Make it trashion: Disse gjør søppel om til stil

Moteindustrien har lenge trengt en extreme makeover. Noen har for lengst begynt å lage skatter av restematerialer og avfall.

– Man har søppel rundt seg hele tiden, sier Marthe Cathinka Bugge.

De store, organisk formede øredobbene og skoklipsene hennes er laget av smeltede plast-vinglass som har blitt igjen etter bryllup, fester og andre arrangementer.

– Jeg tenkte smykker ville være spennende å lage, og begynte å smelte og prøve ut litt forskjellig, forteller hun.

Smelter plast til smykker

Det er ikke mangel på dårlige nyheter fra moteindustrien om dagen.

Miljø- og solidaritetsorganisasjoner verden rundt, inkludert Framtiden i våre hender her hjemme, rapporterer om alt fra massive utslipp under klesproduksjon, utrygge arbeidsforhold, grønnvasking og giftige kjemikalier i plagg fra såkalte ultra fast fashion-merker. 

Likevel finnes det håp for de moteinteresserte.

Som en motvekt til overproduksjonen som preger store deler av bransjen, viser innovative designere i alle verdenshjørner oss veien til fremtiden gjennom kule kreasjoner laget av avfall og overskuddsmaterialer.

Bugge er en av de. Hun er hjernen bak Infinite Garbage – sannsynligvis årets mest innovative smykkemerke her til lands.

Kan brukes mer

Bugge har bakgrunn som art director, og konseptet Infinite Garbage begynte som et estetisk konsept, og ble etter hvert til et produkt.

– Det er så mye brukt som kan brukes mer, og det er økonomisk bra også. Mitt lille prosjekt er bare ett eksempel. Det er veldig mange muligheter der ute som ikke er prøvd ut enda når det kommer til resirkulering og oppsirkulering.

Bugges måte å lage smykker på har ikke bare falt i smak hos nisjete motejournalister, men også hos større aktører som det bærekraftsfokuserte norske klesmerket Envelope 1976, som Infinite Garbage har inngått et samarbeid med.

– Det var en match der, ikke bare estetisk, men også verdimessig, sier Bugge.

Fra Burberry til Waste Yarn

Et par timer, eventuelt en videosamtale unna, finner vi Siri Johansen, medgrunnlegger av Waste Yarn Project.

Johansen er en norsk strikkedesigner som tidligere har jobbet for merker som Burberry og Kenzo. Nå jobber hun frilans fra basen sin i Paris.

Idéen til Waste Yarn Project kom til henne etter flere besøk på en strikkefabrikk i Shanghai for omtrent et tiår siden: 

– Jeg tenkte ikke så mye over det før Sebastian Maes, en strikkeprodusent som nå er min Waste Yarn-partner, fikk nye lokaler. Lokalene var først helt tomme, og etter hvert besøk der, så jeg haugen av bokser bare vokse og vokse, forteller hun.

– Jeg ble nysgjerrig og spurte hva boksene var for noe, og han svarte at det var overskuddsmaterialer og prøver fra produksjon. Det var altfor vanskelig å bruke opp, samtidig som det var et dyrt materiale som føltes feil å kaste.

I 2019 var Johansen på fabrikken i Shanghai hele sommeren, der hun satte opp et system som omsider skulle resultere i Waste Yarn Project:

Et lykkehjul med fargeinformasjon og teknisk garninformasjon brukes av de ansatte for å velge ut sammensetninger av det de måtte ha inne av restegarn. Hver enkelt genser blir derfor unik. 

Ute av «fashion-syklusen»

Det å lage unike plagg er likevel ikke nok for et marked som er konstruert for at folk skal søke etter nye ting konstant. Hele systemet er bygget på en helt annen forretningsmodell enn det de små merkene har.

– Selv om alt det vi lager er nye kombinasjoner, så sier innkjøperne: «men det har vi allerede sett at du har gjort». Hvis produktene dine skal være i en butikk, så må du ha et assortiment på et visst antall ulike plagg. Jeg tenker «hvorfor det?». Kan ikke andre lage noen andre plagg, og så lager vi bare gensere?

Et annet dilemma er dette med sommerkolleksjon og vinterkolleksjon.

– Vi har jo egentlig ingen sommerplagg, hele poenget var å gå ut av den «fashion-syklusen». Men det er veldig vanskelig, forklarer Johansen.

– Hele systemet er rigga, så hvis du vil selge, må du selge i samme periode som alle andre, når budsjettene til butikkene er gitt ut. Jeg har ikke helt funnet ut hvor den andre veien å gå er enda, men den dukker vel opp. Det er mange som stiller de samme spørsmålene akkurat nå.

Inspirert av Westwood

En annen designer som har tatt i bruk materialer som ellers ville ha blitt kastet, er Esther Knight.

Hun er grunnlegger av Fanfare Label, et London-basert merke som gjør gamle plagg om til nye.

– Vi begynte med denim, forteller Knight:

– Et par jeans av god kvalitet er ment å vare livet ut, men folk kaster dem selv om de er helt fine. De er laget av et slitesterkt materiale, og det kreves så mye ressurser for å lage et par jeans, at de er ett av de minst bærekraftige produktene.

Hun ønsket å finne en måte å forlenge levetiden til olabukser på ved å gjenbruke, reparere og redesigne dem.

– Det var der Fanfare Label startet, med redesign, på grunn av avfallskrisen vi befinner oss i, og sløsingen vi ser i moteindustrien.

 Knight har tidligere jobbet for flere engelske merker, blant annet Vivienne Westwood, og nevner den avdøde designerens kjente sitat som inspirasjonskilde: «buy less, choose well, make it last».

– Å kjøpe mindre handler om å kjøpe kvalitetsvarer som tåler tidens tann. Å velge med omhu handler om at du bør velge plagg som kan styles på mange forskjellige måter, som alltid er relevante uavhengig av sesong, og som ikke går av moten, forteller Knight.

– Og det tredje, å få det til å vare, handler om å ta vare på klærne dine, at man ikke bare kaster dem fordi du føler deg ferdig med dem. Jeg tror vi må tilbake til denne mentaliteten, mener hun.

– En stor del av bærekraft handler om kvalitet over kvantitet, og hvorfor det er så viktig å investere i det ene plagget. Da får du også en lavere kostnad per bruk, fordi plagget varer lenger. Det handler om å ikke jage etter mikrotrender, men å investere i de basisplaggene som vil være aktuelle i mange år fremover. Det er prinsippet vi jobber etter: å verdsette plaggene, i stedet for å oppmuntre til bruk og kast. 

Det uønskede

«Det er en slags poesi i det å ta det uønskede og gi det et nytt liv», skriver aktivist, designer, forfatter (og mye mer) Orsola de Castro i boka Loved Clothes Last.

Kanskje er det akkurat det bransjen trenger for å finne tilbake til hva det å kle seg egentlig handler om?

Å både beskytte deg fra verden, og samtidig vise hvem du er i den – kombinasjonen som gjør at man ofte får en kjærlighet for varige plagg som representerer deg og livet ditt, ikke bare et kort øyeblikk på Instagram.

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

LES OGSÅ:

Wicked: Musikalparodi og historisk motebingo 

Charli XCX bekreftet til Øyafestivalen og Way Out West

Emily In Paris: The basic bitch is back!

In Vogue: The 90s: Et palass av papir og en malplassert Kardashian