Årets beste nordiske kortfilmer 2024
Mellommenneskelige relasjoner, pappa-issues, mental helse og mørk humor preger kortfilmene vi har trukket frem fra året som gikk.
Dette er årets beste nordiske kortfilmer, i tilfeldig rekkefølge:
Smerteterskel
Regi/ Manus: Marianne Ulrichsen
Marianne Ulrichsens kortfilmer handler ofte om unge jenter, og skildres med nærhet, nyanserikdom og et poetisk visuelt uttrykk som kan føre tankene til Andrea Arnold.
Smerteterskel forteller om den tolv år gamle bryteren Vilja, som må konfrontere vanskelige følelser i møte med foreldrenes samlivsbrudd – også fysisk i form av den kommende, eldre stesøsteren Thea, som er stjerne i bryteklubben.
Det er et både subtilt og forbilledlig presist fortalt drama, og ble vel fortjent nominert til Amanda for beste kortfilm.
– Aleksander Huser
Smerteterskel vant Young Nordic Award på Nordisk Panorama og prisen for beste norske kortfilm på Barnefilmfestivalen i Kristiansand, og fikk hederlig omtale av Filmkritikerjuryen på Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Farmand
Regi/ Manus: Jakob Korsholm Borum (VIA Film & Transmedia)
Pappa blir glad når sønnen kommer hjem på besøk. Men sønnen vil gjerne ut igjen så snart han har kommet i hus.
Det betraktende fotoet skildrer en tydelig avstand mellom far og sønn som aldri blir for påtatt, men oppleves naturlig – enten den vises fysisk, fra et blikk inne som ser ut mellom vegger og vinduer, eller det visualiseres gjennom en aktivitet som viser spriket i kondisjon, eller via en fysisk gjenstand.
En ødelagt motosag kan leses som et bilde på noe som ikke helt funker, noe pappa kanskje vil snakke om, men aldri får tid til. Noe som kanskje er alvorlig.
Vinden blåser i bakgrunnen og bruser i blandene. Landskapet og vegetasjonen som omgir pappas hus er idyllisk. Men hekken hans skaper også en avstand og en ensomhet. Få ord er nødvendige. Bildene taler for seg.
Med enkle visuelle grep og en lavmælt melankoli, vieer Farmand hvordan kommunikasjon og nærhet kan være noe av det vanskeligste å mestre for noen av oss.
– Ida Madsen Hestman
Se filmen i sin helhet her:
Velkommen hjem
Regi: Amanda Nalbant Nordpoll / Manus: Kamilla Fausa
En tradisjonell setting sprites opp med frekke «morsomheter» og ubehagelige fordommer. Med interessante og vågale regi- og filmgrep, og et godt skrevet manus, utfordres den norske rausheten rundt det pent dekkede middagsbordet, før en artig twist snur alt på hodet.
Det er en god cast av etablerte skuespillere, og Jonas Strand Gravli med sin artige ansiktsmimikk glir rett inn i rollen som Olaf junior.
Det spilles vittig på kroppslig og språklig kommunikasjon og referanser — og mangelen på disse, mens familiære dysfunksjonaliteter kommer stadig mer til syne.
– Ida Madsen Hestman
Filmen hadde premiere på Vega Kino i august 2023, men var påmeldt kortfilmkonkurranse i 2024, og vant juryprisen under Bergen Internasjonale Filmfestival her TBA-redaktør Ida Madsen Hestman satt i juryen, samt hederlig omtale under Amandus Blikkfang.
Kanskje det var elefanter
Regi/ Manus: Torill Kove
Den Montreal-baserte norske animasjonsfilmskaperen Torill Kove forteller en selvbiografisk historie fra da familien hennes bodde i Nairobi på 70-tallet.
Filmen preges av Koves lett gjenkjennelige stil og finstemte kombinasjon av humor, varme og subtil sårhet, i det som ikke bare kanskje har blitt en av hennes sterkeste kortfilmer.
Kanskje det var elefanter er kortlistet til Oscar for beste animerte kortfilm. Kove har tidligere vunnet Oscar i samme kategori for Den danske dikteren i 2007, og ytterligere to av animasjonskortfilmene hennes har vært nominert. Fingre krysses for at det vanker en ny nominasjon i januar – og en ny statuett under Oscar-utdelingen i begynnelsen av mars.
– Aleksander Huser
Pappas Poppy
Regi/ Manus: Johanne Wilbrink (OsloMet)
Farskomplekser og fitte: Gjennom effektive fortellergrep, der dagboknotater møter montasjen, gjennom raske klipp av det som virker å være et rikt bildearkiv, beretter Johanne Wilbrink om noe personlig og sårbart, med noen doser sort humor.
Wilbrink gjør det personlige allment, ved å spille på tabuer og smått destruktive momenter, som handler om et mønster knyttet til selvoppfattelse, og hvor dette kan komme fra, hva og hvem som skaper ideene om hvordan man skal være.
Nærmere bestemt handler det om en selvbevissthet og ambivalens omkring konstruerte forventninger til jenter, enten de er barn eller voksne, og hvordan de former oss gjennom livet.
Det er store temaer, men Wilbrinks audiovisuelle hjernebank mestrer det, fordi hun henter utgangspunkt i seg selv og stoler på egne subjektive erfaringer og perspektiver.
Pappas poppy er et lite selvportrett med sterkt driv og stor slagkraft som resonnerer og fenger.
– Ida Madsen Hestman og Aleksander Huser
Filmen fikk hederlig omtale i kategorien beste dokumentar, og hederlig omtale av ungdomsjuryen under årets utgave av Amandus Blikkfang.
Sivil ulydighet CT#2
Regi/ manus: Thomas Østbye
Sivil ulydighet CT#2 er andre film i regissør Thomas A. Østbyes dokumentartrilogi om aktivistisk motstand mot Norges klimapolitikk.
Filmen skildrer Extinction Rebellions aksjon mot oljetransport fra Sjursøya-terminalen i Oslo med observerende «flue på veggen»-tilnærming – og med filmskaperen deltakende i filmen når han selv arresteres under aksjonen.
Den 40 minutter lange dokumentaren omfatter også den påfølgende rettssaken mot aksjonistene, og denne delen er ikke mindre sterk eller opprørende.
Østbyes klimatrilogi er ikke bare nærgående, tankevekkende og viktig dokumentasjon av aktivisme, men også klimaaktivisme i seg selv.
– Aleksander Huser
Sivil ulydighet CT#2 ble vel fortjent belønnet med Amanda for beste kortfilm og Terje Vigen-prisen på Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Prosjekt pappa
Regi/ Manus: Camilla Stefanie Jämting (FIlmkunstskolen i Kabelvåg)
Prosjekt pappa er en personlig dokumentar, der filmskaper, feminist og kunstner Camilla Jämting forsøker å nærme seg sin pappa – en selvutnevnt sjekkeartist som driver Tinder-kurs for menn.
Denne halvtimes lange dokumentaren er både et humoristisk portrett av en ufrivillig komisk mannskikkelse og en sår skildring av en far og datter som tilsynelatende er diametrale motsetninger, men som kanskje ikke er helt forskjellige likevel.
Prosjekt pappa er også et skolefilmprosjekt, laget som del av Jämtings utdanning på Filmkunstskolen i Kabelvåg. Ikke desto mindre ble filmen nominert til Amanda for beste kortfilm.
– Aleksander Huser
Prosjekt pappa vant to priser på Kortfilmfestivalen i Grimstad – deriblant Filmkritikerprisen, med TBA-skribentene Ida Cathrine Holme Nielsen og Aleksander Huser i juryen.
Jeg følte at jeg måtte være her
Regi: Sara Selmer Moland / Manus: Tarjei Sandvik Moe (Den norske filmskolen)
Endelig lager noen en film om det forferdelige konseptet «begravelses-mingling»!
I tillegg gir det mildt sagt Laura Palmer-vibber av den døde, hvis det er lov å si? Dette er i hvert fall en film som leker seg med hva som er innafor og ikke – i begravelse.
For selv de døde har en persona og et image som skal ivaretas. Men når kan andre levende menneskers markering av de døde bli for grenseoverskrivende?
Filmen dveler rundt hva det vil si å holde en begravelse i den avdødes ånd. Og dét på en måte som er svært velskrevet og godt spilt, og der ny informasjon stadig rulles frem. Ja, det er nesten som et absurd kammerspill – på begravelsesfest!
Ja, du leste riktig, men festen skjer ikke uten mengder bekmørk humor som går på bekostning av de fleste involverte.
Jeg følte jeg måtte være her konfronterer oss med hvor egosentriske og hensynsløse vi kan bli, selv når det er snakk om noen som er døde, og blir tidvis ubehagelig. Dialogen er svært troverdig, til tross for alt det spinnville som skjer.
Filmen evner også å fremkalle tårer i øyekroken, og gjør dessuten en uventet men varm hyllest til Marius Müller og hans klassiker Den du veit.
– Ida Madsen Hestman
Jeg følte jeg måtte være her vant en velfortjent pris for beste manus, skrevet av Tarjei Sandvik Moe under Amandus Blikkfang tidligere i høst.
Se filmen i sin helhet her:
Utvelgelsen av lista over årets beste nordiske kortfilmer har bestått av: Aleksander Huser, Ida Cathrine Holme Nielsen og Ida Madsen Hestman.
Utvalget baserer seg på kortfilmprogrammene til Kortfilmfestivalen i Grimstad, Amandus Blikkfang i Lillehammer, Bergen Internasjonale Filmfestival, Movies on War i Elverum, kortfilmfestivalen i Oberhausen og Film fra Nord-programmet til Tromsø Internasjonale Filmfestival, samt European Film Awards.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
LES OGSÅ:
Overvekt av kvinnelige regissører på norsk kortfilmfestival
Prosjekt pappa stakk av med to priser, Gullstolen til Homage au pair under Kortfilmfestivalen
1 thought on “Årets beste nordiske kortfilmer 2024”
Comments are closed.