Hvordan påvirker Tiktok fremtidens musikk? Svaret ligger kanskje i Nigerias cruise beat
Mugshots og logdrums: Sjangeren cruise beat eller freebeat er like stygg og kaotisk som den gjenspeiler hverdagen i Lagos, såvel som på Tiktok.
Det er grovt, hakkete og lo-fi, ofte langt over grensa til cringe. Som illustrasjon, bokstavelig talt, ta en titt på plateomslagene: Noen av dem ser ut som dårlige mugshots.
Andre plateomslag er Pen & Pixel-lignende kollasjer, nesten i stil med 90-tallets amerikanske sørstats-rap, bare med eksepsjonelt grelle fargesammensetninger.
Alt virker tilsynelatende tilfeldig sammensatt, like kjapt som vi scroller mellom Tiktok-videoer i den stressende hverdagen. Sjekk ut noen nigerianske humor-Tiktok-kontoer, og du skjønner sammenhengen.
«Remikset» gammel dokumentar om rusmiljø til musikkvideo
Når afrobeats er mainstream også i Vesten, virker det uoppnåelig for kids i Nigeria å jobbe med store stjerneprodusenter.
Derfor skaper undergrunnen i Nigeria nye sjangre ut av nødvendighet.
Sjangernavnet på freebeat, også kjent som cruise beat, er en god beskrivelse: Man cruiser inn og ut av sjangre.
«We called this ‘freebeat’ because the beats were given away for free», forteller DJ YK til musikkjournalisten Joe Muggs i en Bandcamp-artikkel.
Tiktok spiller dermed en rolle i både spredningen av musikken, og produksjonen. Foreløpig er ikke musikken helt kommersielt bærekraftig, men når blir musikken mainstream?
LES OGSÅ: Rap-Norge hedrer Dutty Dior: «Elsker deg lillebror»
For stygt for radio
Store strømmetjenester som Spotify har vært tidlig på i kommodifiseringen av en sjanger, med sin Alté Cruise-liste, der artister som Ayra Starr, Tems og Amaarae er blant de største. I tillegg er den berømte danseren Poco Lee, som Starr refererer til i refrenget på superhiten Rush, en cruise/freebeat-artist.
Alté cruise er ganske enkelt ikke like stygt og virker som en kommodifisering av sjangren, mer tilpasset mainstream-publikummet.
Men hvis du har hørt en sped-up versjon av én av Ayra Starr sine låter, er vi nærmere freebeat – i hvertfall i tempo. Fenomenet med høyere pitcha låter begynte på Tiktok.
LES MER: Amaarae – Fountain baby/ Musikken som tente oss i 2023
Cruise og freebeat i sin nåværende kaotiske, eklektiske og hektiske, og hysterisk morsomme form er et stykke unna mainstream, i hvertfall i Vesten. Selv om Poco Lee, Portable og Olamides ZaZoo Zehh Zeh er veldig nære, om ikke der med over ti millioner strømminger.
Musikkbransjen må nok temme freebeat-musikken enda mer før den bryter gjennom for listing på radio.
I skrivende stund lyder cruise rett og slett for stygt ut.
LES OGSÅ: Berlins technoscene offisielt lagt til Unescos kulturarv-liste
Plagiat og talking drums
Da jeg var på Nyege Nyege-festivalen i Uganda i fjor ble overrasket av å plutselig høre en låt jeg hatet som tenåring i år 2000: Sandstorm av Darude.
Lyden kom fra den progressive Hakuna Kulala-scenen på festivalen. Der stod DJ Tobzy.
Han turnerer for tiden i Europa. Sannsynligvis plukket han opp Darude og flere andre trance- og rave-låter på turnéen i Europa. Det er altså ikke bare høyt tempo i BPM, men også et visst tempo i hvordan hybridiseringen foregår. Det verste er at jeg nå nesten liker den originale låta.
WTF-faktoren er med andre ord stor i freebeat. Noen låter er 1-2 minutter, mens andre er over 10 minutter, som en slags DJ-miks.
Noen låter er nærmest plagiat av andre mer kjente sanger, bare kjappere, som afrobeats eller amapiano på speed, med logdrums som går berserkergang. Mens andre har så obskure kilder at knapt noen skjønner hvor de sammensatte lydene kommer fra.
Et fabelaktig eksempel er Talking Drum av Emmyblaqfcr, der nettopp talking drums – de berømte «snakkende» vestafrikanske trommene – er det eneste gjennomgående instrumentet og dermed selve limet som binder alle kildene sammen.
LES OGSÅ: Lager edderkopp-skrekk i sosial boligblokk i forstaden han selv vokste opp
I låta cruiser vi gjennom afrobeats-klassiker etter afrobeats-klassiker, gjennom Focalistic og Vigro Deeps amapiano-anthem Ke Star og til slutt Lojay og Sarz appopriasjon av amapiano på Mona Lisa.
I Afrika er tradisjonsmusikken gjerne nære popmusikken, såvel som undergrunnsmusikken, ikke som motsetninger, men en del av tradisjonen, med litt av alt i seg.
Moves Records og Nyege Nyege Tapes er sannsynligvis de eneste plateselskapene som har «offisielle» utgivelser av cruise-album i Vesten, men du finner likevel mye av musikken på Spotify.
Førstnevnte har fire samlealbum kalt Cruise, mens sistnevnte har satt sammen samlingen Cruise Beat Album med DJ Tobzy Imole Giwa.
Hvorfor slår dette an hvis det er så forferdelig å høre på?
LES OGSÅ: Trøndersk heimstaddiktning, Tunge Trond og trancenderende lyd fra Grorud: Dette hører vi på nå
Motreaksjon til kommers afrobeats
Estetisk sett, hvis vi kombinerer mange ulike lyder over et kort tidsrom, tar det naturligvis litt tid før hodet vårt blir vant med kaoset.
Uansett om du liker freebeat eller ei, er det et fascinerende univers som er tilpasset 2020-tallets kaotiske virkelighet i politikken og kulturen, virkeligheten og den virtuelle verden.
Nå må vi justere oss etter tidens rytmer, uten at teknologien tar for mye av den kunstneriske kontrollen, for vi må ikke forveksle teknikk med kunst.
Freebeat er resultatet av Tiktoks innflytelse på ungdom, men er like mye en motreaksjon til kommersialiseringen av afrobeats.
I den globale popkulturen ser vi stadig oftere artister som hybridiserer sjangre til et gigantisk monsteruttrykk. Hør for eksempel på det som kanskje er den mest strømmede artisten i hele verden de siste årene: Bad Bunnys musikk, som er langt mer enn reggaeton.
Freebeat er enda mer komplekst sammensatt: Der Bad Bunny sveiper gjennom en lang liste med sjangre i løpet av ett album, inkluderer en cruise-låt gjerne tilsvarende mange sjangre bare i én låt.
LES OGSÅ: Fra Montero til I Want Your Sex: Popmusikk som har ført til frustrasjon, boikott og sensur
Kaotisk som i Lagos’ gater, uoversiktlig som Tiktok
Musikken slekter på andre afrodiasporiske sjangre som amapiano, afrobeats, gqom, kuduro, baile funk og techno. Det er ofte pepret med alle mulige forvridde og snodige samples fra memes og lignende.
I kjent stil sammenligner musikkjournalister cruise og freebeat med 1970-tallets anarkistiske og bråkete punkrock, og ikke minst 1990-tallets rave og jungle, der copy paste av kjente breakbeats spredte seg inn og ut av låter i Storbritannia.
I likhet med rave og jungle, går cruise også raskt, opp mot 140 beats per minute (BPM).
Freebeat lyder kaotisk som i Lagos gater, eller uoversiktlig som den nåværende sosiale medier-virkeligheten, en god representasjon av store deler av dagens samfunn.
Samtidig dykker freebeat på mange måter dypere ned i afrikansk tradisjon, enn for eksempel kommersiell afrobeats, og den nigerianske versjonen av amapiano, afropiano.
Som musiker og forfatter, Francis Bebey, påpeker i sin bok African Music – A People’s Art, søker ikke (tradisjonelle) afrikanske musikere å kombinere lyder for å tilfredsstille øret. Deres mål er å uttrykke livets opp og nedturer og alle dens aspekter gjennom mediet lyd.
For å parafrasere Bebey:
Der vestlig musikk – og kommersiell afrobeats er en lite dekkende musikkform for livet som helhet, forsøker freebeat å ikke bare imitere hverdagslivet, men å ta lyder fra hverdagslivet med sine opp- og nedturer og inkorporere dem inn i sin musikk.
Til informasjon for afrobeat-fans av den gamle skolen, er også Femi Kutis New Afrika Shrine – arvtageren etter gode gamle pappaen Felas Afrika Shrine – en slags grasrotsbase for cruise og freebeat, i følge både Joe Muggs og Nyege Nyege Tapes.
Fremtidens popmusikk?
Når freebeat sampler kommersiell popmusikk som amapiano eller afrobeats, og omformer den til et rotete uttrykk der mange andre internett-fenomener blomstrer side ved side, er det egentlig et uttrykk for Survival of the fittest.
Paradokset blir hvordan denne musikken kan overleve en en kommodifisering, uten å miste sitt særpreg?
På Tiktok hører vi snutter fra for eksempel amapiano-hits måneder før låtene er offisielt lansert, noe som bare er ett eksempel på hvordan plattformen inngår i markedsføringsstrategien til de fleste popartister i dag.
Cruise snur opp ned på denne utviklingen og skaper musikk gjennom samples direkte fra Tiktok.
Snart kan det bli vanskelig å spore hvem som egentlig er den rettmessige opphavsmann eller kvinne til musikken vi hører på: La oss si at en artist plukker opp lydsporet til en viral Tiktok-trend – og så lager en låt ut av den, før den originale, opprinnelige artisten lanserer låta.
Derfor er produsent-tags viktigere enn noensinne, noe vi hører overalt i freebeat-sjangeren. For hvis en stemme forteller deg hvem som er artist/produsent i selve låta, er det ikke like lett å sample, eller ta eierskap til andre låter.
I denne sammenhengen er det verdt å nevne diskusjonene om sampling i hiphop, særlig popularisert av innovative artister som Public Enemy og The Bomb Squad, De La Soul og Prince Paul. Og Beastie Boys og The Dust Brothers på slutten av 1980-tallet: Da gamle artister saksøkte spesielt hiphop-artister for «tyveri» av samples.
Hvis vi går circa ti år fram i tid, til 2000-tallet, ser vi hvordan utbredt internett, og større båndbredde åpnet for mulighetene for fildeling mellom brukere.
I overgangen fra 1980- til 90-tallet var artistene «tyvene», på 2000-tallet var publikum «tyvene».
Alt tyder på at i dag er det Spotify, andre strømmetjenester og de store plateselskapene som er de største skurkene.
LES OGSÅ: Ekseprimentell klubb med MC Yallah, Debmaster, Dj Diaki og Xenia Xamanek på Roskilde
Omringet av problemstillinger
I skrivende stund, mens jeg går inn på Spotify, innser jeg at freebeat egentlig ikke er så godt tilpasset slike strømmetjenester.
Over halvparten, om ikke de fleste av låtene fra min personlige freebeat/cruise-liste som jeg har bygd opp gjennom over ett år, er plutselig er tatt ut av distribusjon av strømmetjenesten, sannsynligvis på grunn av manglende opphavsrett til samples.
Mange snakker om Tiktoks innflytelse på popkulturen, men vi må også snakke om hvordan popkulturen påvirker Tiktok:
For freebeat både imiterer og blir imitert, og når vi imiterer, tar vi også eierskap til det vi imiterer, spesielt hvis vi gjør det med en personlig vri.
Så og si all musikk og kultur er nemlig basert på imitasjon, enten vi snakker om 60- og 70-tallsrockens fascinasjon for gamle blues-riff, sampling i hiphop på 1990-tallet, eller virale dansevideoer på Tiktok i dag.
Freebeat er et godt eksempel på at estetikk ikke er en universell faktor, men basert på hvem vi er i samfunnet og hvor i verden vi befinner oss.
For en nigeriansk tenåring er kanskje freebeat nydelig musikk som er i harmoni med hens omgivelser, mens for mange i Europa eller USA virker kanskje freebeat stygt, kitsch eller eksotisk – eller bare alt på en gang.
*Tekstene i serien Det er så stygt! er støttet av stiftelsen Fritt Ord med midler fra den øremerkede ordningen Norsk journalistikk*
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
10 thoughts on “Hvordan påvirker Tiktok fremtidens musikk? Svaret ligger kanskje i Nigerias cruise beat”