Bøttehatt-bonanza og Von Dutch i solnedgang: En moterapport fra Roskilde
Roskildefestivalen 2024 øker troen på dommedag, et endegyldig bevis på at moteunderets tid ikke er forbi.
ROSKILDE: Festivalmote ser ut til å leve i sitt helt eget univers med et helt unikt kosmisk regelsett.
Det tilsynelatende tilfeldige og underspilte lever side om side med sprelske detaljer man ikke ville blitt sett død med i bybildet.
Coachella og Glastonbury byr eksempelvis på mange ikoniske influencer-øyeblikk som siden forplanter seg i populærkulturen.
Men så er det jo en gang sånn at musikkfestivaler, og kanskje Roskilde i særdeleshet, ofte beskrives som en helt egen boble med en helt spesiell følelse – nemlig den oransje.
I ly av dette oransje mikrokosmos har både nye og gamle trender sett lyset i 2024.
Noen ønskes velkommen med åpne (og nysgjerrige) armer, andre gjenoppliver grufulle gufs fra fortiden.
LES OGSÅ: Vi ble med norske Jenny på det ikoniske nakenløpet på Roskildefestivalen
LES OGSÅ: Aurora og Roskildefestivalen donerer over 700.000 kroner til arbeid mot kroppspress
Lenge leve bøttehatten!
Bøttehatten, eller bøllehatt som det så pent heter på dansk, er utvilsomt festivalens nådeløse diktator.
Noen av oss (les: undertegnede) hadde kanskje håpet på at bøttehattens allerede uforståelig lange regjeringstid var over, spesielt de pusete, bamsete og de i ola-stoff. Men nei da.
Skjebnen vil det annerledes, og det første som møter meg når jeg trer inn på festivalplassen er overveldende mengder av (forholdsvis unge) mennesker i HEKLEDE bøttehatter. I flere farger.
Jeg så til og med en som skulle forestille en vannmelon.
Man kan selvfølgelig lure på hvorvidt det er snakk om etisk egenproduksjon eller håndstrikket barnearbeid fra det globale sør.
Da jeg nesten umiddelbart søker ly for bøttehattene i den ganske så voksne cava-baren ved presseområdet, viser det seg at det er ingen nåde.
Hele teamet fra den danske (seriøse) avisen Politiken står nemlig der i heklede røde og hvite bøttehatter med logoens ikoniske P (ingenting er hellig mer).
Scenemote
Det er ikke kun blant publikum at festivalmoten utspiller seg, den gjør seg naturligvis også gjeldende på scenen.
Det lukter umiskjennelig av midt 2000-tall fra flere scener når flagrende gevanter, «etniske» detaljer og det man i sin tid kalte sigøynerskjørt utfolder seg i fullt flor. (Jeg kan som fastboende skremme jevnaldrende med at jeg allerede har sett det storsirklede hoftebeltet i skinn florere i København).
Norges Björk – Aurora – var et prakteksemplar i flagrende nylonskjørt og store kroppssmykker, blant annet med et magedansbelte som var sydd fast i den tilsynelatende hjemmesnekrede konfeksjonen.
Hun var dog uimotståelig som alltid og hadde festet festivalarmbåndet rundt ankelen som en eller annen Snorkfrøken.
Apropos midten av 2000-tallet lignet Belle & Sebastian seg selv både i utseende og stemme, til tross for at duoen nå kan sies å være noenlunde middelaldrende.
Enda et apropos – jeg forsøkte å ta et snikbilde (som mislykkedes av uransakelige grunner) av en dame i publikum til en irsk folkemusikk-konsert, som hadde en Paul Frank-veske! Den ikoniske apen som regjerte merkeinteresserte 14-åringer i 2004 med stålhånd.
Det var dessuten påfallende mange kvinnelige artister som hadde valgt å inkorporere hår- og pelsdetaljer som en del av sceneantrekket.
Doja Cat hadde til og med brukt hår som en overveldende del av sceneutsmykningen da hun inntok Orange-scene.
Det hårete avskyelig-snømann-aktige temaet gikk også igjen hos Róisín Murphy med sin hårete kappe og hatt, og til Sexyy Reds langhåra støvler.
Heldigvis hadde ikke denne trenden forplantet seg til publikum (enda).
Med den hårete stilen fulgte også 90-talls-briller, absurd korte skjørt og snøredetaljer.
LES OGSÅ: Roskilde-travere om klær og festivalmote: – Jeg er fed up med fast fashion
Udødelige tenåringer
Det er ingen tvil om at aldersangst og tanker om dødens klamme hånd er ganske så abstrakte når man er typ 15-25 og på Roskilde. Eller Roz, som de danske kidsa kaller det.
Hybris var bare fornavnet da styrtregnet inntok festivalplassen med brask og bram.
Det resulterer i en slags livsfarlig gjørme over store deler av campingområdet og festivalplassen som jeg med hånden på hjertet kan si setter uslettelige spor på strømpebukser og kjolekanter.
Det var dog intet problem for årets store festivalmote, som trosset det som føltes som 8 graders «varme», regn og vind og kjørte bare ben, slagstøvler og lårkorte olashorts. Gjerne med en tubetopp og heklet bøttehatt til!
Da vi begynte å komme lenger ut i festivalen kunne jeg se at gnagsårplaster i økende grad akkompagnerte de bare ben og (gjørmete) gummistøvler.
Det må jo være et noe ublidt møte mellom hud og gummi når man går minimum 20.000 skritt om dagen.
Det var også et skremmende antall cowboy-hatter på plassen.
Det har sin naturlige forklaring i at country og cowboy for lengst har inntatt populærkulturen i stor skala (to tiår etter at Madonna stod i bresjen for cowboytrenden med Don’t Tell Me), popularisert av Beyoncés Cowboy Carter, til Troye Sivan – og helt til Carina Dahl her hjemme.
I tillegg premierer Gringo-bar som alltid det å ta en shot fra en chili med en utvilsomt klimabelastende, rørende billig hattevariant.
LES OGSÅ: Pertentlig vintageentusiast vs. Roskilde: En festivaljomfrus beretning
Ellers kan man melde om ekstreme mengder frosted tips, leopard-mønster i blondert mannehode og ufattelig mange Adidas-striper.
Det virker også som at blomsterkranser er festivaltrenden som bare ikke vil dø, gjerne i kombinasjon med nevnte ola-shorts, bare ben og festivalgummistøvler. Det var dog ikke alle som hadde pakket riktig fottøy.
R.I.P alle hvite sneakers som tok sine siste åndedrag i gjørmen!
LES OGSÅ: Sett og hørt på Primavera Sound
LES OGSÅ: Den afrikanske klubbsjangeren har fått feste i Europa: – Musikk fra gata
Nå kan vi stå på ski i helvete
«Oj, det er plutselig mange litt sånn trucker-aktige-capser, heldigvis er det ingen med Von Dutch på!», sier jeg forbløffet, men lettet til min festivalmakker.
Famous last words, skulle det naturligvis vise seg å bli.
Få timer senere, midt i haugen av sorte Copenhell-gensere på Foo Fighters-konsert, lyser en litt for velkjent font fra tenåringsårene mot meg. Fra to sider.
Det er ikke til å ta feil av: Von Dutch i solnedgang. Fest setebeltet, folkens – vi lever i endetidene!
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
1 thought on “Bøttehatt-bonanza og Von Dutch i solnedgang: En moterapport fra Roskilde”