Årets beste låter 2024
Dette er enkelsporene som tente oss i året som gikk.
Det er klin umulig å skulle kåre hva som kvalifiserer som «desidert best» når det kommer til kulturuttrykk. Og spesielt når det kommer til musikk, med et så uendelig stort utvalg, og så ulike parametere å måle kvalitet etter.
Vi har likevel prøvd å gjøre et utvalg av låter som på en eller annen måte har stått seg ut, og/eller som vi mener burde fått mer oppmerksomhet i året som gikk.
Dette er enkeltsporene i år som har vært mest danseinviterende, mest rørende og oppriktige, mest fengende, best skrevet og/eller produksjoner med størst sprengkraft:
Kehlani – After Hours
Kehlani Ashley Parrish’ setter virkelig inn høygiret og sampler (lik Tungtvann) jamaikanske Cordel «Scatta» Burrells Coolie Dance Rhythm på en forseggjort og feststemt rnb-låt som nikker til 00-tallet. Samtidig skaper Kehlani sin egen melodi gjennom sin sterke vokal, uten å surfe for mye på Scatta sin klassiker.
At Kehlani har vært opptatt av å skape et mer positivt og optimistisk uttrykk enn sine foregående album, høres, og den gjennomborende energien smitter. Det er så en fornemmer en liten iling i magen i takt med en spenningen som brer seg i et atmosfærisk klubblokale.
– Ida Madsen Hestman
Central Cee + Raye – Moi
2024 var året Central Cee fikk trolig mest oppmerksomhet for låtsamarbeidet med Ice Spice (av andre grunner enn låtas musikalske kvaliteter) mens Band4Band med Lil Baby er sporet med utvilsomt best snurr på Youtube (178 millioner avspillinger i lesende stund).
En mindre omtalt låt som burde få mer oppmerksomhet, er Moi. Her forenes raptalentet fra London med den store stemmen Raye.
Den fengende hiten mikser Rayes fjetrende vokal med Central Cees harde rags to riches-vers om kjapp økonomisk vekst og shoppingtur til Paris, der skamløs, forbrukshungrig livsstil legitimeres av fattig fortid og outsider-moral: «I was a good boy ’til I started sinnin’/ Car full of bud, park the habad/ They can’t even judge ’cause I came from the mud». Før han så spør: hva ville vi gjort i samme situasjon?
– Ida Madsen Hestman
Mk.gee – I Want
Hele Two Star & The Dream Police-albumet føles som et nikk tilbake til 80-tallets mer mørke og melankolske pop, fortolket på en drømmende, surrealistisk måte.
Aller høyest troner I Want med sine klangfylte elektriske gitarakkorder, snurrende saksofon og forvrengte synther. Et lite stykke popmagi og beviset på at det eviggrønne 80-tallet stadig fortolkes på interessante måter.
– Sondre Åkervik
Tyla + Skillibeng + Gunna – Jump
Johannesburgeren Tyla Laura Seethal tar med sin smidige rnb-vokal inn og har coina termen popiano – altså et uttrykk vevd ut av pop og amapiano.
Med sitt selvtitulerte debutalbum fortsetter hun på en bølge av hit-materiale på rekke og rad.
Bangeren Jump med Skillibeng og Gunna er skreddersydd til å kle særpreget og kontrastene i vokalspennet de tre imellom, mens de glir over en breial og atmosfærisk beat med romslig bruk av perkussive variasjoner.
Det er utvilsomt noe med arrangementes dandering, originale detaljer, så som koringa her, trykk og timing, som også gjør at produksjonen står seg ut. Men det er det flere på dette albumet som gjør.
– Ida Madsen Hestman
Uld – Fra en annen virkelighet
I Ulds hender er det som om Hofmos tekst, Fra en annen virkelighet, får en helt egen oppriktighet og kraft i hvordan vokalist Une Lorentze Onarheim artikulerer orda. Hun drar de ut med stor inderlighet og søken i stemmen.
Det er så håra reiser seg på ryggen når hun synger med stor lengsel på refrenget: «Det еr vel virkelighet/ Dеt er vel virkelighet nok for dine øyne/ Men jeg er på den andre siden/ Hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning».
– Ida Madsen Hestman
Les anmeldelsen av Ep-en her.
Jpegmafia – Sin miedo
Eksploderende-hode-emoji!
Å kalle hiphopens største eksentriker en håndfull blir det samme som å kalle en helstekt pattegris en munnfull, og selv om vi aldri klarer å spå hvor denne haren skal hoppe, var det ingen som forutså Sin Miedo.
Et beist av en låt, en liten symfoni i seg selv, et perfekt destillert heksebrygg, komplett galskap, ord blir fattige. Klubbmusikk, industrielle elementer, hylende heavy-gitarer, og Mr. Mixx fra 2 Live Crew som skriker «Big Booty Hoes», mens JPEG selv kjører mildt sagt konfronterende bars over et bakteppe som ALDRI står i ro. Geni!
– Jørgen Nordeng
Doechii – Catfish
Med årets mixtape Alligator Bites Never Heal, markerer Doechii seg som et av årets mest spennende rap-artister.
Hun legger seg hardt på beaten med mengder attitude og flow over en dypt tiltrekkende bassladd produksjon som gir samtidige nikk til Busta Rhymes, og mye rom for muskalsk smidighet, noe som Doechii demonstrerer til gangs er hennes styrke.
– Ida Madsen Hestman
Kneecap ft. Grian Chatten – Better Way To Live
Medlemmer fra Irlands to mest spennende musikkprosjekter kommer sammen på denne herlige saken om kunsten å ikke gripe dagen – og rusmidlenes virkelighetsfluktrute.
Better Way To Live har et lurt og herlig tiltrekkende bassdominert driv som fenger fra start og holder grepet. Grian Chatten og Kneecaps Mo Chara og Móglái Bap, har en pen vokal-utveksling, på henholdsvis engelsk og irsk, som feeder på hverandre, før et veldig allsang-vennlig refreng tiltar.
Dette er noe vi selvsagt håper å få se live til sommern, da det blir irsk fest i Tøyenparken når både Fontaines D.C. og Kneecap spiller på Øya samme augustdag i 2025.
– Ida Madsen Hestman
Fontaines D.C. og Kneecap spiller på Øyafestivalen i 2025.
Kendrick Lamar – Squabble Up
Squabble Up er et av flere resultater fra årets plate, GNX, der Kendrick Lamar bare surfer videre på energien fra Drake-konflikten og Not Like Us.
Squabble Up er en av flere spor på albumet som står i direkte relasjon til hyphy-musikken fra Bay Area, med rumlende bass og suggererende energi. Vokalen flyter lekent og presist over beaten, flow og stemmebruk står sentralt over den minimalistiske beaten, som er detaljorientert til fingerspissene.
– Sveinung Wålengen
Lola Young – Messy
Vi kunne trukket frem Chappelle Roan, men det er mer interessant å snakke om Lola Young!
Den Londonske dama stiller med en fresk, freidig og i det hele tatt særegen stil, som også gjelder det soniske: En kul, balansert og sjelfull røst, med popteft og begge beina godt planta på bakken. Det kritikerroste albumet This Wasn’t Meant For You Anyway kom tidligere i sommer, med låta Messy som en slags hovedsingel.
Jo mer man lytter til den rå teksten på Messy, jo sterkere blir den. Det som startert som noe søtt og laidback, utvikler seg til en stadig mer pasjonsfyllt klagesang som sjonglerer mellom smerte, nerve, passiv aggressivitet og sort humor. En låt som vokser på deg.
– Ida Madsen Hestman
Artemas – I Always kinda knew you’d be the death of me
24-årige britisk-kypriotiske Artemas Diamandis har bare utgitt musikk siden slutten av 2020, men har tidlig markert seg med sitt distinkte darkwave-uttrykk, gått viralt på TikTok og toppet hitlister før albumet Yustyna, kom til verden i år. med flere fengslende produksjoner som står i spagat mellom post-punk, goth og synthpop, og spor som dessuten nikker til Tame Impala.
I Always Kinda knew You’d Be The Death Of Me napper oss ut av verden, og tar oss tilbake til en annen tid med sine emo tekster og forvrengt vokal over et stemningladd møte mellom dramatiske, nostalgiladde synther og vibrerende bass.
– Ida Madsen Hestman
Vi så en sterk live-levering av Artemas i sommer på Way Out West.
Charli XCX – Girl, So Confusing (med og uten Lorde)
2024 er uten tvil det året Charli XCX virkelig fant formelen og fargen.
Et av mange spor å trekke fram fra Brat-albumet, er Girl, so confusing. Ikke bare er den så magnetisk fengende at selveste Kyle MacLachlan har blitt trollbundet til å lage egen video.
Den sofistikerte låtskrivingen er det bare å spisse ørene for, med en tonalitet som oppleves både sarkastisk og instendig, om reelle (kvinnelige) erfaringer, og relasjoner med bismak.
Herlig og effektivt fortalt, med mengder av glimt i øyet. Vi lar låt og lyrikk tale for seg:
People say we’re alike
They say we’ve got the same hair
We talk about making music
But I don’t know if it’s honest
Can’t tell if you wanna see me
Falling over and failing
And you can’t tell what you’re feeling
I think I know how you feel
– Ida Madsen Hestman
Mach-Hommy – Politickle
Mange har trukket frem tittelsporet #Richaxxhaitian, samarbeidet med Kaytranada og 03 Greedo, fra Mach-Hommys kritikerroste album – som også er å finne på vår liste over årets beste album.
Men her er det mye annet gull! Som Sur Le Pont d’Avignon, men ikke minst Politickle – som får selv en skrikende vuvuzela til å høres pen ut.
Sporet er overrumplende, idet et ekko vibrerer seg inn i brystet på deg, før du er fanget i miksen av en obskur og harmonerende sample av den estlandske komponisten Rein Rannap fra 1974, enerverende trommer og piano.
Mach-Hommy selv rapper med en sånn musikalitet, tilstedeværelse og kraft, at alt det det er umulig å ikke la seg fenge. Dessuten har han fått med seg Drea D’Nur sin en sjelfylte vokalprestasjon, før sporet bestemmer seg for å slår over i soul og tangenter, og blir noe helt annet. Et av årets mest spennende spor, fra et av årets mest fremoverlente og mysitske musikalske stemmer.
– Ida Madsen Hestman
Sabrina Carpenter – Please Please Please
Sabrina Carpenter nailer sarkastiske tekster i samband med forførerisk og kontrastfylt pinup-estetikk, vakker røst og en catchy produksjon som får pop-pulsen opp.
Lyrikken flipper hverdags-tristesse over i treffende komikk: «Don’t bring me to tears when I just did my makeup so nice/ Heartbreak is one thing, my ego’s another/ I beg you, don’t embarrass me, motherfucker».
Mer mer mer, please please please.
– Ida Madsen Hestman
Mustafa – Gaza Is Calling / Name of God
Mustafa, eller også Mustafa the Poet, og medlem av hiphop-kollektivet Halal Gang, er multitalentet og vidunderbarnet som fikk anerkjennelse for sin poesi og spoken word allerede som 12-åring, og hatt en imponerende karrierevekst siden.
Sårbarheten som bor i folk-sjangeren utnytter Mustafa til å skape et tiltalende univers og ekspanderende rom for grubling og forsoning på Name of God. Et spor som søker validering av ting som de er, med et åpent sinn, og en røst hvis sensibilitet og særpreg gir ståpels.
Likledes behandles og erkjennes vonde og såre minner på Gaza Is Calling: «And we grew up on a street/ where every war meets/ all our living rooms were aflame/ but you led the way/ how to hold it all & take the day», syngerhan på Gaza Is Calling.
Det er før låta gjør en slags helmomvending og løsner helt ut i breakbeat-aktig utfall. Uforutsigbart – og samtidig så selvfølgelig, som om det er for å understreke et indre kaos, eller er det en annen måte å peke på verdenssituasjonen?
– Ida Madsen Hestman
Fontaines D.C. – Starburster / In The Modern World
Det er klin umulig å velge seg bare én låt fra et av årets mest fengslende rock-album fra den irske kvintetten.
Har du hørt noen synge «It may feel bad» på en mer behagelig måte?
Grian Chattens vokal er så særegen og rå at det lyder steinbra uansett hva han gjør. Han får selv tilfeldige setninger uten betydning til å kjennes så betydningfullt, så som når han synger «In the modern world» på repeat som lengtende utrop fylt av melankoli, på en låt som virker voldsomt inspirert av Lana Del Rey (!). Så mindfuck, og samtidig veldig kledelig.
Starburster på sin side, henter inspirasjon fra punk til pop til nu metal og hiphop, i et lydbilde som er eksperimentelt og tilgjengelig, sært og stort. Samtidig gis en og to fingre til begrensende ideer om hva som er høy og lav kultur.
– Ida Madsen Hestman
Kendrick Lamar – Not Like Us
Låta som tippet vannglasset i den store beefen, der Lamars behov for å sementere Drakes kolonisering av og dårlige innflytelse på hiphop-kulturen kommer til uttrykk.
Som del av retorikken rundt dette, i en kombinert splitt-og-hersk– og oss-mot-dem-form, glir Kendrick inn i en rolle som samlende frontfigur på vegne av hele California.
Not Like Us er en skikkelig vestkyst-rapbanger, der DJ Mustards sprettrumpe-beat har blitt et serveringsfat for Kendricks drepende Drake-analyser.
– Sveinung Wålengen
Musikkanmeldere som har vært med og stemt på årets låter er: Sveinung Wålengen, Jørgen Nordeng, Endre Dalen, Sondre Åkervik og Ida Madsen Hestman.
Hør hele spillelista her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ:
1 thought on “Årets beste låter 2024”
Comments are closed.