Dette hører vi på nå: Upolert jul
Musikk til jul må ikke bare være overhappy. Shane McGowan, Kadhja Bonet, The Specials og Sondre Lerche gir alternativ julestemning.
Får du akutt halsbrann når onkel setter på Kurt Nilsens julecovre? Her er noen litt mer alternative julelåter til spillelista di.
Får du hjernerystelsenav Mariah Careys All I Want For Christmas over kjøpesenter-anlegget?
Forskning har for lengst bekrefta at de klassiske juleslagerne som spilles for mye på repeat, faktisk er angstfremkallende.
Kanskje handler julemusikk-vegring også om gjentakende og glorete budskap som ikke rimer helt med folks egen virkelighetsoppfattelse.
Men det er mange gode julemåter, og her er et knippe spor om hva jula også handler om, noen gir også julestemning:
The Specials – Blank Expression
Legendene i The Specials fortsetter å skildre sitt ghost town-aktige Coventry, der ensomhet og fremmedgjøring er hovedingredienser, også når det snør – og er jul. Men med en uimotståelig catchyness.
Der teksten er trist, og dunkel, er musikken betryggende, munter og julete, uten å gå bananas.
Joni Mitchell – River
Joni Mitchells udødelige klassiker fra 1970 har en klar juletematikk, men spilles sjelden over kjøpesenteranlegget i jula.
I tillegg til hennes blendene lyrikk, er det den vakreste tolkningen av en av julas mest slitsomme, mest irriterende låter: Jingle Bells.
Kadhja Bonet – California Holiday
Gjennom fem sjelfullt drømmende tolkninger utfordrer og utforsker multi-instrumentalist og soul/funk-singer/songwriter Kadhja Bonet det «bestående» julete i sin jule-ep California Holiday.
Samtidig gir hun sitt eget personlige bidrag til julemusikk-kanonen: Det egensnekra tittelsporet.
L.A.-musikerens egenskrevne bidrag bader i fjetrende fioliner og himmelsk sang og danner en cinematisk inngang til resten av denne varme, bassladde og smått melankolske julesamlingen. Engler daler ned med sjel.
LES OGSÅ: Dekonstruert julemusikk og sjelfylte da
Sondre Lerche ft. Jherek Bischoff – Surviving Christmas
Sondre Lerches smått melankolske og magiske julelåt er et selvsagt spor, med en oppbygging som balanserer det episke og nedtonede.
Anført av Lerches umiskjennelige, trygge vokal og varme gitar skapes et stemningsfullt landskap.
Og ja, selv om vi skjønner at snømannen er en metafor for en fyr det har gått litt dårlig med, er det noen blodig mørke linjer her og der som kan få en til å trekke på smilebåndet:
«We’ll dress him up/Give him av nose/ Some stones for eyes/ That he can’t close».
Pet Shop Boys – It Doesn’t Snow Often at Christmas
Ingen jul uten britisk galgenhumor, punka edgyness og synth-pop. Det er jo noe med måten vokalen til Neil Tennant går opp på, mens han synger «fighting over a plastic tree».
Det er også noe med den krampaktige miksen av feststemt ekstase og dunkende party-synth i samme toastjern som kirkekor og bjeller. Den episke mismatchen gir en fin fordreid bismak av julas kvalmskap og dumskap.
Ron Sexsmith – Maybe This Christmas
Kanskje en av de mest undervurderte nyere julelåtene?
«Maybe this Christmas will mean something more/ Maybe this year/ Love will appear/ Deeper than ever before», synger den kanadiske singer-songwriteren Ron Sexmith over en melodi med både håp og melankoli, uten å skru for hard på sentimentalitets-krana.
Sugababes – Too Lost In You (Love Actually-versjonen)
Den er kanskje julas mest elska og de siste åra mest hata julefilm?
Men sett bort fra all debatten rundt hvor fæl Love Actually er mot kvinner og slår et slag for barneekteskap (Keira Knightley var bare 17 år da hun spilte i filmen), er den fylt med mange fine og morsomme momenter også.
Ikke minst Sugababes’ Too Lost In You som kom i egen versjon for filmen. Slik har den også blitt for mange også forbundet med jul.
LES OGSÅ: Dette er julefilmene du garantert ikke har sett nok ganger
André Borgen – Dream, Dream, Dream
Desember har kommet over oss, med det som er av handelsstandens faenskap og dårlig økonomi. Da er det godt André Borgen kommer inn fra siden med sin varme henslengthet.
Den alternative julelåta, Dream, Dream, Dream, virker inspirert av I’m Dreaming of A White Christmas.
Hans dype, nesten knurrende vokal, er på kanten til det parodiske, og i møte med et oppløftende lydbilde, preget av tverrfløyte, gitar, og luftige trommer, oppstår et interessant, men tvetydig lydbilde. En låt som vokser mer på meg for hver gang jeg hører den.
Klish & Sorte beats’ julefavoritter
Den nordnorske rapper- og produsent-duoen har gitt ut en aldri så liten jule-EP der de gjør sin egen vri på julehits.
Hjemme Aleina må sies å være en favoritt blant de fire låtene med tekster som «Prøver å passe inn, heilt til æ passer [evt pæser] ut/ Ei løs trå på ei duk e nok til å rive et hus».
Sorte beats sampler John Williams fortryllende temamusikk fra Home Alone til en catchy beat på smørlett vis, til Klish’ tragikomiske Mr. Bean-aktige tekst. Julefølelsen er komplett.
Uld – Jeg skal finne deg
Jentetrioen Uld har for lengst markert seg som et av årets mest spennende nye band, og har på kort tid blitt bemerket for sin fortryllende musikk med sin debut-EP Fra en annen virkelighet.
Deres julelåt av året, Jeg skal finne deg, kommer med et coverfoto fra Jernbanetorget dekket i snø og mørke, opplyst av gatelyktene som speiler låtas budskap. Teksten henvender seg til de som har en litt tung periode i jula og mørketida.
«Stjerna du fulgte ble borte/ men nå har en lykt blitt tent/ Er du langt hjemmefra?/ Føles det langt å dra?/ Jeg skal finne deg og tenne lys for deg» synger Une Lorentze Onarheim omtenksomt, til fjetrende strykere, trekkspill og piano.
Med en melankolsk men oppløftende tonalitet, er låta et varmende og ettertenksomt bidrag til julemusikk-katalogen.
The Kinks – Father Christmas
Litt i overkant kvalm kan jula bli for de som har hatt dårlig råd, og med denne regjeringa går det ikke akkurat veien.
Da er det fint å kose seg med låter som gode gamle The Kinks’ Father Christmas som handler kort og godt om noen fattige kids som banker opp en kjøpesenternisse fordi de trenger penger til jul, ikke «silly toys». Svært tidsriktig i dag – dessverre.
Hilma Nikolaisen – Kom kom
Med få unntak har Hilma Nikolaisen sluppet en julelåt hvert år siden 2015. I fjor slapp hun for første gang en norsk sang i form av stemningsfulle Hør Hør. I år fortsetter Nikolaisen med Kom Kom, med undertittel i parentes som
viser de japanske tegnene for solsnu.
Artisten har nemlig laget seg en egen regel om å spille inn nye julesanger når den første snøen har falt, ikke før. Snøen lot vente på seg i år. I år skjedde det mens hun befant seg i Tokyo på konsert-turné.
En av de siste dagene i november tikket det imidlertid inn en melding fra juleambassadør Per Sundnes,
med spørsmål om det kommer julelåt fra Nikolaisen i år. Hun booket et studio i Shibuya, med en studiotekniker som ikke kunne et ord engelsk.
Med innslag av Japan, får Hilma skapt en fengende julelåt som samtidig inviterer julefreden inn i stua, når hun synger: «Vi skal finne frem/ Vi skal komme hjem».
Spice Girls – 2 Become 1
2 Become 1 ble produsert i desember 1995, og utgitt midt i desember året etter – og ble Spice Girls’ første julesingel som toppet den britiske singellista.
Den kom også med en stemningsfylt musikkvideo til, med timelapse fra Times Square, og et desembermørkt New York lyssatt av byens travle lykter.
2 Become 1 handler om å kjenne på sterke følelser og behov for nærhet og bekreftelse. Sånn er det med jul også – vi kjenner på ting litt sterkere, enten det er kjipt eller bra.
Emile the Duke – Jul med Aasen
Mannen som har bygget karriere på musikk som beskriver det udramatiske livet på jobb i offentlig sektor, ga ut en egen juleplate med tragikomiske spor som Jul uten penger, Juleangst, Jul på puben, og Gave til meg selv. Noe for enhver smak.
The Pogues – Fairytale of New York
«It was Christmas Eve babe/ In the drunk tank/ An old man said to me, won’t see another one/ And then he sang a song/ The Rare Old Mountain Dew/ I turned my face away/ And dreamed about you».
En åpenbar klassiker som er åpenbar og selvskreven.
Shane MacGowans rustne røst maler over de melankolske tangentene, og skildrer det fordrukne tilværelsen på cella en julekveld.
En låt som ikke kan beskrives med ord, men bare oppleves. Sjekk også ut Matt Dillon i musikkvideoen i rollen som «streng politimann» som fører MacGowan inn på cella.
Elsket og sensurert: Shane MacGowans Fairytale of New York
Steeleye Span – Gaudete
Gaudete er angivelig helt tilbake fra 1500-tallet, og ble utgitt i en samling av finsk-svenske hellige sanger i 1582. Den latinske teksten er en typisk middelaldersk lovsang.
Det britiske folk-rock-bandet Steeleye Span (som ikke må forveksles med Steely Dan) lagde en a cappella-versjon på 70-tallet, noe som falt så godt i smak, at den havna på topplistene – og foregår i sin helhet altså på latin.
Resten av albumet Below The Salt fra 1972 er også å abefale for å sette den rette (middelalderske) stemninga.
Sufjan Stevens’ eviglange jule-homage
Med sitt fire plater-lange julealbum Silver and Gold fra 2012 og den fem plater lange Songs For Christmas fra 2006, har Stevens alt for mange kvalitetsprega julelåter i katalogen sin til at man enkelt bare kan plukket ut bare én.
Noen favoritter er lagt til vår upolert jul-liste, men det beste er å høre gjennom albumene i sin helhet.
Og for de som hadde glemt denne karamellen, kan hukommelsen friskes opp:
Hør hele lista med blant annet Outkast, Weezer, Glasvegas, Stevie Wonder, og The Flaming Lips, her:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ:
1 thought on “Dette hører vi på nå: Upolert jul”
Comments are closed.