Føkk ferie: Dette hører vi på nå

Du var en av de som stod igjen med bittert i blikk på Gardermoen med flybillett fra SAS? Det ble kanskje ikke en fysisk reise denne sommern, men hodet tar som kjent aldri ferie. Her er nye låter å reise vekk i.

Ojerime – Nothing

Jenta fra Sør-London debuterte med mixtapen B4 I Breakdown 2020, og selv om hun har vært oppforstra på både Barry White og Dolly Parton, er det – som tittelen indikerer – pur reindyrka 90-talls RnB som er selve lyden av Ojerime. Soundet er også noe hun har gjort seg flid med: En evne til å innkapsle dypt, emosjonelle temaer som ressonnerer både i produksjon og vokal. Det gjelder også for den minimalistiske sistesingelen Nothing. Den males opp av en inderlig vokal, samtidig som beaten får deg til å ville omfavne dansegulvet.

– Ida Madsen Hestman

Nedja – DNYS

Nedja, Mutual Intentions-yndlingen er en norsk-tunisisk r&b-artist basert artist i Oslo. På låtfronten uttrykker hun seg gjennom en flytende groove med klare inspirasjoner fra tidlig 2000-tallets R&B og neo soul. Den tidligere Urørt-finalisten slapp årets første singel for et par uker siden, en ekte godsak: DNYS, som står for Don’t Need Your Sorries.

Låta handler om å havne i en ond sirkel, og det strabasiøse arbeidet det er å komme seg ut av det med en person man har et usunt forhold til. Produsent Heine Aabø får leke med produksjonen, som også spiller på Nedjas attitude med en selvsikker og soul-befengt vokal over beroligende harmonier og fengende rytmer.

– George Ofori

Ewan McVicar – Heather Park

Et simpelt arrangementet bestående av trommemaskin, fiolin-sample og en synth på repeat, er nok til å skape en engasjerende beat. Ewan McVicar er produsenten og DJ-en bak, og er pekt ut av flere kritikere som en lovende nykommer. Dét er også takket være hans engasjement og dedikasjon for klubbkulturen, som han også har fått revitalisert i hjembyen sin, Ayr i Skottland, her han også har vært en pådriver og initiativtaker for å bygge en lokal scene for klubbmusikk. Han ble også tildelt utmerkelsen «Dance Track Of the Year» av BBC Radio 1 for Tell Me Something Good. Tidligere i år ga han ut EP-en Movin’ On Over, før en intens sesong med spillejobber på og utafor UK. I påvente av Norges-visitt kan man spinne og dunke til ferske Heather Park – en hyllest til et sted han er nært knytta til.

– Ida Madsen Hestman

Safario – Drugs

Oslo-baserte Kacper Tratkowski, aka. Safario er på’n igjen med en energibombe av en singel i Drugs, skrevet med Lasse Lokøy, aka Lokoy (av Sløtface-fame). Safario formidler en ruset tilstand gjennom et intenst driv. Lokøy bryter den mørke raven med noen strenger i midtpartiet. 90-tallets dansegulv vil med på festen på denne. Saw-synthen som driver hele låta er så kornete og tar med så mye av lavfrekvensen, at den faktisk er umulig å høre på uten å i det minste gynge med.

– George Ofori

Oda Nigist – The Person

Norske Oda Nigist Wigstøl er en nykommer med fersk en selvtitulert debut-EP. The Person er en munter-melodisk poplåt om selvhevdelse og etterspillet av en relasjon som ikke lenger går sin gang. Man får litt Natasha Bedingfield-assosiasjoner av låtskrivingen og kombinasjonen med produksjonen. Videre er EP-en en solid introduksjonen av sørlendingen som bor i nord.

– George Ofori

Romare – Quiet Corners of My Mind

Med bakgrunn som trommis og gitarist siden barneskolen, begynte Archie Fairhurst etter hvert å mikse egne musikkproduksjoner med samples fra gamle plater. Han ble signert til det britiske undergrunnslabelet Black Acre i 2012, og flytta etter hvert til London. Debutalbumet Projections (Ninja Tune, 2015) ble kritikerrost og etablerte Fairhurst som en produsent å følge med på. Senere har han blitt kritikerrost av The Guardian, Pitchfork, Phil Taggart på BBC Radio 1, og av Zane Lowe på Beats 1.

Med over 150 show under beltet bare de siste to årene – både med livebandet og som en stadig mer etterspurt DJ – har Romare spilt for publikum over hele verden, inkludert stopp på ikoniske arenaer som Berghain/Panorama Bar, The Warehouse Project, KOKO og Oval Space, men også festivalopptredener som Primavera, All Points East, Parklife og Dimensions.

Flere år med spillejobber og utgivelser senere har Fairhurst beveget seg bort fra ren samplebasert musikk, og utvikla sounden sin og eksperimentert med forskjellige verktøy, både gamle og nye lyder, deriblant gammelt orgel kjøpt i bruktbutikk, farens gamle 12-strengs gitar, sitt gamle trommesett fra 90-tallet og en kassettspiller.

På sin siste singel Quiet Corners of My Mind har også fløyte fått stor plass, sammen med miksen av fysiske og digitale lydkilder. Summen er et atmosfærisk, drømmende, men samtidig jorda lydbilde som passer utmerket for sene som tidlige sommerdager.

– Ida Madsen Hestman

Burna Boy – Jagele

Det er noe hellig over samarbeidene mellom den Afrikanske Giganten™ og produsent og låtskriver Kel-P. De to har stått bak mange av undertegnedes absolutte yndlinger av Burna Boy, som Gbona, Killin Dem, Dangote og Another Story. På Burnas nyeste album, Love, Damini som kom ut forrige fredag i sin 19-låters helhet, hører vi det nevnte samarbeidet igjen på låta Jagele.

I utgangspunktet kunne jeg skrevet om hele albumet, og det var vanskelig å velge kun én for månedens spalte – men det er noe herlig organisk og dansevennlig med Jagele som får anbefalingen fra denne kanten. Sammen med Kel-P har Burna Boy lagd en minimalistisk afro fusion-låt med en herlig midtempo, drivende rytmikk og noe horninstrumenter som skaper en lekker atmosfære.

– George Ofori

Dody Obams – Joromi

Speaking of dansevennlig musikk, har den norske afrobeats-artisten Dody Obams gitt ut nytt album: Roots Flowers & Fruits. Han har ikke akkurat funnet opp hjulet på nytt, men mye er catchy og dansbart. Joromi er en klar favoritt som med letthet inviterer kroppen til å slå seg løs.

Følg spillelista vår her: