Jeg velger meg april: Dette hører vi på nå

Jesus, rull over. Dette snurrer i vår skalle i april!

På spillelista denne gang finner du blant annet:

Black Sherif – Kwaku the Traveller

Hans klare, sterke røst tar lufta ut av deg. Mohammed Ismail Sherif Kweku Frimpong, aka Black Sherif fra Ghana, løfter enhver produksjon han er med på flere hakk med stemmeprakten alene. Det er så den rommer både sorg og savn – og mere til. Han har gjort mange samarbeider, blant annet med Burna Boy, men sistesingelen Kwaku the Traveller kommer uten gjest. Ikke at det trengs heller, der han synger sårt om å være «ung og dum», om å ikke se seg tilbake, over tung og energiske beats, signert produsent Joker Nharnah.

– Ida Madsen Hestman

Natnael – Nostalgi

Tilbakeblikk til en tid med MTV og småpenger som føles ut som en million, er kanskje ikke det mest innovative i låtskriving, men med Nora Collective sin Natnaels fløyelsmyke stemme, får man en behagelig R&B-poplåt ut av det. Artisten, som slipper sin vei i singler gjennom en EP som kommer til våren nå, synger i Nostalgi til en gammel flamme som vekker gamle følelser. Oppskriften er enkel, men gitar og en velkjent melodisk progresjon i låta gjør seg sjeldent feil, og høres allerede ut som at den vil passe godt i en større låtsamling.

– George Ofori

Arif og Stig Brenner – Gutter snakker aldri sammen

Vi forblir i Nora Collective-universet for neste låt i vår liste. Arif og artisten formerly known as Unge Ferrari, nå bedre kjent som Stig Brenner, samarbeider igjen på en pianomelodisk R&B-sviske som utforsker et spennende tema: gutter som ikke snakker om de store tingene sammen. Duoen bak mer klubbvennlige låter som BBB, Tunaraha og Sorry Mamma, problematiserer hvordan menn ofte kommuniserer om «skåler, penger og piss», men sjeldent åpner seg om temaer som krever større åpenhet. «Sier det går bra men jeg lyver» er nettopp den type linje som rører litt mer hos mange som lytter, og det formidles uten større dilldall på denne flytende produksjonen av den unge produsentduoen Benjie Bwoi og Marcel Basima.

‘Gutter snakker Aldri Sammen’ er første singel fra Arif og Stig Brenners kommende EP, ute 22. april via Nora Collective/Sony Music Norway. Videre skal duoen ute på turné i sommer, med stopp på bl.a. Neonfestivalen i Trondheim og Slottsfjell i Tønsberg.

– George Ofori

Kae Tempest ft. Lianne La Havas – No Prizes

Med The Line Is a Curve, har Tempest gitt ut sitt fjerde album som soloartist, men sitt først etter at Kae skiftet fra Kate og erklærte seg som ikke-binær. På mange vis er denne kampen tydelig gjennom hele plata. Fra observante skråblikk på tilværelsen, angst og melankoli. Men albumet handler også om å gi slipp og omfavne sin naturlige utvikling med tiden. Ikke minst er det flere fine gjestesamarbeider, som balanserer Kaes spoken word, og produsentene Dan Careys og Rick Rubins fjetrende produksjoner.

På sporet No Prizes oppstår en herlig vokal-symmetri med Lianne La Havas, i samspill med stemningsfulle, sørgmodige piano-akkorder og klokketikkende rytmer, og dessuten med litt eim av Mike Skinner/ The Streets.

– Ida Madsen Hestman

Matata – Wababa

Denne imponerende afro fusion-låta av Norgesbaserte, kenyanske supergruppa som også er en fryd for øyet om du sjekker ut vi musikkvideoen. Matata er en gruppe med seriøse lyttertall og views bak seg, stor fanskare i Kenya, og det er smått utrolig at de ikke er blitt opphøyd mer i landets kulturblekker.

Wababa er iallefall en seig og dansbar afro fusion-låta som får hoftene i gang, har et smittende hook og fort kan bli en dansegulvsslager der afrikanske låter finner sitt hjem. 

– George Ofori

Dårli te beins – Sekkert greit

Dårli Te Beins spiller «slacker-rock med tekster om kjærlighet og sånn», med vrengte gitarer og sår vokal på Helgelandsdialekt (!). Tekstene er om ting som både er kjipt og fint. Soundet kan minne sterkt om Dinosaur Jr og The Lemonheads, noe som kan kalle på mye nostalgi for de som også likte 90-tallet. Multiinstrumentalist, låtskriver og produsent Ole Spangrud er mannen som leder an, sammen med gitaristene Tony Gonzalez og Mathias Østrem.

Singelen Sekkert greit er oppfølgeren til bandets selvtitulerte debutalbum fra 2017. Mens debuten ble spilt inn live i øvingsrommet, er det nye albumet unnfanget i kjellerstudioet i pandemiens tidsalder.    

Mallrat Ft. Azeala Banks – Surprise Me

Grace Shaw heter hun egentlig, og er produsent, låtskriver og sin egen artist, under det fengende navnet Mallrat. Med Surprise Me fusjonerer hun drømmende synther og popvokal med trap-highhats, og har dessuten fått med seg en som er våt i underlivet, og som liker å snakke mye om det: Azeala Banks (som snart er like kjent for sine kontroversielle utspill enn musikken sin). Det drøye og direkte parres med harmonerende melodier og vokal, og lyder i grunn ganske fint og catchy. Flip, repeat.

Hør spillelista her: