Englands største rapper utfordrer drill-formatet
Central Cee starter sin verdensturné i Norge i Oslo Spektrum 1.april. Skjermdump: Youtube
Han har slått egne rekorder og skrevet britisk rap-historie. Hva er det med Central Cee som trekker tusenvis av unge til konsertene hans?
Han er utvilsomt det største navnet innen britisk rap.
Med singelen Doja skrev han historie da den ikke bare havnet som nummer to på den britiske singellista, men ble den den mest strømmede britiske raplåta på Spotify.
Hans første to mixtapes, Wild West og 23 debuterte på andre plass og som nummer én på den britiske albumlista.
Han har overgått sine egne rekorder siden, men også skrevet britisk rap-historie.
Med det aktuelle debutalbumet, Can’t Rush Greatness, har pilene sust ytterligere oppover for 26 år gamle Oakley Neil Caesar-Su aka. Central Cee – eventuelt Cench, som fansen hans også kaller ham.
Nå inntar han Oslo og Spektrum som første stoppested på sin aller første verdensturné.
Hva er det med Central Cee som trekker tusenvis av unge til konsertene hans som roper ut versene på rams med full kraft?
Englands rap-ambassadør
X-faktoren ligger både i et lyrisk særpreg og musikalsk begavethet, i miksen med en svært selvbevisst forståelse av seg selv som influenser og trendsetter.
Cench har ikke bare blitt kjent som en av de mest fremtredende ambassadørene for Storbritannias blomstrende drill-scene i internasjonal skala.
Hans virale suksess handler mye om at han er en av få britiske rap-artister som har slått igjennom i USA.
Debutalbumet fra i år har ikke bare blitt kritikerrost, men også gjort Central Cee enda mer populær i her. Can’t Rush Greatness debuterte på niende plass på den amerikanske albumlista Billboard 200, en bragd ingen tidligere britisk rapper kan skryte av å ha klart før ham.
Det er første gang en britisk rapper har havnet på topp 10 på den amerikanske albumlista.
Ikke bare er dette en milepæl for britisk rap, like mye er det en indikator på hvor mye det britiske rap-uttrykket har utviklet og fått utfolde seg de siste åra.
Central Cees popularitet speiles i at flesteparten av spillestedene på hele USA-turneen allerede er utsolgt – fra Seattle, til Dallas og Detroit, til Atlanta, Chicago, Boston og til New York.
Av The New Yorker har han blitt utropt som Storbritannias hiphop-ambassadør til USA.
Appellen kan delvis forklares i hans særegne, men tydelige og klare intonasjon og flyt. En som amerikanere forstår – ifølge amerikanerne selv.
Hans oversettelse av raptroper gikk viralt da han freestyle-debuterte på L.A. Leakers’ podcast i 2022. At han samarbeider med amerikanske rappere gjør ham ikke akkurat mindre i USA.
Utfordrer drill-formatet
Det skal godt gjøres å utfordre amerikanerne i rap på hjemmebane.
Drill har sitt opprinnelig utspring fra Chicago, med inspirasjon fra trap, men har de siste årene blitt dominerende innen britisk rap, som har funnet sine egne inspirasjoner.
Det karakteristiske kalde og urovekkende 808-pregede drill-soundet har vært innom Storbritannia før det så ble «eksportert» tilbake over Atlanteren til USA.
UK har hatt en vesentlig rolle i å forme det amerikanske drill-soundet – blant annet gjennom inspirasjon fra road rap og grime, også via et mer rått og rufsete DIY-uttrykk, i kontrast til det generelt mer glattpolerte amerikanske.
Så når Central Cee fra Shepherd’s Bush i Vest-London spiller i USA, presentereres det amerikanske publikumet for en berusende miks av både noe kjent og noe eksotisk. Få ting er bedre enn det.
Utforsker maskulinitetsnormer
Med sin åpne tilnærming leker han seg ikke bare med drill-estetikken ved å eksperimentere med flere sjangre, ikke minst fra pop og rnb, til mer 00-talls-inspirerte hiphop-produksjoner.
Til å være et maskulint forbilde, utfordrer og utforskes også etablerte normer. Om ikke det akkurat er en stor fanesak, så har han tatt tydelig standpunkt om noe rap-sjangeren trenger å ta oppgjør med.
På sin tidligere virale hit, Doja, rapper han: «How can I be homophobic? My bitch is gay» over en up-speeda interpolert versjon av det gjentakende sampelet fra Eves Let Me Blow Ya Mind.
I en sjanger der det fortsatt går sport i å kode hvor cis-machomann man er, blant annet gjennom sex-preferanser og skryt over forbruk av damer, har Cench understreket eksplisitt hva han mener med låta i et intervju med Genius:
«Det er bokstavelig talt det jeg sier: Jeg er ikke homofob. Kjæresten min er bifil. […] Jeg føler at homofobi er innebygd i kulturen vår. […] Personlig synes jeg homofobi er rart. Jeg ser folk som er så hatefulle: Hvorfor bryr du deg om hva andre mennesker gjør? Det er galskap for meg. Det er et deg-problem – jeg er definitivt imot homofobi.»
Gjennom rå og ærlige tekster utfordrer Central Cee mer av de trange normene som i visse kontekster gjelder for unge menn ved å gjøre seg både sårbar, ydmyk og selvkritisk.
Han blotter sitt indre, og snakker om hva som får ham til å føle seg bitter, smålig, trist og dum.
På låta Gen Z Luv rapper han om å være nevrotisk for at ei jente er «out of my league», om å være klønete og famle og kjenne på sosialt utilpasshet i møte med en man har følelser for – kort sagt: Å være menneskelig.
Mens på Now We’re Strangers grubler han over hvordan han har lyktes med å bli suksessfull, men har feilet med kjærligheten i en av flere linjer til eksen, Madeline Argy : «I tried to buy your love/ But you always knew your worth».
Sin egen kritiker
Det er gjennom sin ambivalente tonalitet, i spennet mellom reine skrytelåter med fengende produksjoner og de selvkritiske introspektive sporene, at Central Cee er spennende som artist.
Han skildrer prisen som kommer med det å være kjent og på toppen, og hvordan dette gamet funker på en måte som oppleves helhjertet.
Han beskriver det med et blikk som havner i konflikt med seg selv, og som er uredd for å utlevere sine mindre perfekte sider, noe som er stadig tydeligere på Can’t Rush Greatness.
Enhver linje som skryter av luksuslivet, kommer også med en subtil følelse av sarkasme. Som at jo hardere han insisterer på status-symbolene og det materielle han omgir seg med, jo mer hult føles det, som en ensom Kevin i sitt digre hus i Home Alone.
Her skapes et forvirret alter ego, som i den ene verbale svingen skryter av kvinneforbruk, for så i den neste erkjenne hvor trist han er over å være ensom, i en slags pågående diskusjon med seg selv, Gollum-style.
Gjennomgående skildres en lengsel etter det normale, og at livet han lever nå gjør ham mer nevrotisk enn før.
Det er som om det materielle livet blir verdiløst på et vis. I tospann med London-rapper Dave (som han også har gjort Sprinter med) utdypes nummenheten han kjenner på, i et distansert forhold til pengers verdi, på CRG:
Money don’t buy happiness ’cause I’m upset/ The more money that you get, make you give a fuck less.
Han tar et oppgjør med rap-sjangerens krav om autensitet når han utforsker og utfordrer ideen om hva som er «ekte» på låta Must Be.
Han snakker også om å være delt mellom det å skulle leve opp til det overfladiske livet markedsstrukturene vil ha, og det å holde det ekte som kreves for å inneha street-kred.
Er det noen som godt illustrerer presset mange unge kjenner på i dag og de toxice tendensene som styrer gamet til tech-gigantene på sosiale medier, er det Central Cee.
Han er heller ikke redd for å navngi de som gnir seg i hendene i kulissene hver gang han lager drama og får algoritme-pilene til å peke opp i sine kanaler.
Han lar heller ikke seg selv gå fri fra kritikk, ja, han er kanskje sin egen største kritiker – selv om han også har fått kritikk fra andre, som da han ertet på seg beef med Manchester-rapper Aitch som kom med en ganske grei pakke med rants i form av denne låta.
Flertydig
Det synes å være en slags forsoning i det indre kaoset i å insistere på den dønn oppriktige – og i blant ubehagelige – sannheten han holder fast ved, og som stadig tydeligere trer frem som hans varemerke.
En søken etter sannhet og redelighet, fullstendig uredd for å tråkke inn i det ubehagelige på veien som å adressere tabuer, eller bedrive selvkritikk.
Så er Central Cee en av få som evner å skryte av det samme som han kritiserer med overbevisning. Begge deler kan være sant. Det er noe av det som gjør ham interessant – enten du er norsk eller amerikaner.
Central Cee spiller i Oslo Spektrum 1.april 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky og Fjesboka
LES OGSÅ: