Grim Pil: – Å gå inn i frykten var det naturlige neste steget etter å ha krangla med verden og vært i ekstremt mange konflikter

Får menn egentlig lov til å vise følelser? Nei, ikke når det står på som verst, mener albumaktuelle Grim Pil. Selv skildrer han den indre krigen i musikken.

*Hør podcasten Hver gang vi rantes nederst i saken*

– Jeg kimser ikke av emo trap. Men, vi blir jo bombardert i dag med at menn skal vise følelser og at menn snakker om ting. Men det er jeg ikke enig i, ikke for min egen del, sier Alexander Sagmyr aka Grim Pil.

Siden 2020 har han i tospann med produsenten Heffy Beluga gitt ut en ep-trilogi, en mixtape-trilogi, og nå er han midt i sin album-trilogi, Kong Ødemark. Selv om han deler om sin egen sårbarhet og emosjoner, er det ikke selvsagt at det er noe som er vanlig å være så åpen om, og i hvert fall ikke mens det står på som verst.

– Jeg snakka aldri om ting da jeg hadde det ille. Jeg ville ikke vise noe som helst. Men inni meg var det ille, forteller han.

– Å gå inn i frykten var det naturlige neste steget etter å ha krangla med verden og vært i ekstremt mange konflikter.

Han visste at han måtte finne ut av hvorfor han ble sint og hva han var så redd for da han var i 20-åra. For én ting var og er han sikker på:

– En fryktløs mann eksisterer ikke. Du har frykter på et eller annet nivå. Så kommer man til et punkt der man må begynne å se litt innover.

Aggressivitet og det å krangle med andre, tror han er et skalkeskjul for noe annet.

– Jeg tror ikke en stødig, balansert mann har noe som helst behov for å fremstå dominant. Åpner man døra og formulerer sine svakheter eller sår, så sender man også signaler til seg selv om at nå er man sterk nok til å vise det frem.

LES OGSÅ: Tungtvann inntar operaen med et stjernegalleri fra norsk hiphop – og Kringkastingsorkesteret

Den indre krigen

Han tok med seg selv til en hytte på Selbu og la igjen smarttelefonen hjemme. Grubleriene ble til albumtrilogien Kong Ødemark, der del II nettopp ble sluppet.

– Når jeg skriver om det eller snakker om det jeg sleit med nå, så har sårene blitt til arr. 

– Når du kan vise dine arr, så er det rett og slett bare en seier for din egen psyke og din egen selvtillit, når du har hatt en indre krig, som er en reell ting. Men så må du stå i dét [du velger å vise fram] óg. Er du trygg på deg selv, så skal det ikke ha noe å si hva andre folk tenker om deg. Det er the final test for et individ. Det å være genuin. Selv om du mest sannsynlig blir misforstått. Men er du en modig mann, så kommer du til å ville søke og finne ut av alle dine frykter, tror rapperen.

Grim Pil er dog ikke ferdig med alle sine indre kriger helt ennå. Han har brukt hele fjoråret på å tvinge seg selv til å lære like å spille konserter.

– Det var det siste jeg ville. Jeg hata tanken på det. Jeg ville bare sitte i studio og ikke være nær så mye folk. Men for å få musikken ut dit jeg ville, måtte jeg jo spille konserter.

Han hadde forplikta seg til å være genuin i ethvert rom han var i. Derfor kunne han heller ikke late som at dette var noe han trivdes med:

– Jeg skulle ikke gi egoet mitt noen plass til å rømme. Jeg måtte si til meg selv at ikke bare skulle jeg stå der, men jeg skulle også fortelle alle som var tilstede at «det er sånn jeg føler det nå». Det er ingen fluktvei. Og når du sier det til folk, at du er ukomfortabel, så blir det dobbelt så ille, for da veit de det óg.

LES OGSÅ/PODCAST: Tromsø-rapperen Klish om roboter og aliens, musikk og autisme – og det å motta et intimt bilde på avveie

Å stå i ubehaget

Det å ikke ta snarveier, men våge å akseptere ubehaget tror han har funket best for ham selv.

– Jeg har funnet ut hvor jeg ikke vil gå, fordi det er ukomfortabelt – og så gått dit. Og da kommer man til et punkt der man gjør progresjon. Man erobrer nye territorier inni seg selv. Så nå liker jeg å stå på scenen. Nå kan jeg stå der som den jeg er, som Alex. 

Han har snakket med andre artister om det selv.

– Og jeg har sett artister som fremstår ekstremt selvsikker og i sitt element på scenen. Men kommer de av scenen, så er de en helt annen. Det er som to forskjellige individer, der scene-karakteren fremstår som en kunstig del av personligheten deres. Da er det interessant å tenke på at det er så mange artister som sliter med psyken. Hva tror vi skjer når et individ står på scenen og ikke er seg selv?

Spørsmålet er ikke et spørsmål. Han fortsetter:

– Den falske personaen er den delen som får mest anerkjennelse. Men den delen er egentlig ikke deg. Da kan man tenke seg hvor skummelt det er for det kreative individet. For man kommer til å søke etter den anerkjennelsen hele tiden, som gjelder den delen av deg selv som ikke egentlig er deg. 

Han snakker mye om det å være oppriktig med seg selv som del av det å være modig. Han tror det er spesielt viktig for kreative mennesker.

– Jeg trodde jeg var modig da jeg krangla med folk, og sloss annenhver helg. Men det var bare min maskuline aggressivitet som var et skjold over emosjonene mine, forteller han.

– Det var det jeg frykta: Emosjonene mine. Det var det jeg var redd for. 

LES MER: Grim Pil – Kong Ødemark I/ Musikken som tente oss i 2023

LES OGSÅ: Er den norske mannen så fri som man skal ha det til? Dette teaterstykket retter lupen mot mannen

Feighetsamfunnet

– Jeg tror utfordringen i samfunnet er at folk flest er feige. Jeg tror vi lider av det at mange bryr seg veldig om å bli akseptert, mener Grim Pil.

– Man bryr seg mer om hvorvidt at andre synes at du går rett, i stedet for å bestemme hvordan man selv vil gå, og gå på sin måte.

Han tror det også er en utfordring som gjelder mange menn og mannskulturen: 

– Jeg tror at utfordringen til mange menn er at vi stagnerer. Vi har ikke de fasene der eksempelvis gutter blir til menn. Er du over 25 år og bryr deg mer om å bli likt, heller enn å akseptere deg selv, så er du egentlig en gutt.

Grim Pil mener mange har misforstått hva det innebærer å være på toppen av en hierarkisk modell i et miljø, altså en mannlig ledertype. Han mener vi forstår en såkalt «alpha male» feil som samfunn:

– En leder er en uselvisk og kanskje utakknemmelig jobb. Er du en leder, skal du være en slags miljøregulator. En leder er ikke en som dominerer, men den som ser hva som er best for laget, og regulerer. Man ser ting som andre ikke ser. Det handler ikke om å dominere, men å spille andre gode. Det handler om å være ydmyk. Da må du ha selvtillit. Og da må man være modig. 

Og det å være modig har han for lengst etablert: Det er å våge å være sårbar. Vise sine «svakheter». Ikke bry seg om hva andre sier.

– Hadde vi bare begynt å fokusere på å være modige, så ville vi stått mer frie til å følge vår psykologiske utvikling.

LES OGSÅ/ PODCAST: Lagde trilogi om ungdomsopprør på 00-tallet til samtidas «stygge» estetikk og Deathhammer

Hør hele podcastepisoden her:

Følg oss på Tiktok, Insta, Bluesky, X og Fjasboka

Støtt oss gjerne på Patreon.