– Er du mann, er du pålagt å være sterk
INTERVJU: – Som en artist som sleit og som også var svart ville jeg leke meg med spørsmålet om når nok er nok. Hvilke ofringer du må gjøre for å nå målene dine?
Jesse Markin snakker om sin nye musikkvideo: Exodus.
Nå tenker du kanskje «Jesse Markin? Ikke hørt om han fyren før?».
Og det har du nok ikke. Men Jesse Markin – eller også Thelo Ekow – er blitt utropt som en av de mest spennende artistene i Finland det siste året.
Fra å være i rap-duoen The Megaphone State, og tre kritikerroste album i en periode på over tolv år, gikk reisen fra rap til sang og soloprosjekt trolig bedre enn venta: Debutalbumet som soloartist, FOLK har vært en eklektisk miks av pop, soul, r’n’b, prog og afrikansk folk.
Solokarriera og albumet ble også en braksuksess i hjemlandet. Markin ble utnevnt som den mest innflytelsesrike artisten i Finland, og skulle også få sjansen til å vise seg selv frem for internasjonal bransje på festivaler som Eurosonic, Iceland Airwaves og JaJaJa i London. Eneste problem som skulle sette bremseklosser for videre satsing internasjonalt: Covid-19.
Les også vårt intervju med Slowthai: Tar Tyron ved Hornene
Å holde seg selv tilbake
Sånt stopper ikke Markin. Han har vært en hardtarbeidende artist i altfor mange år av karrieren allerede – og laget sang om det: Exodus. Den blir å finne på hans kommende album NOIR.
– Låta og videoen er en eneste stor metafor for en reise man gjør for å oppdage deg selv. At man på en måte holder seg selv tilbake. Jeg prøvde leke meg med ideene om det å være låst fast i lenker, og gå gjennom ørkenen for å prøve å finne frihet, forteller han.
– Det handler også om å anerkjenne hvor jeg har røttene mine fra. Samtidig, har jeg prøvd å spille på det å ikke bare se på meg selv og min egen motgang, men ha en mer universell tilnærming: Hvem som helst skal kunne høre låta og tenke «jeg har vært der». Det er nok mange som har følt at de har blitt holdt tilbake, av ulike grunner.
SE MUSIKKVIDEOPREMIEREN PÅ JESSE MARKIN – EXODUS HER:
Harde menn
Blant faktorer som kan holde en selv tilbake, er ideen om maskulinitet, mener Markin. Han har en egen låt dedisert til temaet på det kommende albumet.
– Vi har alle blitt skadet, rent strukturmessig. Hvis du er mann er du blitt pålagt å være sterk. Er du mann, er du sterk. Thats it. That’s the deal. Og hva menes med det? Jo, at det er null rom for å være sjenert, sensitiv eller intim. Du skal være dette ultimate mannedyret som skal gjøre alt med en aggressiv fart og voldsomhet, sier han.
– Jeg har jo også erfart at til og med kvinner er påvirket av denne ideen om falsk maskulinitet, at hvis jeg åpner meg og viser åpenhet om hva som foregår inni meg, eller feller en tåre, kan også kvinner bli redde og satt ut. Som om det ikke står i kontrakten: «Ta deg sammen, ta det som en mann».
Lite rom for sårbarhet
– Det er som om det bare er i visse kontekster at menn kan tillate seg å vise sårbarhet, at det eksisterer et sett med regler for når og hvor det er tillatt?
– Ja, jeg opplever at musikken er et av få kontekster der menn kan få være sårbare. Men spesielt i rap er ikke sårbarhet en ting. Å være hard er en ting. Men også om du har destruktive tanker, så er det få steder du kan snakke om det. Kanskje musikken tillater deg å snakke om det, som i emo-musikk. Men så kan du kjenne deg ensom utafor det, fordi du ikke har andre å snakke med utover i det rommet der du skaper musikk.
Det er Markin lei av.
– Jeg sier ikke at jeg er hevet over noen, det handler heller om å utforske hvorfor ting er som de er. Og selv om jeg kan kritisere ting jeg opplever og ser, har også jeg ting å lære, som alle andre. Men det er derfor man må kommunisere om tingene, mener han.
– Og ofte kan kjærlighet og omsorg kommuniseres på ulike måter. I forholdet jeg har med faren min, har det å si «jeg er glad i deg» vært fjernt å si. Men at han var glad i meg har han vist gjennom andre ting. Og jeg kan tenke på søstrene mine jeg vokste opp med. De kunne snakke masse om sex og hvem man skulle ha det med for første gang, men å snakke om å elske en person? Da choka de fullstendig. Det var mye vanskeligere å snakke om, nesten tabu, ler han.
– Tenk det’a!
Les også: – Der oppstår kaoset på nytt!
Krise på bygda
Maskulinitet er ikke det eneste som har vært trøblete for Markin. Han var seks år da han flytta til et lite sted på landsbygda i Finland. At identitetskrise ble et tidlig faktum, er forståelig:
– Jeg fikk en skikkelig krise. Og det var da fant ro og selvtillit i musikk, og spesielt i rap-sjangeren, der jeg også fant artister å se opp til og identifisere meg med som så ut som meg. Jeg ble veldig tiltrukket til det, og ville være alt jeg så fra musikkvideoer og hørte på. begynte å leke meg med rap-lyrikk.
Han var tretten da han begynte å skrive dikt i en dagbok.
– Jeg aner ikke hvor jeg fikk det fra, å skrive dikt-dagbok, ler han.
– Plutselig var det en fyr jeg kjente som spilte bass i et annet band som la fram at «Hey, kanskje du skulle prøve å rappe, siden du kan snakke engelsk så godt».
Men hvorfor hører vi så lite om finske artister her i Norge generelt? En grunn er at finner helst ikke lager tekster på engelsk, forteller Markin.
– Folk ville se på meg som om jeg var helt gæren: «Hvorfor driver han og rapper på engelsk – i Finland?!»
– Er folk skeptiske til det?
– Ja, til og med jeg stilte spørsmålstegn ved meg selv om det da jeg var rapper. Men nå kan jeg heller være et eksempel på at det kan lønne seg å jobbe hardt nok og lenge nok for et mål.
Håp og smerte
– Hva er det som driver deg når du lager musikk?
– Jeg leter mest etter release, rent personlig. Fordi musikk alltid har vært terapeutisk for meg, på den måten at jeg ikke går i terapi eller noe sånt, så musikken er det.
– Mye av det jeg har hørt på før har vært oppløftende musikk. Min musikk handler om mye melankoli og tristhet, men jeg vil gi litt håp samtidig. Men jeg tror det er viktig å ikke ignorere de vonde, smertefulle erfaringene for å skape den følelsen, mener han.
– Det er når andre artister har snakket om sin smerte at det igjen har gitt meg styrke. Ved å anerkjenne hva man har vært igjennom, tror jeg man også skaper en connection til en lytter. Gjennom felles opplevde ting.
– Det er først ved å anerkjenne de tingene, at man kan lære noe og fortsette å se fremover, sier han med et bredt smil.