.

Sangene glir rett over i hverandre, som på et album, og duoen kaster ikke bort mye tid med å henvende seg til publikum. Llikevel beholder de en form for mystikk og coolness, men fremstår samtidig nærmest litt blyge og sjarmerende.

Publikum er en salig blanding av allværsjakke-kledde bestefedre og unge kule hipstere med skaut, og til og med en gothkledd tenårings-jentegjeng som danser på albumets mest kjente låter tidlig ut i settet, nemlig Sexy Boy og Kelly Watch The Stars.

Guttegjengen bak oss på rundt 40+ synes også det er kult og shazamer sangene (kanskje noen burde fortalt dem at de spilte låtene kronologisk).

Det starter med en energi og nostalgisk skjær over det hele, det er så man får en tåre i øynene av hvor godt albumet fortsatt står seg og blir tatt i mot. 

LES OGSÅ: Charli XCX’ Brat summer fortsetter med Billie Eilish i gaffeltruck: Se musikkvideoen her

Dårlig oppførsel

Men så til det som skjærer seg litt på festival: lydnivå og publikum.

Etter at de mest kjente låtene har blitt varmt imottatt, er det noen mer rolige partier som også er for lavt stilt til å overdøve publikumets summing, og det er tydelig at mange er mest interessert i å prate. Høyt.

Dette gjør også at noe av vokalen og instrumentering på nydelige låter som You Make It Easy og Ce Matin La blir umulige og høre.

Med et hjertesukk må vi bare innfinne oss med at sånn er det på festival, men å bli snytt for munnspillet til Nicolas Godin, frarøver oss mye av den totale klonsertopplevelsen, altså det som ligger i kontrakten når man har kjøpt billett: Selve lyden.

Det bor likevel takknemmelighet i publikum, og duoen responderer på sitt reserverte vis med smil og nikk. Hele konserten avsluttes med enorm applaus på sistelåta Le voyage de Penelope. 

Air overrasket også med tre overraskelses-låter, blant annet Run fra Talkie Walkie og Playground Love fra The Virgin Suicides-soundtracket, noe som ble godt motatt.

Et lite øyeblikk der var det som at overraskelsesmomentet skjerpet samtlige frammøtte.  

Summa summarum et fantastisk album som fortjener et 25-årsjubileum og gjeldende verdensturne, og duoen er like coole og sjarmerende som i 1998, det samme er musikken.

Gjennomlyttingen blir dog ikke bedre enn det publikum selv tillater det når lydvolum er så lavt, og mange av låtene nærmest er vokalløse, og det lett distraherte publikumet ikke synger med.

Karakter:

7 / 10 

Air plays Moon Safari, Azalea-scenen, Way Out West

LES OGSÅ: Vi ble med norske Jenny på nakenløp på Roskildefestivalen

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka