Moonchild Sanelly til TBA: – Disse poptekstene handler om samtykke

Månelanding i Oslo: Vi møtte artisten fra Sør-Afrika for å snakke om alt fra poprefrenger, til det vanskelige temaet seksuelt misbruk.

JOHANNESBURG, SØR–AFRIKA: Flyplassen i Johannesburg er den travleste i Afrika, og byen er også et av de økonomiske såvel som kulturelle sentrene på kontinentet. 

Jeg har landet her, og idet jeg er på vei til et nytt fly til Durban, går jeg forbi en dame med skinnbukse, boblejakke og blått hår: Moonchild Sanelly er ikke til å ta feil av. 

Vi har noen sekunders øyekontakt før hun svinger opp rulletrappa – ut i verden. 

Det er snart to måneder siden nå. Denne uka er hun tilbake på Oslo World med konsert på Blå sammen med Nara Sounds, og panelsamtale på Dansens hus med Grace Tabea Tenga, Mathias Budtz og Jessica Lauren Elizabeth Taylor. 

Hvem vet hvor hun har reist i mellomtiden, for Moonchild Sanelly er sannsynligvis en av artistene fra Sør-Afrika som turnerer mest i verden. Hvert fall når vi snakker om de siste fem årene. 

Og snakke, det skal vi.

Uka etter jeg ser henne på flyplassen, møtes vi før konserten hennes i Johannesburg. (Her har hun blant annet med sine tre døtre på scenen. De skeive danserne og måten hun rister på rumpa, indikerer at Moonchild-familien ikke er helt som andre familier.

I løpet av en time snakker hun fullstendig uten filter om alt fra turné med Gorillaz og samarbeid med Damon Albarn i Africa Express, til TV-serier, store rumper, hiphop og amapiano, eggerøre, poesi – og hvordan hun ble seksuelt misbrukt som barn. 

Nyanser av sex og selvmotsigelser

Til januar kommer albumet Full Moon produsert med svenske Johan Hugo, kjent fra duoen Radioclit og produksjoner for The Very Best, M.I.A. og Kano, nå også kjent som hovedrolleinnehaver i TV-serien Top Boy. 

Samarbeid er en av hennes viktigste metoder for å nå ut i verden: Hun var med på Beyoncés superhit My Power i 2019, senere Ghetts’ Mozambique og nå i høst var hun med på Ezra Collective sin Streets Is Calling.

Dama er også full av selvmotsigelser, hun er full på seg selv og full av kjærlighet. 

LES MER: Vår guide til Oslo World 2024

Musikken hennes er sex-positiv på grensen til det vulgære, hadde det ikke vært for at hun pakker lyrikken inn i humor og søte metaforer, og et underliggende budskap. 

Men hvordan balanserer hun alle disse nyansene? 

– Da vi laget albumet Africa Express med Damon Albarn i 2019, lurte produsentene alltid på hvilken del av teksten min som var refrenget, fordi så mange deler av sangen hørtes ut som refrenger, sier hun.

– Det handler om hvordan jeg forteller historiene mine, jeg kan fortelle en historie om enhver situasjon.

Kunsten å forenkle

Det er lett å undervurdere det enkle, og det er enda vanskeligere å skrive enkelt, mener Moonchild Sanelly:

– Det handler om kunsten å forenkle. Jeg kan snakke om livet på gatene og å selge dop, mens jeg høres uskyldig ut. Jeg nærmer meg enhver situasjon og ethvert emne med lekenhet. Hvis du vil nå et stort publikum med seksten ord, da må du bruke følelsene dine.

Vi tenker ofte på poesi som noe pretensiøst eller tørt, men Moonchild Sanelly begynte også sin kreative karriere som poet. 

Av alle poetene Moonchild Sanelly visste om hadde hun bare sett én på TV, så da hun flyttet til Johannesburg, innså hun at hun ikke kunne gjøre en karriere innen poesi. 

Overgangen var enkel, men det var fortsatt bakgrunnen i poesi som fikk henne til å skrive.

– Jeg vokste ikke opp med å lese poesi, men jeg elsket kreativ skriving. Læreren min lo da han hørte poesien min, selv om jeg ikke engang prøvde å være morsom. Alle som hørte på sa at poesien min var sjokkerende, og det var da jeg innså humoren i fortellingene mine. Jeg var aldri dyp, jeg var glassklar.

Hun vokste opp med sørafrikanske sjangre som kwaito og amerikanske artister som Dr. Dre, Snoop Dogg og Eminem, fordi det var den typen hiphop som broren hørte på.

Først da hun kom til poesi-samlinger, fikk hun innblikk i alternative artister som Common og Erykah Badu, soul og «all that jazz».

– Jeg var nysgjerrig, men jeg ville gjøre min egen greie, så når du hører musikken min, vet du at det er Moonchild. Jeg sluttet til og med å høre på alle artistene folk sa at jeg minnet dem om. Så selv i dag er musikken jeg lytter til de artistene jeg ønsker å jobbe med – inntil jeg jobber med dem, forteller hun.

– Jeg var bevisst på å ikke ha noen direkte eller dominerende påvirkninger, så jeg kunne komme opp med mitt eget. Det er slik jeg kom opp med future ghetto funk-sjangeren.

Sexpositivt budskap

– Tekstene dine handler om store rumper, strippere og fuck boys – temaer som mange anser som tabuer. Andre artister ville aldri skrevet tekster i nærheten av deg, de er snarere nærmest redde for å høre på deg. Hvordan ble du Moonchild Sanelly?

– Jeg skrev nettopp et kjærlighetsbrev til rumpa mi, men jeg uttrykte meg også alltid annerledes som ung jente. I min verden var denne måten å uttrykke seg på normal, men verden sa til meg at det ikke var normalt, spesielt ikke som en svart jente. 

– I bestemors hus sendte fetterne mine meg alltid for å stille de vanskelige spørsmålene. I mellomtiden gjemte de seg, og jeg fikk skylda for å stille de rare spørsmålene, selv om jeg ikke engang visste hva jeg spurte om. Til det punktet der jeg ble bedt om å passe munnen min.

Fra barndommen husker Moonchild Sanelly at andre jenter enten snakket om kjærlighet, eller å bli krenket som ofre. Hun sier imidlertid selv at hun vokste opp blant kvinner som hadde kontroll, og dermed fant styrke i å eie narrativet.

– Sangen Makhe med DJ Maphorisa handler om en episode der jeg jeg ble trakassert, og jeg sang om det som om det var noe hverdagslig. Så mange mennesker har et forhold til den sangen, fordi trakassering er normalisert, men mange synger fortsatt den sangen uten å forstå hvilket problem jeg faktisk tar opp, sier hun.

– Jeg er her for å frigjøre deg på alle mulige måter, men her i Sør-Afrika synger jeg om problemene til folk, uten at de engang innser det. Fordi de har normalisert problemene.

Ble seksuelt misbrukt

Moonchild Sanellys visjon er en inkluderende feminisme som hyller alle kvinner, enten de er i streite forhold, side-chick’en som ikke vil gå inn i et forhold, strippere, transkvinner eller sexarbeidere. Moonchild tar de svake i samfunnets side i tekstene sine:

– Sex eksisterer rundt oss, så vel som rundt barn, uansett om vi liker det eller ikke. For eksempel, da jeg sang, «I’m horny – horny, horny, horny» (synger på Mousse T & Hot ‘N’ Juicys superhit fra 1998) så visste jeg ikke hva i all verden jeg sang, og ingen lærte meg hva jeg sa, heller, sier hun. 

– Hvis vi normaliserer seksualitet, vil det åpne for samtaler om sex, så barn ikke vil tro at de har gjort noe galt hvis de blir misbrukt. Hva er ordet? Samtykke! Disse poptekstene handler om samtykke.

– Hvilken verdi gir de seksuelt ladede tekstene dine til livene våre, ikke minst for barna?

– Jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var ung, jeg fikk godteri og ble fortalt at det måtte være en hemmelighet. Samtaler om sex er alltid hemmelige overfor barn, og dette er grunnen til at vi sjelden snakker om seksuelle overgrep.

Musikalsk terapi

– Hvis vi normaliserer sex, så ville det åpne et rom for barn til å stille spørsmål når de går gjennom et overgrep. I poptekster ser det ut som om kvinner er frigjorte, men nesten ingen kvinner synger om voldtekt.

– I lang tid trodde jeg nesten at jeg laget musikk for mitt yngre jeg, fordi hvorfor snakker vi ikke om det som allerede eksisterer i samfunnet vårt? Vi snakker om alle disse andre temaene, som kjærlighet eller fysisk vold. Det føles som et psykologisk fengsel.

Musikken fungerer gjerne som terapi, og musikken til Moonchild Sanelly lager er åpenbart ikke bare musikk for sitt «yngre jeg», men teller flere hundre millioner strømminger over hele verden.

Hennes arena er først og fremst i Europa og USA, og hun sier selv at hun er en «verdensborger som tilfeldigvis er fra Sør-Afrika», i en forsidesak i Mixmag. Men hva mener Moonchild Sanelly med det? 

– Jeg er hele meg i resten av verden, mens Sør-Afrika ikke lar meg være mitt sanne jeg. Her er jeg bare kjent for noen dansehits. I Sør-Afrika lager jeg musikk for folk som ikke har tilgang til terapi, folk som bare har én måte å håndtere problemene sine på: Å drikke og danse.

Moonchild Sanelly spiller på Blå den 2. november under Oslo World, med selskap av det norske klubb-kollektivet Nara Sounds.

LES OGSÅ:

Central Cee, Chappell Roan, Charli XCX og Sabrina Carpenter bekreftet til Primavera Sound 2025

Anora: Visjonær, sexy og nesten-folkelig

Transgresjoner, psykisk helse og politikk preger musikkdokumentarene på årets BIFF

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

Folksom høstrute: Dette hører vi på nå