Mener unge ikke finner godt relevant medieinnhold på norsk

Norske barn og unge går for mest engelskspråklig innhold på sosiale medier og når de ser audiovisuelle medier. Det kan blir et problem, mener Språkrådet.

Engelsk er språket flest barn og unge bruker mest når de er på sosiale medier, og når de ser på audiovisuelle medier, som film og tv.

Det kommer frem i Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024. Her har Medietilsynet kartlagt mediehverdagen for barn og unge fra 9 til 18 år.

Samtidig viser undersøkelsen at norsk er det språket som blir mest brukt når de unge leser, ser eller hører på nyheter:

– Tallene viser at de unge velger norskspråklig innhold når det er relevant og tilgjengelig, slik som nyheter på nett, radio og tv. Men i dataspill og på sosiale medier dominerer engelsken, og det er vanskelig å finne fram til det gode innholdet på norsk, siser Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

– Norsk fungerer ikke i en moderne verden

Undersøkelsen viser at det er flere som i hovedsak bruker engelsk i 2024 enn i 2020 og 2022 totalt, på tvers av ulike medieaktiviteter.

Unntaket er når barn og unge ser på film, serier eller andre tv-programmer, der litt flere svarer at de velger norsk i år enn tidligere år.

Engelsk er dog fremdeles det mest brukte språket også i denne kategorien.

– Å lære flere språk er bra, men det oppstår et problem når engelsk innhold blir for dominerende, mener Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

– Dersom norsk bare blir brukt i bøker og aviser, mens engelsk dominerer i sosiale medier, dataspill og på andre digitale flater, erfarer barn og unge at norsk ikke fungerer i en moderne verden.

Viktig hvilket språk som brukes på fritiden

Undersøkelsen viser også at gutter bruker engelsk i større grad enn jenter både når de konsumerer nyheter og bruker sosiale medier og andre audiovisuelle nettmedier. Når det gjelder film og tv er det ingen kjønnssforskjeller.

Man ser også at bruken av engelsk øker med alderen når unge ser på film og tv, og når det konsumeres nyheter.

Bruken av engelsk går derimot ned med alderen når ungdom spiller dataspill eller ser på YouTube.

De to direktørene i Medietilsynet og Språkrådet er enge om at det er viktig å mestre språket for å delta i samfunnsdebatten:

– Dersom man ikke mestrer det samfunnsbærende språket, er veien til ytringsfrihet lengre, og det blir noen som tar avgjørelder på vegner av andre, mener Velsand.

– Vi vet at leseferdighetene går nedover, og at både barn og voksne bruker mindre tid på å lese. Da blir det desto viktigere å være oppmerksomme på hvilket språk ungene møter og bruker på fritiden, avslutter Wetås.

Les om undersøkelsen her.

LES OGSÅ:

Wicked: Musikalparodi og historisk motebingo 

Irsk fest i Tøyenparken: Kneecap, The Mary Wallopers og Fontaines D.C. til Øya

Østkanten på film og tv har stort sett vært trist og skummel siden Lasse og Geir

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka