Anmeldelse Barry S3: Mørkere, morsommere og bedre

Det er nesten absurd hvordan Barry holder seg sammen ved å spille på blytung tematikk og slapstick.

8/10

Barry, sesong 3, serieskapere: Bill Hader og Alec Berg

Det er en av samtidas mørkeste komiserier – eller morsomste dramaserier – i sin sømløse veksling mellom slapstick-komedie og spenning. Noen ganger i en og samme scene, som når Barry er på vei for å drepe en fyr, men ender i en verbal krangel med sin oppdragsgiver No Hank (Anthony Carrigan) om en DHL-leveranse til personen som skal tas av dage. 

Etter tre år med venting er endelig hovedrolleinnehaver og serieskaper Bill Hader og Alec Berg (Silicon Valley) tilbake med nok et kapittel om leiemorderen Barry Berkman som prøver å forlate sitt gamle liv, til fordel for et liv som skuespiller i Los Angeles. 

Barry kan beskrives som en omvendt Breaking Bad med en hovedperson som forsøker å løsrive seg fra sitt dårlige handlingsmønster, og ikke minst en fortid med depresjon, organisert kriminalitet og ekstremt dårlige vennskap. Det er litt fra to forskjellige verdener som smeltes sammen, uten at Barry på noen måte fremstår som noen kopi av Coen-brødrenes univers og stilisme.

Beviset ser vi ikke minst i årets sesong, når Hader og Co tar serien til nye høyder, uredde for å stille ubehagelige spørsmål eller spille på vårt iboende ubehag.

Fascinerende trøbbel

Foruten sosiopatiske trekk, kan en nesten sammenligne Barry Berkman med Walter White. Det er ikke mye moral igjen i Berkman, men det har vært en fascinerende karakterstudie til nå. De første sesongene har kretset rundt spørsmålet om hvorvidt vold er del av hans identitet, og om det var noe mulighet for ham å komme seg vekk fra volden. De voldelige tendensene han har forsøkt å holde separat fra sitt mer normale liv blir vanskeligere å holde adskilt.

Med den eksplosive slutten på sesong to i mente, er det utvilsomt mye å spille videre på. Ikke bare ønsker Barry å se Fuches (Stephen Root) betale for kidnappningen av hans skuespillerlærer Gene (Henry Winkler). Også avsløringen av at Barry drepte kjæresten til Gene da hun kom på sporet av leiemorderens hemmelige liv, henger tungt over denne sesongen. Med den avsløringen er det heller ingen tvil om at det fundamentale forholdet i serien mellom Barry og Gene er ødelagt for all fremtid.

Barry har nå mistet både fokus og ambisjoner. Hans dager består stort sett av å sitte på sofaen til kjæresten Sally (Sarah Goldberg) og spille videospill som en apatisk potet, mens han tar et dårlig oppdrag i ny og ne gjennom en shabby nettside. Plutselig får han det for seg at han trenger tilgivelse fra Gene, men sosiopat som han er, klarer han ikke å forstå at det er visse ting som ikke kan tilgis.

Slik stilles det spørsmål rundt verdien av ufortjent tilgivelse, og ikke minst om man rett og slett kan tvinge tilgivelse ut av noen.

Det legges mye vekt på hvordan karakterene i serien «spiller» mot hverandre. Det lekes med baktanker, og hvordan de bruker et form for skuespill fordi de er redde for å vise sitt sanne seg gjennom å takle både anger, tilgivelse og traumer. Enten det er Gene som plutselig vil gjøre opp for sine dårlige handlinger mot folk både i samtid og fortid, Sally sin opplevelse av suksess i Hollywood som kan få fram traumene hennes, eller No Hank sitt forsøk på å leve normalt med et komplisert kjærlighetsforhold til en annen mann fra en rivaliserende gjeng. Hovedpersonen selv har løst alle problemer med kuler, fremfor å takle en konfrontasjon som et vanlig voksent menneske. Det er latterlig hvor store vrangforestillingene hans er i forsøket på å oppnå tilgivelsen han trenger.  

Saftig satire

Heldigvis blir ikke serien oppslukt av mørket, for den finner en perfekt balanse mellom dette, action og komedie. Med Sally involvert i TV-produksjon, finner serien passende måter å også bringe inn noe saftig Hollywood-satire om alt fra TV-sjefer, til tilbakemeldinger på nettsteder som RottenTomatoes, men det er også mye humor i noe så surrealistisk som en teknisk kundesupport for en faktisk detonerbar bombe. 

Det er nesten absurd hvordan Barry holder seg sammen ved å spille på blytung tematikk og slapstick. Alt dette i en sesong som også klarer å levere på en lengre actionsekvens i sin sjette episode, minst like oppfinnsom som action-høydepunktet i sesong 2 Ronny/Lily, som utviste et solid filmatisk kameraarbeid med teknisk imponerende prestasjon.

Denne serien har utvilsomt gjort seg fortjent til et større publikum, og sesong tre er den udiskutabelt beste sesongen serien har produsert til nå.

Sesong 3 av Barry har premiere 25. Mai på HBO Max. Anmeldelsen er basert på de første seks episodene av sesongen.