Frøydis laget kortfilm om forholdet til en voldelig far, ble plukket opp av New York Times

– Først trodde jeg det var spam, forteller den norske regissøren til TBA.

«Da jeg var 19 år kuttet jeg kontakt med faren min. Jeg hadde en vanskelig, vond barndom og jeg trengte distanse fra ham for å kunne lege meg selv».

Slik begynner introduksjonen av kortfilmen som nå ligger tilgjengelig på New York Times’ Opinion Docs-seksjon.

Da hun var 29 år fikk regissør Frøydis Fossli Moe (30) vite at faren var døende og måtte konfrontere det ambivalente forholdet som hun hadde forsøkt å distansere seg fra.

Men hvordan?

Kortfilmen Siste kapittel, eller The Final Chapter dokumenterer denne prosessen med sorg og aksept. Kortfilmen ble plukket ut til å vises i New York på Full Frame Documentary Film Festival i april, men Moe hadde aldri trodd at filmen skulle bli vist i en så etablert og verdenskjent nettavis.

Til TBA forteller Moe at det var «uvirkelig» da avisa tok kontakt. Hun satt hjemme i leiligheten sin en kveld med kjæresten og så krim, da en mail dukket opp på skjermen.

– Først trodde jeg det var spam, men det viste seg å være en ekte mail, forteller hun.

– Tenk at vår lille film, laget av et produksjonsteam på bare fem personer og uten noen form for filmstøtte, nå blir vist i en av verdens største aviser. Det er helt utrolig. Jeg er så takknemlig, sjokkert og glad.

– Samtidig er det litt skummelt, reflekterer Moe, som i dag studerer film i London, og som er oppvokst på Kvam.

– Jeg hadde aldri planer om å lage en dokumentar om meg selv – og i hvert fall ikke på dette tidspunktet i livet.

Moe har laget film om død, sorg og forsning før, men som fiksjonsfilm som kom tidligere i år, nemlig med langfilmdebuten Fuckings bygda. Den ble også laget uten filmstøtte.

Føler seg mindre alene

– Jeg hadde et sterkt behov for å bearbeide følelsene mine og forstå om de beslutningene jeg tok var riktige. Jeg tenkte at om ti eller tjue år ville jeg ha noe å se tilbake på, som kunne forklare hvorfor jeg gjorde de valgene jeg gjorde, forteller regissøren.

– Jeg ønsket bare å uttrykke meg fritt, uten å tenke på publikum, festivaler eller noe annet. Jeg hadde ingen forventninger om at filmen skulle få så mye oppmerksomhet.

– Jeg ønsket å holde filmen så nær og ærlig som mulig, derfør føltes det riktig med et lite, intimt produksjonsteam.

Regissøren har fått lange meldinger fra folk som forteller at filmen har hatt stor betydning for dem.

– Flere har fortalt at de ikke lenger føler seg like ensomme. Det er en ære å kunne bidra til at folk føler seg mindre alene.

Tabu

– Vold i hjemmet og utøvet av de man er glad i er et veldig tabubelagt tema, ikke minst i Norge. Hvordan besluttet du å lage en så åpen film om forholdet til faren din?

– Jeg ønsket bare å uttrykke meg selv, og hvilken retning filmen tok, utviklet seg veldig naturlig. Det vanskeligste var ikke selve prosessen med å lage filmen, men å ta de beslutningene som føltes riktige for meg på det tidspunktet. Alt føltes så stort og endelig.

– Du beskriver en voldelig far som ikke lenger lever og ikke kan komme med tilsvar. Hvilke refleksjoner og beslutninger har du gjort rundt det etiske i produksjonen?

– Jeg fortalte min sannhet.

Se korttfilmen Siste kapittel via New York Times her.

MER KORTFILM HER: Årets beste nordiske kortfilmer 2023

PODCAST: Thea Hvistendahl om levende lik, boka vs filmen, Netflix-skepsis, og det å få terningkast én

LES OGSÅ: Nå kommer filmen Donald Trump ikke vil du skal se – om ham selv

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka