Dette hører vi på nå: Upolert jul
Får du akutt hjernerystelse av Mariah Careys All I Want For Christmas over høyttaleranlegget på Oslo City, eller halsbrann når onkel setter på Kurt Nilsens jule-covre? Her er noen flere julelåter til spillelista di.
Forskning har for lengst bekrefta at de klassiske juleslagerne som spilles for mye på repeat, faktisk er angstfremkallende. Kanskje handler en julemusikk-vegring også om gjentakende og glorete budskap som ikke rimer helt med folks egen virkelighetsoppfattelse.
Det er mange gode julepoplåter, men disse låtene gir også julestemning:
The Specials – Blank Expression
Legendene i The Specials fortsetter å skildre sitt ghost town-aktige Coventry, der ensomhet og fremmedgjøring er hovedingredienser, også når det snør – og er jul. Men med en uimotståelig catchyness. Der teksten er trist, og dunkel, er musikken betryggende, munter og julete.
Simen Steinklev – Hjem til jul
23-åringen fra Arendal skulle egentlig aldri gi ut julelåt. Men etter engasjement på TikTok, har rapperen gjort alvor av en låt han angivelig skrev på tull for to år siden.
Simen Steinklev kliner nemlig til med sitt egenartede bidrag til julemusikk-floraen med en frynsete og sår ballade – med tilsnitt av ironi – om det å ville reise hjem til jul når ting drar seg til mot slutten av året.
Joni Mitchell – River
Joni Mitchells udødelige klassiker fra 1970 har en klar juletematikk, men spilles sjelden over kjøpesenteranlegget i jula. I tillegg til hennes blendene lyyrikk, er det den vakreste tolkningen av en av julas mest slitsomme, mest irriterende låter: Jingle Bells.
Kadhja Bonet – California Holiday
Gjennom fem sjelfullt drømmende tolkninger utfordrer og utforsker multi-instrumentalist og soul/funk-singer/songwriter Kadhja Bonet det «bestående» julete i sin jule-ep California Holiday fra i fjor. Samtidig gir hun sitt eget personlige bidrag til julemusikk-kanonen: Det egensnekra tittelsporet.
L.A.-musikerens egenskrevne bidrag bader i fjetrende fioliner og himmelsk sang, og danner en cinematisk inngang til resten av denne varme, bassladde og smått melankolske julesamlingen. Engler daler ned med sjel.
LES OGSÅ: Dekonstruert julemusikk og sjelfylte da
Sondre Lerche ft. Jherek Bischoff – Surviving Christmas
Sondre Lerches smått melankolske og magiske julelåt er et selvsagt spor. Med en oppbygging som balanserer det episke og nedtonede, og bygger opp et stemningsfullt landskap, anført av Lerches umiskjennelige, trygge vokal og varme gitar. Og ja, selv om vi skjønner at snømannen er en metafor for en fyr det har gått litt dårlig med, er det noen blodige linjer her og der som kan få en til å trekke på smilebåndet – «We’ll dress him up/Give him av nose/ Some stones for eyes/ That he can’t close».
Pet Shop Boys – It Doesn’t Snow Often at Christmas
Ingen jul uten britisk galgenhumor, punka edgyness og synth-pop. Det er jo noe med måten vokalen til Neil Tennant går opp på, mens han synger «fighting over a plastic tree». Det er også noe med den krampaktige miksen av feststemt ekstase og dunkende party-synth i samme toastjern som kirkekor og bjeller. Den episke mismatchen gir en fin fordreid bismak av julas kvalmskap og dumskap.
Ron Sexsmith – Maybe This Christmas
Kanskje en av de mest undervurderte nyere julelåtene? «Maybe this Christmas will mean something more/ Maybe this year/ Love will appear/ Deeper than ever before», synger den kanadiske singer-songwriteren Ron Sexmith over en melodi med både håp og melankoli, uten å skru for hard på sentimentalitets-krana.
Sugababes – Too Lost In You (Love Actually-versjonen)
Den er kanskje julas mest elska og de siste åra mest hata julefilm? Men sett bort fra all debatten rundt hvor fæl Love Actually er mot kvinner, er den fylt med mye vakkert også. Ikke minst Sugababes’ Too Lost In You som kom i egen versjon for filmen. Slik har den også blitt for mange også forbundet med jul.
LES OGSÅ: Dette er julefilmene du garantert ikke har sett nok ganger
André Borgen – Dream, Dream, Dream
Desember har kommet over oss, med det som er av handelsstandens faenskap og dårlig økonomi. Da er det godt André Borgen kommer inn fra siden med sin varme henslengthet. Den alternative julelåta, Dream, Dream, Dream, virker inspirert av I’m Dreaming of A White Christmas. Hans dype, nesten knurrende vokal, er på kanten til det parodiske, og i møte med et oppløftende lydbilde, preget av tverrfløyte, gitar, og luftige trommer, oppstår et interessant, men tvetydig lydbilde. En låt som vokser mer på meg for hver gang jeg hører den.
Klish & Sorte beats’ julefavoritter
Den nordnorske rapper- og produsent-duoen har gitt ut en aldri så liten jule-EP der de gjør sin egen vri på julehits. Hjemme Aleina må sies å være en favoritt blant de fire låtene med tekster som «Prøver å passe inn, heilt til æ passer [evt pæser] ut/ Ei løs trå på ei duk e nok til å rive et hus». Sorte beats smapler John Williams fortryllende temamusikk fra Home Alone til en catchy beat på smørlett vis, til Klish’ tragikomiske Mr. Bean-aktig tekst. Julefølelsen komplett.
The Kinks – Father Christmas
Litt i overkant kvalm kan jula bli for de som har hatt dårlig råd, og med denne regjeringa går det ikke akkurat veien. Da er det fint å kose seg med låter som gode gamle The Kinks’ Father Christmas som handler kort og godt om noen fattige kids som banker opp en kjøpesenternisse fordi de trenger penger til jul, ikke «silly toys». Svært tidsriktig i dag – dessverre.
Spice Girls – 2 Become 1
2 Become 1 ble produsert i desember 1995, og utgitt midt i desember året etter – og ble Spice Girls’ første julesingel som toppet den britiske singellista. Den kom også med en stemningsfylt musikkvideo til, med timelapse fra Times Square, og et desembermørkt New York lyssatt av byens travle lykter. 2 Become 1 handler om å kjenne på sterke følelser og behov for nærhet og bekreftelse. Sånn er det med jul også – vi kjenner på ting litt sterkere, enten det er kjipt eller bra.
Emile the Duke – Jul med Aasen
Mannen som har bygget karriere på musikk som beskriver det udramatiske livet på jobb i offentlig sektor, ga ut en egen juleplate med tragikomiske spor som Jul uten penger, Juleangst, Jul på puben, og Gave til meg selv. Noe for enhver smak.
The Pogues – Fairytale of New York
«It was Christmas Eve babe/ In the drunk tank/ An old man said to me, won’t see another one/ And then he sang a song/ The Rare Old Mountain Dew/ I turned my face away/ And dreamed about you».
En klassiker som skal med er både åpenbar og selvskreven. Shane MacGowans rustne røst maler over de melankolske tangentene, og skildrer det fordrukne tilværelsen på cella en julekveld. En låt som ikke kan beskrives med ord, men bare oppleves. Sjekk også ut Matt Dillon i musikkvideoen i rollen som «streng politimann» som fører MacGowan inn på cella.
LES OGSÅ: Elsket og sensurert: Shane MacGowans Fairytale of New York
Steeleye Span – Gaudete
Gaudete er en hellig julesang, angivelig fra 1500-tallet, og ble utgitt i en samling av finsk-svenske hellige sanger i 1582. Den latinske teksten er en typisk middelaldersk lovsang. Det britiske folk-rock-bandet Steeleye Span (som ikke må forveksles med Steely Dan) lagde en a cappella-versjon på 70-tallet, noe som falt så godt i smak at den havna på topplistene – og foregår i sin helhet altså på latin. Resten av albumet Below The Salt fra 1972 er også å abefale for å sette den rette (middelalderske) stemninga.
Sufjan Stevens’ eviglange jule-montage
Med sitt fire plater-lange julealbum Silver and Gold fra 2012 og den fem plater lange Songs For Christmas fra 2006, har Stevens alt for mange kvalitetsprega julelåter i katalogen sin til at man enkelt bare kan plukket ut en enkelt.
Og for de som hadde glemt denne karamellen, kan hukommelsen friskes opp:
Hør hele lista med blant annet Outkast, Weezer, Glasvegas, Stevie Wonder, og The Flaming Lips, her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka
1 thought on “Dette hører vi på nå: Upolert jul”