Heitere enn på lenge i popkulturen!
Sex og et større fokus på kvinnelige erfaringer preger både prisvinnende filmer og popmusikken som dominerte i 2024. Det ser ikke ut til å avta med det første i 2025.
*Hør podcasten nederst i saken*
KOMMENTAR/ PODCAST: Damene har ikke bare preget popkultur-året i 2024 i musikkbransjen, med hitmakere som Charli XCX, Chappelle Roan, Sabrina Carpenter, Billie Eilish og Taylor Swift i spissen.
Dette er alle kvinner som har lager musikk og innhold på egne premisser og som har dominert i mediebildet i store deler av året som gikk, og blir å se i året vi er inne i.
Charli XCX og Chappelle Roan fortsetter å seile på sukseessen med turneer også til sommeren, og svinger også innom Norge. Det gjør også Carpenter og Billie Eilish.
Charli XCX’ Brat summer fortsetter med Billie Eilish i gaffeltruck
Mange spiller på seksualitet, men den handler ikke lenger like mye om å forføre mannen som seg selv. Kanskje kan det ha noe med at det ikke lenger er bakmenn som styrer skuta?
Det er større fokus på sårbarhet og kvinnelige erfaringer som del av et mer autentisk uttrykk.
Kvinnnelige artister og produsenter lager innhold basert på egne erfaringer og virker å ha kontroll på sin egen karriere, i en tid der labels og sleipe (mannlige) musikkmoguler – fortsatt – får gjennomgå – interessant nok i et år der P. Diddy ble pågrepet og venter på rettssak for både det ene og det andre hva gleder maktmisbruk, frihetsberøvelse og ekstrem vold mot både kvinner, menn og barn.
Samtidig står damene i fokus som både filmskapere og hovedrolleinnehavere i de mest toneangivne, prisvinnende og kritikerroste nyere filmene fra 2024, og inn i året 2025. Vi tenker på Poor Things, The Substance, Fritt Fall, Anora, og Elskling.
Allerede de to første ukene av 2025 er filmene Nosferatu og Babygirl premiereklare.
Kvinneperspektivet blir også tema i kommende filmer som The Last Showgirl med Pamela Anderson i hovedrollen og Emilia Pérez, med Selena Gomez.
Det er mer fokus på kvinnelig seksualitet, nytelse og nakenhet – men på flere måter.
Det handler kanskje også om at det er flere kvinnelige regissører som vil – og som også får midler til – å gå komme mer til bunns i kvinnelige tabuer og feministiske temaer.
I den kritikerroste norske filmen Elskling går Lilja Ingolfsdottir i dybden på kvinnens frustrasjon over mannen sin, og et ønske om å ikke være den som tar alt det emosjonelle arbeidet i hjemmet. Det går utover hennes mentale tilstand, og identiet.
Noe av den samme tematikken rundt kvinnens ønske om å være et skapende, uavhengig individ, men som krangler for å få beholde denne friheten med sin mann, er Sandra Hüllers sterke rolleprestasjon i Justine Triets Fritt Fall.
I The Substance går regissør Coralie Fargeat inn i skjønnhetstyrraniet, mekanismene som skaper det, og hvordan kvinner settes opp mot hverandre i en patriarkalsk verden som tvinger kvinnen til selvdestruktiv adferd.
Det er ikke en smal og sær film, men en underholdende, og skrekkfylt produksjon, med en sterk Demi Moore i hovedrollen som aldrende fitnessdronning og Hollywood-smil.
Kanskje blir temaet også gjeldende i den norske langfilmdebutanten Emilie Blichfeldts Den stygge stesøsteren som får Europa-premiere i Berlin i februar, etter verdenspremieren i Sundance?
Interessen for kvinner i gode og komplekse hovedroller på film laget av kvinnelige filmskapere, skjer samtidig med at mannlige regissører også skaper filmer med spennende kvinnelige perspektiver og komplekse kvinneroller, så som greske Yorgos Lanthimos’ Poor Things og indie-kongen og Cannes-vinner Sean Bakers Anora.
En film som her er sterkt undervurdert er dessuten Lanthimos’ Kinds of Kindness, som går mer eksplisitt inn i feminismen, hvis man skulle være i tvil om hva han ville si med Poor Things, som tross alt fikk kritikk for å ikke være feministisk.
Mens George Miller skapte en sterk origin-story om kanskje den første kvinnelige helten med et handicap. Vi snakker selvsagt om Furiosa: A Mad Max Saga.
Det kan synes som om kvinnelige erfaringer og kvinnelige temaer i popkulturen plutselig har fått bli mer allmenne enn før, da konseptet «kvinnefilm» var fobrundet med en sneversynt ide om noe som bare kvinner var interessert i, og var forbundet med dårlig kvalitet, chick lit og husmorporno.
Vi krysser fingra for flere gode kvinnelige narrativer i 2025 og fremover. Det er tross alt kvinneundertrykkende menn som styrer skuta i verden.
Film- og musikkritikerne Ida Cathrine Holme Nielsen og Ida Madsen Hestman går igjennom tendensene som preget popkulturen i 2024 og som vi vil se mer av i 2025:
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ: