– Det går så galt som det kan gå, egentlig, under Operasjon Asfalt

Et bekmørkt kapittel av norsk etterkrigshistorie har blitt teater.

MO I RANA, NORDLAND: – Det som går på igjen alle stedene vi har framført stykket, er at idét vi er ferdig, så reiser folk seg umiddelbart og gir stående applaus. Om det er tida vi lever i eller hva det er, vet jeg ikke, men det treffer en nerve hos folk, rett og slett.

Det sier skuespiller Stein Elvestad ved Nordland Teater.

Han har skrevet manuset til den nesten fire timer lange oppsetningen Kodenavn: Operasjon Asfalt som nå er på turné i Nordland. Her spiller han forresten seg selv, «Stein».

– Historien vi forteller speiler også samtida. Det er ikke bare historien om det som skjedde i 1951, det er en parallell til i dag, forteller Elvestad, som har merket seg publikums engasjement under turnéen:

– Det er mange som gir tilbakemeldinger på at det her er en viktig historie å fortelle. Folk står til og med og venter på at vi skal skifte ferdig for å takke oss for dette. Så det har så langt vært en utrolig reise.

Satsing på nordnorsk krigshistorie

Stykkets regissør Øystein Ulsberg Brager er også opptatt av den emosjonelle appellen i historien:

– Dette har vært en lang reise der jeg virkelig har satt meg inn i et kapittel i norsk krigshistorie som både er sjokkerende og interessant.

Kodenavn: Operasjon Asfalt er en del av Nordland Teaters prosjekt War Travels, som er en flerårig teatersatsing om nordnorsk krigshistorie – og forteller om historie som ikke akkurat er det mest kjente kapittelet fra norsk krigs- og etterkrigshistorie.

Operasjon Asfalt var en hemmelig operasjon, bestilt av Gerhardsen-regjeringa, der levningene etter sovjetiske krigsfanger ble flyttet fra over 90 spredte gravplasser til en felles gravlund på Tjøtta i Nordland.

Fra krigsfanger til Operasjon Asfalt

Stykket begynner med historien om de sovjetiske krigsfangene som ble brukt til å bygge fort og infrastruktur, inkludert Nordlandsbanen, under 2. verdenskrig.

– Disse fangene levde under forferdelige forhold, og mange døde av sult, sykdom og mishandling. Etter krigen ble levningene liggende spredt i provisoriske graver, noe som senere førte til Operasjon Asfalt, forteller Brager.

– Den offisielle begrunnelsen var at gravene skulle samles for å forenkle vedlikeholdet, men den egentlige grunnen var nok redselen for sovjetisk spionasje. Norske myndigheter fryktet at Russland skulle bruke de mange gravplassene som påskudd for å sende representanter til Norge og kartlegge infrastruktur.

Operasjonen var preget av hastverk og kaotiske forhold:

– I starten forsøkte de å gjennomføre det hele med et snev av respekt, forteller Brager.

– Men etter hvert ble det veldig lemfeldig. Levningene ble flyttet uten særlig hensyn – noen ganger ble bare hodeskaller fjernet mens resten av skjelettet ble liggende. Lik ble liggende over lang tid og råtne i stabler i prosessen. Det var en respektløs handling, noe som gjør dette kapittelet i vår historie ekstra oppsiktsvekkende.

Traumatiserende

– Hvem vil gjøre denne jobben? spør Brager før han svarer på sitt eget retoriske spørsmål:

– Dette gravearbeidet ble utført av sesongarbeidere, løsarbeidere, vernepliktige og fattigfolk som ikke kunne takke nei. Mange av arbeiderne opplevde oppgaven som traumatisk. Dette var menneskelik som hadde ligget og råtna i jorda, uten å ligge inni noen kister, forteller regissøren.

– Det luktet, og det var rett og slett en forferdelig jobb. Mange takket nei, men de som ble med på dette, hadde ikke noe helsevesen eller psykologisk hjelp å støtte seg til etterpå.

En publikummer fortalte at en mannlig slektning med Downs syndrom ble kalt inn for å grave, men da han så hva oppdraget innebar, nektet han og gikk hjem.

– Det sier mye om hvor kaotisk og respektløst det hele var. Jeg tenker på hvor dårlig Gerhardsen-regjeringa behandlet disse fattige arbeiderne. De brydde seg ikke om deres arbeidsforhold, sier Brager.

Også matroser som ble mønstret måtte takke ja til oppdraget uten å ane hva det var de skulle gjøre.

– De fikk bare vite at de fikk et oppdrag fra regjeringa og måtte takke ja eller nei. De fikk godt betalt, men når du ikke vet hva jobben går ut på, er det vanskelig å si om det er godt nok betalt. Du skal stable råtnende lik. Igjen, handler det om hvordan mennesker blir behandla.

Til tross for at historie omhandler mange råtnende lik, understreker Brager at forestillingen unngår å bli en grotesk og gory skildring:

– Vi ville ikke gå inn i en horrorestetikk. Vi har abstrahert scenografien og valgt å la publikum forestille seg det meste. De sterkeste bildene skaper man selv.

Humor i tragedien

Regissøren har ikke hatt en enkel jobb med å løftet det komplekse materialet i manuset til scenen. Det baserer seg på omfattende research og historiske kilder. I tillegg er det trukket inn paralleller til dagsaktuelle temaer hva gjelder okkupasjon, krig og konflikt.

Men fire timer med tung tematikk er krevende, derfor er humor en helt essensiell del av stykket.

– Jeg ville aldri orka å lage det nitrist. Stein (Elvestad) skriver det veldig folkelig som dramatiker og skjønner publikumet sitt. Han forstår det tragiske og alvorlige, og det komiske og vittige. Det galgenhumoristiske må med for å kunne overleve slike forhold, men vi har også lagt inn absurd komikk i hvordan operasjonen utføres, forteller Brager.

– Jo mer man leser om denne operasjonen, jo mer fremstår det som en gjeng som er ekstremt dårlig forberedt, lite skikka og som utviser mangel på respekt. Det er også en del mørk komikk i hvordan alt går til helvete underveis. Det synes jeg vi har et ensemble som får til fint, ved å spille disse tydelige og outrerte karakterene som på en måte «tramper gjennom blomsterbedet». 

– Det er absurde ting som skjer i løpet av historien som man aldri trodde skulle skje. Derfor går det jo så galt som det kan gå, egentlig, istemmer Elvestad.

– Det er en grunn til at humor finnes, det er for å overleve, rett og slett, og takle livets mørke sider. Det er jo en forsvarsmekanisme i oss mennesker, og det gjør også at vi har et fellesskap, sier manusforfatter og skuespilleren (som forresten er kjent for humoristiske krumspring som barne-tv-karakteren Heismann Hå og skrev manus til kultfilmen Ammrika).

Håpefullt høydepunkt

Det store klimakset er kirkegårdsopprøret i Mo i Rana, og som skjedde 2.november 1951 – som også var datoen for stykkets urpremiere på Nordland Teater:

– Her klarte befolkningen å stoppe styresmaktene og oppgravingene ble ikke gjennomført, forteller Brager.

– Man sa «Nei, her kommer dere ikke inn». Så fortellingen har den typen lysglimt og håp der menneskeverdet blir ivaretatt, og der noen kjemper for det. 

Dagsaktuell historie

Kodenavn:Operasjon Asfalt har fått ny relevans på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.

– Stykket handler også om Norges forhold til Russland, og det har blitt mer aktuelt nå, enn noen gang, forteller Brager, og utdyper:

– Kan vi sette opp minnesmerker over døde russere rundt i Norge i dag? Dette stykket er ikke noe forsvar for Russland, det kommer tydelig fram at Sovjet behandlet sine egne soldater fra hele samveldet svært dårlig. Men kan man gi russiske soldater tilbake sitt menneskeverd? Kan man det i dag?

– Det er motstridende holdninger der ute. Det er klart at dette med krigsgravplasser og levninger også er en situasjon som resonnerer med enhver krigssituasjon. Det gjelder ikke bare i Russland-Ukraina. Det gjelder på Gaza. Vi ser hvordan mangel på respekt for menneskeverd går igjen i enhver krigssituasjon.

Regissøren mener stykket også peker på viktigheten av nyanser i samfunnsdebatten:

– Vi i Norge er i en privilegert posisjon der vi kan opprettholde et nyansert syn på konflikt og okkupasjon. Vi kan være kritiske til den russiske staten, samtidig som vi har respekt for individene. Men denne evnen til nyansering er under press – i Russland, i Europa, i USA og her hjemme, der ensporede retoriske grep får stadig mer fotfeste.

Det er særlig her han mener kulturinstitusjonene og aktørene har en viktig oppgave og rolle i å skape balanse og bringe inn flere perspektiver som bryter med ensidige ideer og svart-hvitt-tankegang.

For Brager er hovedbudskapet i stykket klart:

– Dette handler om å kjempe for menneskeverd, hvordan vi behandler levningene av soldatene, men også hvordan vi behandler arbeiderne på bakken. De fikk ingen respekt, ingen støtte, og det er viktig at vi løfter frem deres historier også.

– Historien om Operasjon Asfalt er ikke bare lokalhistorie, men sier noe om hvordan vi som samfunn verdsetter – eller overser – menneskeverdet. Derfor er den universelt relevant.

Kodenavn: Operasjon Asfalt er på turné i Svolvær 20.november, Leknes 22.november, Mosjøen 26.november, før det avsluttes der også Operasjon Asfalt ble avluttet, nær Tjøtta, i Sandnessjøen 28.november.

LES OGSÅ:

Nr. 24: Et annerledes perspektiv på motstandskamp

Mats «Ibelin» Steen får sin egen pris

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka

Filmskaper Håvard Bustnes til TBA: – Vurderte å legge ned hele prosjektet

Ny svensk dokumentar om Israel-Palestina: – En måte å vise publikum at det de ser, ikke alltid er sannheten