Dyster og følsom høstfest: Dette hører vi på nå

Soundtracket til din emo høst er både sårbart, men også håpefullt og søkende.

Mørket har tatt over og verden revner. Dette snurrer i vår skalle:

Rosa Faenskap – Livredd

Rosa Faenskap er bre tre, men høres ut som de var fem, når de platedebuterer med et eksplosivt og mangefasettert lydbilde som strekkes i mange retninger.

De mener det ligger et nesten uberørt potensiale i ekstrem musikk til å uttrykke den desperasjonen, frykten og sinnet som mange i det skeive miljøet kjenner på. «Men på scenen kan man slippe ut alt sinnet som har bygd seg opp, og skrike så høyt man vil»,  sier de selv i sitt presseskriv. 

Anders Jansviks trommestikker slår i gang sjela på førstelåta Livredd, og smelter sammen med ekstasefremkallende gitarriff fra Emil Vestre, før screamo-vokalen til Håvard Solli trer frem. Lydrommet er cinematisk og romslig.

Frustrasjonenen og motløsheten summes opp i teksten: Det sviktende samfunnet som ikke er så bra som vi skal ha det til, der mange er redde for å være seg selv. Vokalist Håvard Solli bretter ut om en reell frykt for å våge komme ut av «skuret». Men konkluderer: «Jeg tror jeg blir her/ Et par minutter til/ For sannheten er/ at jeg er livredd». 

Rosa Faenskap vil få egne skeive perspektiver og historier inn i metal/hardcore punk-sjangeren. Det hersker ingen tvil om at de har fått det til – og gjennom et veldig spennende format. I dette enorme universet har trioen skapt et trygt rom for å få ut det innestengte og søke anerkjennelse for utenforskapet som mange kjenner på.

Et av årets mest spennende norske debutalbum, Jeg blir til deg, er ute nå.

– Ida Madsen Hestman

HØR OGSÅ: Tromsø-rapperen Klish om roboter og aliens, musikk og autisme – og det å motta et intimt bilde på avveie

LES OGSÅ: Jann Wenners mageplask: Er gubbenes tid som kulturelle portvoktere for alvor over?

Sinego – Sol

Sinego utforsker Latin-Amerika gjennom house og techno. Med debutalbumet Alterego, tas vi med på en mangfoldig reise i et univers der det tradisjonelle møter samtid, gjennom et allsidig språk som snakker til dansegulvet. Samtidig kaller lydbildet på en rastløs nysgjerrighet gjennom oppløftende stemninger, varme rytmer og samplelek.

– Ida Madsen Hestman

LES OGSÅ: Vold, utenforskap, djevler og dyr: Se noen av filmene fra årets Amandus Blikkfang her

Troye Sivan – One Of Your Girls 

Troye Sivan er kanskje mest kjent her hjemme som (det som viser seg å være denl langt mer interessante) broren til Jocelyn i en av de bedre rollene til Levinsons og The Weeknds selvdiggende mageplask The Idol. Men den Sør-Afrikansk-fødte, australske popartisten og skuespilleren startet som youtuber som tenåring med millioner av følgere, og teller i dag sitt tredje album med Something to Give Eatch Other. 

Det oser varme og tegnes opp fruktige arrangementer, ofte prega av en gyngende bass i bånn. Så som på høydepunktet One of Your Girls – en kjærlighetserklæring om en streit fyr, med magnetiske syngesnakkende partier, før refrenget filtreres i en vocoder, med nikk til Kavinskys Nightcall. 

Et av årets mest spennende popalbum.

– Ida Madsen Hestman

LES OGSÅ: Sinéad og suksessens stygge skygge

Ea Othilde – A Bad Introduction To Love

Når Ea Othilde Heimdal Baklund skriver sitt første minialbum Mary, Aren’t You Tired, er det om ulike folk og relasjoner. Ikke alle har vært sunne. Noen har drenert henne for energi.

A Bad Introduction To Love er en tvetydig låt om en kjærlighetsrelasjon jeg har savnet flere av, og handler om forventninger. Ea Othilde uttrykker i presseskrivet at hun ikke liker å skrive om kjærlighet, men teksten er egentlig skrevet til hennes selv, og det er tydelig. Et ønske om forståelse og beskrivelse av en følelse som de fleste kan relatere til. 

Fortalt enkelt og med kontante linjer gjennom en fengslende vokal, støttet av cello og trommer: «You want someone to step inside your world/ Someone more for real/ I didn’t give you what you want/ And I never will». 

Det er en vakker låt, sunget med inderlig røst, men den nekter å være selvmedlidende eller romantiserende. Og en av flere låter som effektivt demonstrerer en god teft for å kunne utbalansere noe som er sårt og nært, gjennom stemninger som skaper flere nyanser. Og samtidig toucher innom de der ørsmå nivåene som skaper et harmonisk narrativ som treffer dopaminlageret. Men ikke for mye. 

– Ida Madsen Hestman

HØR OGSÅ: Sofia Coppolas Priscilla skildrer grooming og psykisk vold på lavmælt vis

Chase & Status – Say The Word

Den snart Norgesaktuelle dubstep/ drum ‘n’ bass-duoen fra London kliner til på tampen av oktoberfesten med en upspeeda, bassdunkende eskapisme. Her har de fått med seg singer/songwriter Clementine Douglas. Det er bare å glede seg til konserten i desember.

Ps: For de som ikke visste det – Chase og Status er guttas gamle grafitti-navn.

– Ida Madsen Hestman

LES OGSÅ: Rasisten, det er meg og deg

B-Boy Myhre – Livecam

B-Boy Myhre beskriver selv sitt konseptalbum som «nærmest en karikatur av den moderne ungdommen og er et dypdykk i det som for mange kanskje er en utilgjengelig kultur bestående av teknologi, gaming, tegneserier og online-personas.»

Han tar oss med på en reise som egentlig ikke går noen steder, men skildrer en som bare henger… hjemme.

En gutt som har isolert seg selv så lenge at han har blitt emosjonelt avstumpa. Og der dramaet utspiller seg på «en ergonomisk kontorstol i et dårlig belyst gutterom, preget av dårlig luft, anime-figurer og lukten av gammel energi-drikk pant».  

Myhre utviser en sterk teft for tone og timing og skaper en lattermild synergi når lyrikken møter vokalflowen og musikken, slik som når han synger amputert «Titties på skype, hurra», som om han nesten var en KI-generert robot-stemme på Livecam. En låt som er særlig kostelig når han tar oss med gjennom den store skuffelsen når dama man trodde man hadde en greie med på Twitch, viser seg å tæpse en annen kar på livestream. 

– Ida Madsen Hestman

HØR OGSÅ: How To Have Sex: Møydommens endegyldige heisatur

Beharie – Don’t Forget Me

Etter tre sterke ep-er og en Spellemann, har Christian Roger Beharie, eller «bare» Beharie, begått albumdebut! Are You There, Boy markerer dessuten at han for første gang har åpna døra enda mer, og sluppet til medprodusent Hans Olav Settem og Marit Othilie Thorvik inn i sitt verbale og soniske univers. 

I prosessen har han utforsket kompleksiteten som bor mellom det personlige og det kunstneriske. Dyrket frem ulike karakterer, og særpreg.

Don’t Forget Me er et høydepunkt på debutalbumet, som nikker til både Sufjan Stevens og Thomas Dybdahl. bygges opp av en mektig vegg av blant annet pedal steel, messingblås og cello, og går opp i en slags høyere enhet med vokalen og korets vokalharmonier.

– Ida Madsen Hestman

Sjekk ut alle låtene og abonner på spillelista her:

Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka

Støtt oss gjerne på Patreon.