Fri, flytende fløytejazz med André 3000 og band

ANMELDELSE: Publikum fikk puste dypt og la seg hypnotisere av Outkast-halvdelen – under en konsert som gjerne kunne vart lengre.

André 3000 var første konsert ut denne Øya-torsdagen, og klokkeslettet 14:00 var på mange måter perfekt for fløyte-novisens meditative, spirituelle jazz.

Ikke for tidlig på morgenen, men fortsatt en behagelig start på festivaldagen.

André og hans band, anført av perkusjonist (med mer) Carlos Niño, har gjort flere konserter rundt om i verden siden albumet New Blue Sun kom i fjor – utgivelsen som introduserte oss for André 3000 som fløytist.

De fem musikerne er godt samspilte på Vindfruen-scenen, og enda mer enn på plate, blir det tydelig at dette dypest sett er avantgardistisk jazz.

Bandet blir en slags sikkerhetssone for Andrés lekne utfoldelse på fløytene, men det er samtidig hovedpersonen som gjør at det musikalske uttrykket blir virkelig originalt.

LES MER: Øya-aktuelle André 3000 blåser i fortiden

LES MER: Øyafestivalen onsdag: Kunsten å imitere

Unik, improvisert musikkopplevelse

Jeg tipper at det var flere enn meg som – til tross for at man har hørt en del på albumet – lurte på hvor mye av det vi fikk høre som var improvisert.

Svaret kom etter en halvtimes uavbrutt spill, der André 3000 også tok seg tid til å introdusere bandet: «We’re completely making it up», der bandet lot seg inspirere både av hverandre og stemningen blant publikum underveis.

Publikum var for øvrig veloppdragne og oppmerksomme foran scenen, og det er ingen tvil om at en vesentlig årsak er André 3000 selv.

Hans tilstedeværelse er spesiell enten han rapper eller trakterer fløyter – under konserten relativt nøkternt kledd i lys snekkerbukse, blå lue og solbriller.

Det foregikk sømløse, men hyppige bytter av blåseinstrumenter under konserten, som vekte assosiasjoner til alt fra norske budeier til gammel, søramerikansk vegetasjon.

På et tidspunkt kunne Andrés fløytespill minne om Jan Garbarek på bursdagsfløyte – og det var flott!

Etter «pausen» med introduksjonen av bandet sto André enda mer frem, med en dvelende solo bestående av korte lyder over et suggererende lydteppe fra bandet.

I en periode hørtes det hele nesten ut som en form for akustisk, eksperimentell house, og variasjonen og repetisjonene under konserten var i det hele tatt meget godt balansert.

Derfor var det litt synd at bandet måtte forlate scenen etter tilmålt tid på 50 minutter, på et tidspunkt der publikum virkelig begynte å komme inn i musikken. Men en tilfredsstillelse der man samtidig er sulten på mer, er vel egentlig en tilstand perfekt på en musikkfestival.

Karakter:

8 / 10

André 3000, Vindfruen, Øyafestivalen torsdag

LES OGSÅ: Charli XCX’ Brat summer fortsetter med Billie Eilish i gaffeltruck: Se musikkvideoen her

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka