Hvem er arbeiderklassen i kulturen?

Hvordan fremstilles arbeiderklassen av seg selv og andre i dag?

«Jag är hjärtligt trött på romantiseringen av gangsterkulturen» skriver Åsa Linderborg i Aftonbladet 4.mai.

Bakgrunnen for kronikken er en radiosending der programlederen spør seg om gangsterrap er «den nya arbetarlitteraturen»?

«Äh, skjut mig i huvudet» er Lindeborgs kommentar til utsagnet, og utdyper: «Arbetarlitteratur handlar om arbete. Om pliktkänsla, yrkesstolthet och skötsamhetsideal. Att man är smärtsamt medveten om sin plats i produktionen och därmed också om sin plats i samhället.»

Hun mener at det å kalle gangsterrap for arbeiderlitteratur er et hån mot alle som går til jobben eller som kjemper for å få en.

Tidligere har det vært en oppfattelse av arbeiderlitteratur definert som tekster skrevet enten av, for og om arbeiderklassen. Tilnærmingen har også hatt enormt gjennomslag i Norden, og slik vært brukt for å plassere noe innenfor eller utafor arbeiderlitteraturtradisjonen og -historien.

Denne definisjonen har imidlertid vist seg å bli videreutviklet, egentlig på et misforstått grunnlag: Det utviklet det seg også en ny definisjon som krevde at man måtte oppfylle alle kriteriene.

Problemet er at nesten ingen tekster fyller alle disse kravene.

Dessuten er det uklart hvilke sosiale grupper som hører til i arbeiderklassen hvis vi leser litt i Store Norske Leksikon: «Arbeiderlitteratur i dag skildrer ikke lenger bare den klassiske industriarbeideren, men kan kretse om omsorgsarbeidere, immigranter uten arbeidskontrakter, arbeidere i hotell-og restaurantbransjen eller underbetalte hushjelper». 

Kontekstbasert

I senere tid har Magnus Nilsson gjort et forsøkt på å revidere litteraturforsker Lars Furulands «av-om-for»- arbeiderklassedefinisjon med fokus på utgangspunktet. Så er spørsmålet hvem som avgjør om det er om, for eller av arbeiderklassen? Jo, ifølge Nilsson er arbeiderlitteratur litteratur som kobles til arbeiderklassen av leseren selv fordi «kopplingen till arbetarklassen framstår som relevant vid läsningen».

Nilsson prøver å utbygge det som at dette ligger på leseren. Men da blir spørsmålet: Hvem er leseren? Og hva gjør at leseren oppfatter kobling til arbeiderklassen som relevant? Det blir med andre ord kontekstbasert.

Arbeiderklasselitteratur og -diktning kan altså være mye, men det er også mye den ikke er. Og den har blitt mye debattert, slik Åsa Linderborg nylig har tatt til orde for: En moralsk basert arbeiderlitteratur.

LES OGSÅ: Hva skal vi med moral i samtidas arbeiderskildringer?

Men hva er det som definerer arbeiderklassen i dag?

I artikkelserien Arbeiderklassen i kulturen er ambisjonen å komme nærmere noen ideer om hva arbeiderlitteraturen og arbeiderdiktning kan være i dag, men også slå hull på myter om dagens arbeiderklasse. 

Man kan få inntrykk av at det eksisterer ideer om arbeiderklassen som ikke helt stemmer med virkeligheten. Samtidig, er det også viktig å speile i kulturkritikken og -journalistikken at det er mange av oss som tilhører arbeiderklassen, og at det er ekte liv og opplevelser som fortelles og som kanskje ikke tas helt på alvor, når skildringene kan oppleves fjerne fra egne privilegerte livssituasjoner.

Med økt ulikhet, også i Norge – noe som speiles i språket, i koder og i smakspreferanser, kort sagt i kulturen – er det også viktig å bidra til mer kunnskap om arbeiderklassen, og ikke minst: Som del av oss, og med fortellinger som også tilhører vårt samfunn, som kan komme til uttrykk på flere måter i kulturen.

Ved å se med et mangfoldig blikk på arbeiderklassen gjennom en rekke ulike tekster som går nærmere inn på hvordan den blir portrettert og portretterer seg selv i kulturen, vil man både kunne få mer forståelse og fokus på hva arbeiderklassen er, hvem den kan bestå av, og hvem som definerer seg selv som arbeiderklasse. 

Artikkelserien Arbeiderklassen i kulturen er støttet av stiftelsen Fritt Ord med midler fra den øremerkede ordningen «Norsk journalistikk».

Dette er bidragene i serien:

Ingen kjære mor: Hvordan fremstiller seriene Top Boy og Euphoria arbeiderklassens mødre? av George Ofori

Red Rocket: Der fellesskapet fungerer, og en avdanka pornoskuespiller er vår tids Peer Gynt av Ida Madsen Hestman

En helt vanlig dag på løsarbeiderjobben – i spillverdenen av Albert Alfiler

Rådebank viser at det er mulig å snakke om klasse i norske tv-serier. Hvorfor gjelder ikke det samme i norske filmer? av Einar Aarvig

Jeg skammer meg: Å klassereise i rap av Zeshan Shakar

Jobben som identitet av Anders Kvammen

Lyden av den «nye» arbeiderklassen av George Ofori

Hvor langt har vi egentlig kommet i å forstå alle nyansene av en arbeiderklasse?  av Madeleine Shultz

Hva skal vi med moral i samtidas arbeiderskildringer? av Ida Madsen Hestman