Den mest jordnære Star Wars-fortellingen til nå: Fem grunner til å se Andor

Andor forteller bakhistorien om Rogue One-karakteren Cassian Andor i det som er den kanskje mest voksne fortellingen i Star Wars-universet til nå.

*OBS: Spoilere fra Rogue One i teksten*

8 / 10

Andor (Serieskapere: Tony Gilroy)

Med den Oscar-nominerte filmskaperen Tony Gilroy (Michael Calyton) i spissen, går vi tilbake i en tid der imperiet fremdeles hadde kontrollen med den nye Star Wars-serien rundt Cassian Andor (Diego Luna) før Rogue One.

Serien fokuserer også på opptakten til opprøret mot imperiet og hvordan det startet. Dette er en epoke fylt med farer, bedrageri og intriger, og der vi vet hvor langt Cassian til slutt velger å gå for å bekjempe imperiet.

Så hvorfor er dette den mest modne, og kanskje også den beste Star Wars-serien så langt på TV? Her er fem grunner til hvorfor, basert på de første fire episodene:

1. Ingen Skywalkers eller jedis

Et av irritasjonsmomentene for en livslang Star Wars-fan, er å ikke se universet utvide seg. Fint med gjensyn med Obi-Wan Kenobi, Boba Fett, Leia Organa og Co, men universet trenger nye originale historier som Rogue One var. Å se en av karakterene herfra er mer interessant, framfor nok en historie om Skywalkerne.

Med en karakter som Cassian er det mye nytt å fortelle, om både bakgrunnen hans, og ikke minst motivasjonen for sin ofring mot slutten av Rogue One. Men Cassian er bare vår inngangsbillett til historien om starten på opprørsalliansen, anført av karakterer som Mon Mothma (Genevieve O’Reilly) og Luthen (Stellan Skarsgård) sentralt i handlingen.

2. Den mest jordnære Star Wars-historien til nå

I løpet av de første minuttene er hovedpersonen nødt til å ta liv, på en måte som skildrer kostnadene det er for ham rent menneskelig. Det setter tonen for serien som er mer som et sci-fi drama slik som The Expanse.

Vi får karakterer som har alt å tape i konflikten som Mothma, senatoren kjent fra tidligere Star Wars-filmer som ender opp med å starte opprørsalliansen, og karakterer som Syril (Kyle Soller) som har et sterkt ønske om å imponere sine overordnede i imperiet, selv om han holdes tilbake av regler og byråkrati. De realistiske omstendighetene er med på å skape en mer jordnær fortelling, en der også de som jobbet for imperiet oppleves som ekte, troverdige mennesker. 

LES OGSÅ: Endelig kommer kritikerroste The Bear på strømming i Norge

3. Fortelles uten hastverk

Star Wars og Marvel-seriene til Disney+ har i det siste gitt inntrykk å ha vært lagd under press og dårlig tid, og uten å la oss faktisk ta til oss det vi opplever.

Det er nesten så seriene har mark i rumpa, på den måten at karakterenes handlinger dikteres av plottet, som ikke har tid til å gjøre publikum noe videre kjent med sentrale karakterer før de dør.

Andor er annerledes: De første tre episodene gir oss rom til å puste skikkelig med magen. Vi blir mer kjent med Cassian og hans bakgrunn gjennom tilbakeblikk i disse første episodene. Det bidrar til å bygge opp universet og forme ideen om både hvem han er.

De første to episodene kan dog oppfattes som noe langdryge. Heldigvis bygger episodene opp til en belønning for tålmodigheten i tredje episode. Dette forklarer også hvorfor Disney velger å slippe alle de tre første episodene samtidig: Det er nemlig en ny lokasjon for hver tredje episode.

LES OGSÅ: Fem grunner til å skrike over Olsenbanden – Siste skrik!

4. Endelig ingen Tatoonie!

De fleste Star Wars-fans er nok møkklei planeten Tatooine nå, en ørkenplanet som har dukket opp i utallige Star Wars-filmer, og som i det siste har dominert mye av tiden i universet gjennom TV-seriene The Mandalorian, The Book of Boba Fett og ikke minst Obi-Wan Kenobi. Så her er en gladnyheten om at den glimrer med sitt fravær i Andor.

Dessuten oppleves Andor mye mer troverdig og ekte i skapelsen av sine verdener, i det at man nettopp har brukt ekte lokasjoner framfor StageCraft-teknologi. I de første episodene skiller vi blant annet mellom en planet som nærmest er en glorifisert skraphaug, imperiets planet Coruscant, dominert av skyskrapere, og en planet der serien får ta godt i bruk den engelske landsbygda.

5. Stellan fortsetter å regjere! 

Det er ingen tvil om at Diego Luna kler karakteren sin før han blir en organisert rebell, og der karakteren fungerer enda mer som en svindler og en som igler seg unna alle problemer. Men den kanskje mest fascinerende karakteren i historien kan vise seg å være Lutchen, spilt av Skarsgård.

Serien viser oss to sider av livet til karakteren, men velger ikke å tydeliggjøre motivasjonene hans i de første episodene.

Det er fristende å sammenligne med en viss Saul Goodman. Det blir gøy å se Gilroy og de andre leke seg videre i sandkassa – som inneholder langt mer enn sand – etter å ha overvært disse fire første episodene. 

Anodor har premiere 21. September på Disney+ med tre episoder, etterfulgt av en ny episode ukentlig etter. 

Hold deg oppdatert på det vi skriver om: Følg oss på Insta, Twittah og Fjasboka