Lars von Trier til TBA om Riket Exodus: – Jeg tør ikke si hvor ideene kom fra

Vi fikk et eksklusivt intervju med regissøren selv, der han snakker om Riket-avslutningen 25 år etter, om billige regitriks, om det å bli «cancelled» fra Cannes – og Parkinson-diagnosen som han beskriver som «ikke så behagelig».

VENEZIA: Det har vært knyttet store forventninger til den endelige avslutningen på Lars von Triers suksess-serie Riket, som hadde premiere for en snau uke siden.

Den som har vært mest spent er kanskje den prisvinnende regissøren og legenden selv, der han dukker opp på en videolink på en mac på et bord under filmfestivalen i Venezia. Her har serien har hatt sin verdenspremiere – 25 år etter at seriens sesong 2 hadde sin siste episode i 1997.

Det er første gang han viser seg i offentligheten i en internasjonal setting, etter at det ble annonsert at han hadde fått Parkinson sykdom i august. 

Hva tenker regissøren selv nå?

LES OGSÅ: Lars von Triers Riket Exodus: Et gjørmebrunt overflødighetshorn av slapstick, satire og snodige vendinger

– Jeg tror ikke det helt har gått opp for meg enda, men jeg er rimelig tilfreds med resultatet. Jeg tok opp del tre igjen fordi jeg hadde behov for å jobbe, og jeg har hatt mentale problemer. Det er jo ikke noe nytt, sier han om begrunnelsen bak beslutningen om å endelig få ferdig serien.

– Jeg tenkte at jammen kan vi ikke prøve med Riket igjen, og finne på en eller annen gimmick, slik at man kan akseptere det som det der er nå? sier von Trier.

At det skulle gå så mange år skyldes i hovedsak at Ernst-Hugo Järegård som spilte hovedrollen som overlegen Stig Helmer, døde i 1998, noe som førte til at prosjektet ble lagt på is.

I serie-avslutningen er dette løst på galant vis ved at Mikael Persbrandt dukker opp som Helmers sønn, Helmer Jr.

– Det var noe jeg bestemte veldig tidlig. Jeg er god venn med Persbrandt, så tenkte jeg at det ville jo være sjovt at han var Helmers sønn. For det er et sted i de første sesongene at det informeres om at Helmer har en kone og sju barn i Borås. 

Han ler som bare Lars kan le, av tanken på denne ikke så lite betydelige bakhistorien om den gamle overlegen på nevrokirurgisk avdeling, og som vi først får vite ved en tilfeldighet helt på tampen av siste episode av sesong 2.

LES OGSÅ: Fra AFC Richmonds garderobe, til mediemogulenes toppetasje, og til vaskedamas skiftende arbeidsplass: 2021s beste serier maler med bred pensel: Mens andre går løs på treninga, kan du sylte deg ned med disse

Overrasket over egne ideer

– Jeg tør ikke si hvor idéene kom fra, men de var der. Mange ganger når jeg sitter og skriver, så blir jeg overrasket over svarene, smiler han, når han tenker høyt om hvordan det har vært å komme tilbake til skrivebordet og Riket.

– Det var sjovt å skrive. Dessverre fikk jeg denne sykdommen mens vi gjorde opptakene. Og det var ikke så behagelig. 

– Hvordan har sykdommen prega produksjonen? 

– Forhåpentlig ikke så mye, men for skuespillernes del, skulle jeg ønske jeg var der litt mer med dem.  

– Speaking of disse skuespillerne, så snakket jeg med Nikolaj Lie Kaas, som du jobbet med på dine tidlige filmer, Idiotene. Han beskrev din regissørstil som litt motsatt av det han selv liker, fordi han sier han er litt kontrollfreak. Han mener det er litt mange overrraskelser på ditt sett. Hva har du å si til det?

– Jeg vet ikke om det er forskjell på film eller tv, men jeg tror ikke Nikolaj er helt enig i hvordan jeg jobber, for jeg jobber mer kontrollert enn det ser ut, lyder det fra mannen inni macen på et sted i Danmark, mange mil unna verdens eldste filmfestival.

– Jeg har et triks som er skikkelig billig, og det er å starte et opptak med å si noen ting, og så filme skuespillerne, uten at jeg instruerer dem. I gamle dager var det alltid noen skuespillere som kom og sa «jammen jeg har en annen ide». Det kan de jo ikke nå, for nå har de alltid hatt lov til å vise fram idéene sine først, sier han, åpenbart fornøyd med trikset sitt.

Det er tydelig at det har funket for von Trier:

– Fordelen med å gjøre det, er at for det første, så får du noen ting som du aldri får igjen når du filmer. Mange ganger så skjer det når du lager en såkalt prøvefilming. Da fjerner du noen kriterier fra scenen. Også har du dette veldig verdifulle aspektet med at jeg kan avlese hva en skuespillers potensiale er med en scene. Jeg har det med at jeg kan styre en scene, selv om ikke alle tror det, gliser han lurt.

LES OGSÅ: The Bear S1: Yes, chef! Svett er bare forordet på kjøkkenet her. Av damp og kondens, stress og sinne som tyter ut av porene. Av brente fingre, sløvt topplokk og sløve kniver i rumpa

– Apropos skuespilleres potensiale i en scene: Det er mye komikk her som må spilles ut, og det går mye på komisk timing, i fysiske bevegelser og i dialog. Riket er nesten den eneste produksjonen din der det spilles så mye på humor på en veldig direkte måte – både banal og overfladisk humor – kokt i hop med ironi og sarkasme og alt som kommenteres mellom linjene. Det synes jeg er interessant, med tanke på at det jo er så mye mørke og tragedie i filmene dine ellers?

– Dette er jo sånn sett basert på humor, men du kan presentere alt slik du vil det skal være. Man setter opp noen konflikter, og det kan man presentere på den ene eller andre måten. En sørgelig film, eller ulykkelig film, har det samme utgangspunktet som en morsom film. Det kommer fra samme sted i hjernen eller hvor faen det kommer fra. Og på samme måte kan man fortelle en vittighet om enhver katastrofe i verden.

– Vi ler også godt av svenskenes hat mot dansker – eller i hvert fall jeg. Hva er det som gjør at det er så morsomt? Hvorfor driver vi og ler av at vi hater på naboene våre?

– Du vet hvordan det er med naboland. Sverige har vel også hatt en del vittigheter om Norge og motsatt. Det betyr jo i virkeligheten at man står veldig tett hverandre. Man er jo i familie: København ligger veldig nært på Sverige, og jeg har brukt mye tid i Sverige, med stor fornøyelse. 

LES OGSÅ: Gaspar Noé til TBA:  – Denne filmen dealer med en tematikk som er beslekta med rusmidler: Demens

– Du adresserer også denne økte politisk korrektheten i samfunnet i Riket Exodus, og gjennom ulike sekvenser ser vi ulike uheldige kulturkræsj på grunn av dette. Selv ble du rammet av dette da du ble persona non grata fra filmfestivalen i Cannes over en uheldig nazi-vits – altså ble du vel såkalt «cancellert» før dette var et brukt begrep? Hva mener du om det her – er det mindre rom for å komme med provoserende vittigheter, du som er opptatt av nettopp det? 

– Som jeg også fortalte en annen journalist, så hadde jeg et møte med en forfatter kvelden i forveien, og han hadde nettopp skrevet en bok der han brukte meg som eksempel på at vi har blitt så konforme. Det ble jeg ikke så glad for å høre. Jeg svarte at jeg må finne på noe virkelig provoserende å si på pressekonferansen. «Ja, gjør du det?», sa han da. Men det var feil statement på feil tidspunkt. Det var jo heller ikke noe statement. Jeg føler litt på det at moderatoren burde ha hjulpet meg. Han kunne stoppet opp og sagt, «Men Lars, hva mener du med dette når du sier du er nazist?». 

– Men hva tenker du selv om den slags form for utestengning, på bakgrunn av noe som var ment å være tull, og som ble feiltolket som at du var seriøs? Har rommet for ytring blitt for trangt?

– Jeg har vært der selv så… du vet, noen ganger når man tuller og lager vitser så går det «for vildt».  

Riket Exodus er tilgjengelig på Viaplay sammen med sesong 1 og 2 i restaurerte utgaver.

LES OGSÅ: Nader Khademi: – Å kunne le med andre mennesker, det er føkkings heroin

https://www.youtube.com/watch?v=0DZrjlBF7CI

Liker du det du leser? Støtt oss gjerne på Patreon.

For flere lange intervjuer og skriverier, følg oss på Insta, Twitter og Fjesboka.