Den afrikanske klubbsjangeren har fått feste i Europa: – Musikk fra gata
Vi møtte verdens første og eneste kvinnelige singeli-dj.
– Singeli er musikk fra gata. Noen kommer opp med en beat, setter den i loop og skaper noe umiddelbart. Det er musikk som ikke er laget på forhånd, men som skapes her og nå, i møte med de som lytter og er tilstede, forteller Asher Tajiri, aka Queen Asher.
Hun er den første kvinnelige djen innen singeli, og opptrer med moren sin, Rehema Tajiri.
Vi snublet over duoen i forbindelse med en spillejobb under Roskildefestivalen, like etter deres gig på Primavera i Madrid, milevis fra hjemkontinentet. I Europa har sjangeren, eller bevegelsen, fått fart på dansefoten. Queen Asher og Rehema Tajiri har turnert mye i høst.
LES OGSÅ: Dizzee Rascal på John Dee: Intim russefest for de voksne
LES OGSÅ: UK Garage møter 2-step, Løkka-rap, Sørafrikansk popiano og Lulesamisk synthpop: Dette hører vi på nå
Fra arbeiderklassen
Singeli har sitt episenter i Tanzanias hovedstad, Dar Es Salaam, født ut av arbeiderklassebydelene Tandale og Manzese. Her har det blitt mainstream, kunne The Guardian melde allerede i 2018.
Den energiske musikken, består typisk av footwork, sørafrikansk house, frenetiske samples og elektronika med høyt tempo, i blenderen med tanzanisiske tradisjonelle uttrykk. Ulikt andre tidligere populære lyduttrykk fra Tanzania, har singeli absorbert folkespråk som taraab, vanga, segene, sebene og mchiriku – samtidig med sørafrikansk kwaito og rap.
At den mangfoldige sjangeren har fått et solid grep om danseglade mennesker rundt om i verden, er takket være studioet Sisso Records og det fremadstormende østafrikanske labelet Nyege Nyege.
Det er et ugandisk label og management med egen festival som promoterer elektronisk undergrunnsmusikk av selvlærte afrikanske artister, og skaper broer og introduserer kulturen for andre markeder, så som Europa.
LES OGSÅ: Hvordan påvirker Tiktok fremtidens musikk? Svaret ligger kanskje i Nigerias cruise beat
Skjerpa i øyeblikket
Asher Tajiri ble selv introdusert til dj-ing gjennom en Nyege Nyege-gig. Der ble hun oppfordret til å prøve seg. Siden hun begynte, har hun og moren fått stadig flere spillejobber.
– Hva er det med singeli som gjør det tiltrekkende over hele verden, tror du?
– Jeg tror det handler om at singeli er laget for å få folk til å vibe med uttrykket. Det er en musikkform som gjerne går i 180 til 300 beats per minute, så det går veldig fort. Det er mange instrumenter lagt på og inn i musikken. Det gir en annerledes energi, forteller Tajiri.
– Og man bruker hva som helst man kan finne på å bruke, det kan være en gitar, eller snare drum. Men alt lages på maskin. Du må gjøre alt veldig kjapt. Du må være veldig skjerpa i øyeblikket, reagere kjapt.
LES OGSÅ: Tungtvann inntar operaen med et stjernegalleri fra norsk hiphop – og Kringkastingsorkesteret
Lite damer
– Det er vanskelig å utøve singeli, men det er også styrkende. Å gjøre det live, er vanskelig. Derfor er det mest menn som er djs, mener hun.
– Damer i Tanzania utøver mer av andre sjangre, det går mest i afropop og amapiano og sånn. Det er også få kvinnelige singeli-vokalister.
Hun tror det rett og slett er en kjønnsfaktor knyttet til musikkens høye tempo og krav til tekniske ferdigheter.
– Jeg er stolt som kvinne som gjør dette, og det kjennes styrkende å være den eneste kvinnelige singeli-dj’en. Reisen min hit har vært utfordrende og tøff. Men motstand gjør deg sterkere. Og jeg ante ikke at så mange i Europa ville like denne musikken, selv om tekstene er på Swahili. Men når vi opptrer på europeiske festivaler opplever vi at energien er sterk.
Tekstene har en spesiell dramaturi. Singeli-sangene er typisk bygget opp som tre vers, forteller Tajiri:
– Det første verset handler gjerne om et problem eller utfordring. Det andre verset tar for seg en løsning på problemet, og så til slutt handler det bare om å danse.
– Noen vil for eksempel synge om et land der noe urolig skjer, eller en livsstil, eller det kan handle om arbeidsledighet og liknende. Men til slutt handler det alltid om å danse.
LES OGSÅ: Berlins technoscene offisielt lagt til Unescos kulturarv-liste
Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka
5 thoughts on “Den afrikanske klubbsjangeren har fått feste i Europa: – Musikk fra gata”