Skurk med stil, afrofuturisme, acid techno, Sex Judas – og Zara Larsson blir «ugly»: Dette hører vi på nå
HHY&TKU (med danseren EXOCE). Foto: Francois Maxim
Musikken som snurrer i vår skalle.
Disse sporene har vi blant annet fylt spillelista med:
Selma French – Cold Coffee On The Shelf
Selma French følger opp den kritikerroste debutskiva Changes Like the Weather in the Mountain fra 2022, med No Sign of Rotten Leaves – et album om de mange paradoksene i livet – fra forhold til klima og kloden, til samfunnsmessige utforminger som folkemord på nyhetene, og vår dårlige evne til å vise handlekraft rundt noe vi bryr oss om.
Men også det paradoksale ved menneskelige relasjoner som plutselig, eller over tid kan gå fra å være intime og unike, til å bli så distanserte og merkelige at det kan være både vondt og latterlig.
Siste singel fra albumet, Cold Coffe On The Shelf, er et spor som beskriver en slags sinnstilstand preget av en relasjon som var, og som ikke lenger er, gjennom et grått, men vakkert og sensibelt lydblide.
«There was a time when you lifted me up», synger hun sårt og inderlig på det som utgjør albumets førstespor, som om vissheten av at dette nå bare er et minne smuldrer foran henne i lufta, mens lydbildet stadig søker å strekke seg utover og utforske rommet.
Med velvalgte ord får hun uttrykket mye med lite, og skaper flere bilder på en måte som umiddelbart er forståelige: «Stains on my face/ cold coffee on the shelf».
Hieroglyphic Being – I’m In A Strange Loop
Hieroglyphic Being, også kjent som Jamal Moss, har kommet med en helt uoversiktlig mengde plateutgivelser de siste tjue årene. Men etter 2023 har det vært stille.
Nå er den esoteriske acid techno-artisten endelig tilbake med Dance Music 4 Bad People via det norske labelet Smalltown Supersound.
Hieroglyphic Being er kanskje det nærmeste vi kommer Sun Ra i dagens musikalske samfunn, og ja, begge har utspring fra Chicago.
Og jammen spilte han ikke inn albumet We Are Not The First sammen med Marshall Allen og andre medlemmer av Sun Ra Arkestra tilbake i 2014.
Det er ikke så mye jazz å spore på Dance Music 4 Bad People, desto mer av mannens egne bredbeinte tolkninger av Detroit og Chicagos techno og acid house-tradisjoner.
Legg spesielt merke til I’m in a Strange Loop: Det begynner med en hektisk beat, men på et tidspunkt justerer produsenten beaten sånn at det lyder det som om ikke bare rytmen, men tiden går i sakte film. Og til slutt stopper helt opp.
HHY & The Kampala Unit – Turbo Meltdown
De korte, perkussive støtene med trompet og trombone på Apexpredator vekker minner om James Browns band The J.B.s, men i bakgrunnen hører vi rytmer som minner like mye om gqom og kuduro, som 1970-talls funk. Samtidig akselererer lyden av HHY & The Kampala Unit ytterligere inn i fremtiden.
HHY & The Kampala Unit har en kjerne i produsent Jonathan Saldanha og trompetist Florence Nandawula. Men også Sekelembele fra afrofuturistene i kongolesiske Fulu Miziki og trombonist Kintu Jacob bidrar, i tillegg til dansere på konsertene.
Lyden av HHY & The Kampala Unit har utviklet seg vanvittig siden debuten Lithium Blast fra 2020 – noe de for eksempel beviste med sin konsert på Roskilde i fjor.
Nå er bandet ute med albumet Turbo Meltdown – future funk av første rang.
Zara Larsson – Pretty Ugly
«Have you ever seen a pretty girl get ugly like this/ Messy like this/ loosing her shit?»
Vår svenske nabo, Zara Larsson, har sluppet en skikkelig hitlåt med en spenstig video som inkluderer cheerleding i gjørma. Er dette en slags nordisk svar på Shakira?
Den umiddelbart fengende beaten preges av strobelysende synther og cheerleader-inspirerte koringer på refrenget. Med andre ord: En låt som lett by opp til allsang på konserter.
og til svaret på spørsmålet i låta: Ja.
Sex Judas + Ricky – Your Hair In My Soup – KMRU Remix
Sex Judas med Ricky er frontet av Tore Gjedrem kjent fra Ost & Kjex, backet av blant andre Linn Nystadnes, Ivar Winther og Sidiki Camara.
Sammenlagt byr gjengen på en vanvittig miks av disco, afrofunk, postpunk og mandinka-musikk fra Mali, samt ymse former for elektronika.
Bandet er ute med en EP med fire remikser fra albumet The Book Of Dreams / After Sex, med bidrag fra Londons dub-pionéer Adrian Sherwood, Oslo-disco-original Olav Brekke Mathiesen og platesamler Helene Rickhard.
Deres tre låter er fete, funky og finurlige, men det er likevel KMRUs versjon av Your Hair In My Soup som stjeler oppmerksomheten vår.
Det er noe berlinsk over lappeteppet av ambient-lyder som KMRU leverer, ikke bare fordi KMRU for tiden bor i Berlin.
Konklusjonen blir vel kanskje at hvis David Bowie ble født en generasjon eller to senere, så ville han vært en undergrunnsmusiker, uansett om han ble født i London, Oslo eller Berlin.
KingSkurkOne + Chingo – Fornøyelser og hånelser
Adrian Eilerten, aka. KingSkurkOne har virkelig fått en ny vår.
I et eldre intervju med Universitas fra 2021 prater Nordstrands-rapperen om at han gjerne vil «snakke til dem som har det kjipt, da. De som er fornøyde har det jo bra uansett».
Det var da. Nå kan det som om Skurken vil snakke litt til de som er fornøyde. Selv har han klatra litt på klassestigen, spiller på hest og flesker seg, og har rett og slett bytta stil. Trap-soundet fra forrige album, Rap, tags & traplægs, føles milevis unna.
Inni der bor det fortsatt en langfinger til politiet. Men den karakteristiske Skurk-flowen, er bytta ut med en litt annen tonalitet og flyt, det er også mindre rap til fordel for mer eksperimentering med vokalen som instrument. Innimellom er stemmen hans brukt som sample, på et vis som glir godt inn i produksjonene til produsentduoen Chingo som han nå har alliert seg med, i et rikt og klubbstemt landskap med inspirasjoner fra UK garage.
Det er også interessant å høre at artist og produsenter virker å ha skapt en balansegang som vekter de ikke-verbale partiene og reine beats der musikken kan slå seg ut alene, i veksling med mer teksttunge spor. For utgivelsen Fornøyelser og hånelser er like mye et klubbalbum.
Det er fortsatt en energisk og sulten fyr blant mikken som fortsetter å leke med sin egen form og flyt. Her får også den Skurkete humoren mer å spille på reint sonisk, i et eksperimentelt uttrykk som forvrenger stemmen, og som legger til rette for en mer formskriftende vokal som inntar parodiske karakterer og prater.
Tittelsporet, med sin umiddelbare intensitet og driv, setter på et vis standarden for albumet: Vibrerende, fordreide synther spenner opp universet, og skaper rom for vokalen til Skurk.
Her kommer den både i form av samples over den fart-simulerende beaten, og som rap i et toneleie som er mer nede og tilbakelent, men samtidig i et raskt tempo, som velartikulerte levering av linjer, i et teknisk krevende format.
Resultatet er ei låt som både går fort og sakte, og som samtidig speiler KingSkurks (nye) persona gjennom hele plata, og som samtidig insisterer på: «En, to, tre/ H’akke tenkt å roe ned».
Sjekk ut spillelista vår og abonner på den her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky og Fjesboka
LES OGSÅ: