Anmeldelse Baksaas + Høyer: I technopoesiens neonjungel

Dunkende techno og skarp, vittig slampoesi i skjønn forening, når Bendik Baksaas og Fredrik Høyer tar oss med på en kaotisk og spennende reise.

7/10

Konsert: Baksaas + Høyer

Parkteatret, Oslo, 12.03.22

Som techno-DJ er Bendik Baksaas en kjent skikkelse med intrikate, basstunge låter som får deg ut på dansegulvet og holder deg der. Fredrik Høyers «quick on his feet»-approach til slampoesi med dype ordspill, fortellerevne og tilstedeværelse har gjort seg bemerket på Nobelskonsert, i skuespill og på scener landet rundt. Sammen er de en interessant duo som utfyller og utfordrer hverandre musikalsk.

I påvente av albumslipp for skiva Hortensia! Lenge sia!, får vi muligheten til å se duoen framføre materialet herfra live for første gang.

En hypnotiserende technobeat vokser i takt med lysets senking. Når beaten har svulmet opp nok, er de to på plass, og ruller i gang sistesingelen 1111, et «anthem» om at alt er kjærlighet. Baksaas starter en trend som vil gjentas gjennom konserten – å være en god sidekick som roper ut adlibs over Høyers ordtog.

LES OGSÅ: Anmeldele av Ary på Sentralen: Engelen i Marmorkuben

Slanger av LED-lys henger ned fra taket og omkranser duoen på scenen som en neon-jungel. Dette danner en spennende visuell speiling av det systematiske kaoset som utspiller seg fra musikken: Fint å se på, vanskelig å forstå, lett å beundre.

Låta med tittelen 8-8, som stammer fra en nedlagt butikk i Horten, blir litt rotete når det virker som de begge «krangler» om oppmerksomheten. Men de finner balanse og en tydeligere struktur utover i settet, også når de begge sampler beats og vokal. Høyers lek med egne vokalsamples er spesielt interessant, ettersom det gir han mer kontroll over eget uttrykk.

LES OGSÅ: Med Smerz til et nytt univers

Jordnær techno

Duoen har en naturlig kjemi, og det gjør dem både jordnære og morsomme, også når de tar seg tid til å prate mellom låtene. Baksaas og Høyer har også med seg sin produsent på det kommende albumet, nemlig Doglover95, som leverer et introspektivt sett med vers på låta I egen by.

Et av konsertens høydepunkter, Hør, som på plate er en energibombe av en låt, krever publikums deltakelse, som må rope «Hør! Hør!» på refrengene. Låta Ålreit er mer nedtonet, men samtidig hypnotiserende, og lyder nesten som en lydinstallasjon – flankert av de fargerike lysrørene henslengt fra taket.

Et nytt høydepunkt er coverne av blant annet Odd Børretzen, som låta Utenatt. Høyer fremfører denne med godt driv. Når han i tillegg leverer Fortellinga, en historie om gambling, kjærlighetssorg og problemer med kollegaer, begynner grensene mellom improvisert spoken word, historiefortelling og rein kunst, å viskes ut. Generelt er Høyer best når han er i fokus, mens Baksaas’ suggerende lydbilde får omringe hans ord. 

LES OGSÅ: Den kjedelige A4-jobben har blitt TV-serie og den er faktisk ikke så verst

På låta &  er vi over i ren techno. Høyer er tilbake på sampleren som fungerer svært bra live og er en fin bro til kveldens andre gjesteartist: Marianna Sangita Angeletaki Røe fra jazzbandet Broen, på backingvokal. Det er en god energi mellom de tre på scenen, og Røes flytende vokal skaper god dynamikk med Høyers raske leveringer på Salaam.

Publikumsfrieriene blir ikke mer grandiose enn Høyers fire minutter lange fremføring om lysende publikummere som brenner. I hetens navn geleides vi til kveldens siste (ordinære) nummer: Ra, der alle kveldens gjester er på scenen. Stemninga vitner om at det har vært noen trivelige stunder i studio i forkant. Og på humoristisk vis påpekes denne konsert-gimmicken der man forlater scenen, bare for å returnere til ekstranummeret – noe de selvsagt også gjør.

På sitt mest samstemte skaper Høyers betraktninger, ikledd Baksaas’ lydunivers, en nysgjerrig og uforventet synergi. Duoens evne til å selv gi slipp på kontrollen – og samtidig ikke – er fascinerende, den litt lange konserten til tross.