Nikkers-adel og slett arbeidsmoral: Makta i et nøtteskall

ANMELDELSE/PODCAST: Hvorfor er vi så begeistra for en dialogtung serie om Gro Harlem Brundtlands vei mot sin statsministerposten som ikke gidder late som at den ikke er spilt inn i nåtid?

Podcastepisoden finner du nederst i saken

Den er basert på «sannhet, løgner og dårlig hukommelse». NRK-serien Makta har blitt en norsk TV-hit. 

Hva er så bra med en serie som helt klart lener seg på mye dialog om ekstremt dølle ting som politikk og posisjoneringer? Som omtrent bare foregår på Youngstorget, og som ikke gidder å late som den ikke er spilt inn i 2022? 

LES OGSÅ: En Gro blant menn og el-sparkesykler: Anakronismens paradoksale makt

Jo, for det første: Den dialogen er jævlig god.

Det filmes på film som ser 70-talls ut, håndholdt og litt skranglete. Det foregår på 70-tallet men det filmes i moderne omgivelser. Det funker helt til Trond Espen Seim sier akkurat det – i karakter som møbelhandler Arvid Engen.

I et klipp ruver operaen i sin italienske marmor i bakgrunnen, mens Ap-gutta i «Nordli-fløyen» sitter inne i ei Kok-badstu. Vi er med på premissene som samtidig tydeliggjør at vi «later som» at dette skjer nå. Litt som med teater. For her lånes flere virkemidler fra teaterscenen – som når det brått dingler ned en lyspære i heisen. Eller det brukes av nymotens anti-abort-plakater i demo foran Stortinget. Det kastes glitter i slow motion over Gerhardsen. Premissene er tydelige. Det funker formfett.

Her reinsdyrkes et eklektisk karaktergalleri med maktkamper og intriger, hvisking og tisking. Nevroser og paranoia – og det all grunn til det. 

LES OGSÅ: Jann Wenners mageplask: Er gubbenes tid som kulturelle portvoktere for alvor over?

Den evige uroen understøttes i det artige lydbildet til Kåre Christoffer Vesterheim som durer og dunker, og etter hvert også følelsen av å bli avlyttet av CIA, eller er det KGB?

Det er tydelig at mennene surrer og roter det til, henger etter og ikke følger med i tida. De er jo mest opptatt av seg selv, og egentlig ikke så opptatt av å utrette noe. Høres det kjent ut i 2023?

Gro Harlem Brundtland – glimrende spilt av Kathrine Thorborg Johansen – representerer engasjement. Nye tanker. Å faktisk være opptatt av politikk for å endre verden.

Dette, mens mennene rundt henne lager snubletråder for hele partiet. De er alkoholiserte, klarer ikke fatte beslutninger, eller tenke langsiktig fremover (selv om de er gode på å late som), og de lager tåkete partiprogrammer om at de «kanskje, kanksje ikke» skal ta stilling til ting. Satiren er spot on, og peker nese til i dag – som når Jan Gunnar Røise som Reiulf Steen er sint over å bli kastet foran bussen for å forsøke å ha kontakt med venstresida, mens partiet holder taktfast marsj mot høyre.

Formspråket og seriens estetiske utforming er glimrende, og undersreker bare at det er jo her vi er i dag. Og hvorfor er man på stedet hvil, uten god nok kontakt med velgerne?

«Makta» handler om å skildre en kultur og maktstrukturer, og hvordan de er så inngrodd i partier. Slik viser den også hvordan det er vanskelig å endre på ukultur i partier, eller på arbeidsplasser der man jobber seg inn, blir indoktrinert i (u)kulturen, og så oppover i et system med masse hierarki.  

Bak mikkene sitter Ida Cathrine Holme Nielsen og Ida Madsen Hestman.

Makta går på NRK-TV.

Følg oss på Tiktok, Instagram, Twitter og Fjasboka

Støtt oss gjerne på Patreon.