Selvpåført «feelgood», naken rock, nettroll, kjærlighetserklæringer fra Central Cee og bergensk RnB: Dette hører vi på nå
Dette snurrer i vår skalle om dagen.
På lista denne gang finner du blant annet:
Slowthai – Feel Good
Slowthai er tilbake med ny plate rundt neste sving: Ugly! Som tittelen kan hinte om, er han opptatt av å leke seg med estetikk.
På Feel Good har han fått med seg selveste Shygirl på backing vocals [les mer om hvorfor hun er så kul her]. En produksjon med et lydbilde som kaller på en snål, men veldig Slowthai-aktig ambivalens, og som handler om å insistere på å føle seg så bra, selv om man ikke egentlig gjør det.
Følelsen forsterkes i en energisk, nesten manisk, produksjon med automatisk hodenikkende kraft. Rap-soundet er lagt vekk til fordel for et lydbilde som er tydelig mer (post)punka og leker seg med gitarer og andre lydeffekter.
En pen appetittvekker før albumet som kommer i mars – og ikke minst en gledesfremkallende video der hovedpersonen selv besøker folk og snur på stemninga som bare Slowthai kan.
LES VÅRT INTERVJU MED SLOWTHAI: Tar Tyron ved hornene
Nelly Moar – In my Head
Foto: Øystein Haara
Hun slapp sin selvtitulerte debut-ep i mai i fjor, før hun også debuterte på scenen under Bergenfest, og blant annet gjestet VillVillVest.
Nå er Bergens nye lovende RnB-stemme tilbake med en låt som mildt sagt er spennende. In my Head handler om å ha urealistiske forventninger til en annen person og hva man kan bli sammen – og det som vel må være en ganske gjenkjennelig følelse for mange: Skuffelsen i møte med realitetene – «It’s not just good in my head», synger Nelly Moar. Følelsen underbygges og forsterket av den atmosfæriske produksjonen, prydet med synther som fortserker følelsen av at noe står på spill.
Låta ble til i samspill med produsent Sjur Folgerø, og med produsent Sito (Kim-Andreas Castillo Oen) på laget, ble den infisert av herlige drill-elementer. En slags miks mellom guddommelig vokal og fengslende beats i et balansert og magnetisk lydbilde som gir lyst på mer.
LES OGSÅ: Formglade briter, klubbsugne bergensere, og emo-popunk fra Verdal: Spillelista for juni
Avind – Naken
Avind er i gang med sitt tredje album, og markerer det på utmerket vis med Naken: Kledd opp av glad-triste melodier og herlige gitarer som treffer rett i hjertet, og en skjør, naiv og upolert vokal av Tonje Tafjord, som synger om å ha pigger ute og å streve i sitt eget tankehjul. Om prokrstinering for å komme seg videre selv om det er en selv som holder deg fast. Og ikke minst med et veldig allsangvennlig refreng om «ingenting å gjømme deg bak», «når det er hål i alt».
Musikken er spilt inn i tre ulike studioer rundt i landet, noe som ikke bare gir sitt preget på soundet og estetikken, som får et mer rufsete preg, og får meg til å tenke litt på dogmefilm-metodikk. På alle måter lykkes det i å skape et uttrykk som fester seg umiddelbart til hjernebarken.
Central Cee – Me & You
Tittelen gir kanskje assosiasjoner til en viss RnB-klassiker av Cassie. Men drill-stjerneskuddet og Roskilde-aktuelle Oakley Neil H. T. Caesar-Su, a.k.a Central Cees aktuelle Me & You er ikke akkurat mindre fengende – eller alvorsprega. Det som er førsteseingelen fra hans kommende album i år, Let Go, er også hans «Valentine’s Day special» og en rein kjærlighetserklæring til sin sjelefrende Madeline Argy.
Det er ikke så rent lite vrenging av undertøyet til briten. Samtidig er det noe veldig vakkert med raplinjer som er helt rett frem og uflidd om konkrete ting, og som i Central Cees vokabular og tilstedeværelnde vokal, forsterker det såre og dypt personlige – som når han på kort tid tegner opp et ganske stort bilde, idet han spytter ut:
«You say that you’re too young for a baby, I get that, so I just pay the abortion/ I’m protectin’ my heart as well, so I understand that you’re takin’ precaution/ Lonely, like I was raised as an orphan/ I got paper, now they say that I’m important».
De oppriktige linjene pakkes inn i en fengende men også nedtona, og simpel produksjon med en sample av en melankolsk, vrengt gitar.
LES OGSÅ: Ungdommer på kjøret, drama på kjøkkenet og drama på sykehuset: Dette er årets beste serier 2022
GloRilla – Internet Trolls
Apropos Roskilde-gjester, har den hardhausa Tennesse-rapperen GloRilla kommet med en ganske så fersk og breial låt om nettroll – en som flipper på narrativet: For hvem er det som egentlig er nettroll?
«Watch out for them internet trolls / They gotta satisfy them internet goals/ You just got locked up ’cause the internet told/ «Fake it till you make it», that’s the internet code», rapper GloRilla med en overload av attitude som vi liker, over illevarslende trumpet-hermende synther og nesten krampaktig brummende beat – samtidig som det hele er til å trekke på smilebåndet av.
LES OGSÅ: Bones and All: Hvem er egentlig monsteret?
Raye – Five Star Hotels. og Body Dysmorphia.
Ikke lenge etter at den lovende og kritkerroste Raye, brøt med labelet Polydor, kom omsider debutalbumet hun hadde venta så lenge med å gi ut. My 21st Century Blues inneholder – i tillegg til klønete mange punktumer – en rekke betroelser om alt fra destruktive rusmønstre og destruktive menn og ekser, eller er det eks-plateselskapet hun synger om?
Raye er sterk og trygg og vokalteknisk, men også når hun skildrer sitt perspektiv, i måten hun er tilstede på. Kanskje fordi hun er og blir trygg nok på følelsene sine til at hun kan harselere med dem, og dermed eie de – som på herlig intense, fløyelsmyke Five Stars Hotels. med Mahalia. Eller Body Dysmorphia. En låt som smyger seg inn på klubben med leken rnb-vokal over taktfaste trommer og hi-hats, som spiller opp til dans – selv om teksten ikke er særlig happy.
Vokalen er herlig oppstemt i kontrast til den veldig nedstemte tematikken. Særlig delen der hun synger om å ikke egentlig like kroppen sin og kanskje bør ringe noen – der vokalen tar en uforutsett vending. Det er kanskje det som gjør låta interessant, like mye som hun tar kontroll over sitt eget narrativ.
Sjekk ut resten av spillelista her:
For flere anmeldelser og skriverier, følg oss på Insta, Twitter og Fjesboka.