Girl in Red synger bunnløst ærlig og rett frem om kåthet, seksuell frustrasjon og dårlig samvittighet

ANMELDELSE: Girl in Reds albumdebut kan lære oss mye om å frita seg selv for skam.

Girl in Red – If I Could Make It Go Quiet: Girl in Red har på relativt kort tid gått fra å være en norsk hemmelighet til å bli et globalt fenomen. Ikke bare har musikken hennes blitt brukt i alt fra TV-serier til filmer, men musikken hennes har for mange blitt en slags trøst og tilfluktssted i en utrygg verden.

Spesielt gjelder nok dette LGBTQ+ ungdommer som i Girl in Red, eller Marie Ulven som hun heter privat, har funnet en allianse i og et anker. «Do you listen to Girl in Red?» har blitt en måte for ungdommer å diskret finne ut hvilken retning seksualiteten til motparten peker, hvis man skulle være interessert.

Singelen Serotonin åpner albumdebuten med sin dundrende og oppløftende melodi, og tekst om påtrengende tanker som mange nok kan kjenne seg igjen i: I’m running low on serotonin/Chemical imbalance got me twisting things/Stabilize with medicine/There’s no depth to these feelings.

Å uttrykke seg offentlig om sin egen mentale helse i det hele tatt, for ikke å snakke om såpass tidlig i en karriere og så ung i alder er beintøft, men Ulven gjør det med en letthet, fryktløshet og samtidig et alvor som gjør at hun oppleves som mye mer eldre og erfaren: I get/Intrusive thoughts like cutting my hands off/Like jumping in front of a bus/Like how do I make this stop.

Åpenhet som den Ulven skildrer om selvdestruktive tanker, kan bidra til avstigmatisering av mental helse som en naturlig del av kroppen og fysisk helse. Vi har fortsatt et langt stykke å gå, men artister og offentlige personer som Ulven som viser frem sine innerste tanker til verden, er viktige bidragsytere til at kommende generasjoner forhåpentligvis vokser opp i en verden hvor det blir tatt på alvor, ikke gjemt unna og skambelagt.

Hvor mange er det ikke som har opplevd de mange følelsene hun synger om? Som på Apartment 402: There’s a dissonance in all that I do/Yeah, nothing feels right or true/Black out on the floor just once more/The place I call my home/Yeah, I could die here and nobody would know.

Den rå ærligheten gjennomsyrer albumet. Heller ikke seksualitet er noe Ulven vil gjemme bort, hun synger bunnløst og rett frem om kåthet, seksuell frustrasjon, dårlig samvittighet, og sårheten rundt det hele, uten at det noensinne blir vulgært, tacky eller utleverende.

Beskrevet i rene ord, klare bilder og uten noe som helst filter gir blant annet Did You Come lytteren et ubegrenset innsyn i tankene, følelsene og spørsmålene man sitter igjen med etter at partneren har vært utro: Did you do the things you know I like?/Roll your tongue, make her cum twenty times? 

Med nesten utelukkende nye låter på albumet, preges albumets elleve spor av suggererende, ofte slepende rytmer og en krystallklar produksjon. Midnight Love er en av noen få spor som føles noe mer anonyme, rett og slett på grunn av plasseringen i sporrekka.

Dette gjelder også låta simpelthen kalt «.», som står sterkest om lyttet til uavhengig av de andre, og dermed kan vokse seg stor på egen hånd, da den lavmælte produksjonen forsvinner litt blant kjemper som Rue og høydepunktet Body And Mind. 

Det skal noe til å klare å leve opp til en hype så svær som den som girl in red har opplevd de siste par årene, spesielt når det er debutalbumet som må svare til de gigantiske forventningene. Men med stødig hånd, sterke tekster og en klar visjon trår Marie Ulven selvsikkert mellom de mange potensielle minene som kan befinne seg rundt en slik utgivelse.

Ulven navigerer seg sikkert i mål med et debutalbum som forsterker hennes visjoner som artist og som et forbilde vi vil kunne glede oss over i mange år fremover. I brytningen mellom eldre (selv)fordømmende generasjoner, utfordrer hun det tradisjonelle. Ufiltrert, skamløst og nærmest seksuelt revolusjonerende, er girl in red den unge friske stemmen vi trenger i 2021. Uten båser, grenser og stereotyper.