Vår guide til Oslo World 2024
Moonchild Sanelly, Sofia Kourtesis og J Noa spiller på årets Oslo World.
Fra argentinsk-amerikansk forsteds-blues, via Berlins klubbscene, til transfeministisk rap: Dette bør du få med deg på høstens varmeste musikkfest i Oslo.
Oslo World er i gang, sjekk ut disse her:
Sofia Kourtesis
Når: Fre. 1. nov / Hvor: Jaeger
Produksjonene til Sofia Kourtesis er en unik sammensmelting av to ulike verdener, eller verdensdeler: oppveksten i Sør-Amerika og hennes Berlin-tilværelse, her hun har bodd de siste 20 åra.
Peruaneren ble forsøkt sendt til konverteringsterapi som 17-åring etter å ha blitt kastet ut av den katolske skolen hun gikk på for å ha kyssa ei jente. Kourtesis rømte til Berlin, her hun både omfavnet musikk og aktivisme.
De klubbstemte, drevne elementene i livet hennes går hånd i hånd med det fargerike peruanske. Det moderne og fremoverlente møter det tradisjonelle, digitalt møter fysiske elementer. Som hun selv har sagt det: «Mitt hjerte er veldig latinamerikansk, men motoren min er tysk».
– Ida Madsen Hestman
Paula Prieto
Når: Lør. 2. nov. / Hvor: Victoria Nasjonale Jazzscene
Soveroms-indie er en sjanger som smelter sammen to av hovedkomponentene til tenåringsangst: ensomheten og forelskelsen.
Kall det moderne forsteds-blues. For i det urbane sentrum regjerer ofte mer intense elektroniske kraftpakker eller disig trap-inspirerte arrangementer. Forstads-bluesen har de siste årene ofte blitt mer dratt mot pop-balladen og mer dratt vekk fra det bluesen originalt var: en stemme og en gitar.
Paula Prieto er en argentiner født i USA og hun tar tilbake soverommet fra en digital oversvømmelse, og stiller med seg selv og sin gitar.
Hennes ømme, direkte tekster fremkaller lidenskap med en spansk slik bare sødmefylte, latinske røster kan. Tenk den øde tonaliteten og sparsommelige naturen til Bruce Springsteens Nebraska (1982). En klar, direkte lyrikk som minner om Barbara Manning, men uten hastverket. Med en tåkete, tidig spansk vokal som trekker mot landskvinnen hennes, Juana Molinas Halo (2017).
Gitaren trekker fra den ofte melodramatiske latinske dramaturgien og innhyller heller en skjær intimitet rundt lydbildet. Det er fordi gitaren slettes ikke minner om det argentinske gyvet eller tango-steget, men heller om den stolte amerikanske tradisjonen til deres singer-songwriters.
Vi er ikke der byen møter forstedene, men heller der forstedene møter slettene, der skyskraperne såvidt skimtes. Der togenes rasling hinter hva klokka er, der en såvidt kan høre den argentinske gaucho plystre etter sitt kveg. En sammenfatning av de ulike teksturene av argentinsk ungdoms hjerte-kvaler, mens landet rundt dem rakner.
– Elisteinar Tenga
Villano Antillano
Når: Fre. 1. nov / Hvor: Munch
Med en sin rå attitude og tilstedeværelse er Villana Santiago Pacheco, bedre kjent som Villano Antillano en av årets mest spennende navn på plakaten til Oslo World.
Puerto ricaneren rapper om erfaringer som queer på godt og vondt, med tekster som adresserer fordommer, homofobi og machokultur som særlig bor i sjangeren hun operer. Og til låter om det å søke flukt i det destruktive for å deale med problemene.
Vi så Villano Antillano sist i sommer med Peggy Gou på den første festivalen i verden som har forpliktet seg til å være en queer-destinasjon, nemlig Primavera i Barcelona.
– Ida Madsen Hestman
Har du ikke gjort det enda, sjekk for all del ut hennes Tiny Desk Concert her:
Principé Discos: Dj Nigga Fox og Nídia
Når: Lør. 2. nov. / Hvor: The Villa
Nå kommer jeg ut av skapet: Jeg er en svart gutt med afrikansk bakgrunn og en av sjangrene jeg misliker mest er afrobeats. Det gir meg absolutt ingenting.
Og afrobeats-epidemien, som den samtidige «techno-viruset», den litt avtagende «amapiano-orkanen» og tidligere «reggaeton-farsotten» styrer et hjørne av Oslos uteliv med jernhånd: alt fra steder som Oslo Streetfood, forbi Håndslag og til Café Sør er infisert.
For snaue et år siden, sittende i stua til Posner, ble jeg introdusert til en sound som endelig bekreftet at det ikke var noe feil med de elementære bestanddelene til de overnevnte sjangrene. Det var kanskje innpakningen som var feil, eller kanskje jeg hadde hørt på feil artister.
De kokte ting ned i evigheter der det skulle grilles hot som fy! Derfor gjør jeg Oslos dansere oppmerksom (som en offentlig tjeneste) til noe av det beste kontemporær, dansemusikk kan tilby: Principé Discos.
Hos dette portugisiske labelet, blir den «koselige» rytmen til afrobeat oppgradert til en heftig beat. Dette låser opp Ola Nordmanns hofter.
Håndballjentene sine kroniske schlatters – kan ikke stå i mot hvor down de er for en musikk som blander sammen det latente slaget til Reggaeton, technoens hissige lynne og amapianoens sans for det sensasjonelle – til en røre som gjør rent harakat på dansegulvet.
To av deres beste inntar Oslo. Se på denne teksten som et bluss for byens nattemennesker. Spesielt et nikk til utelivs-debutantene som fryser utafor Håndslag: Se til venstre. Gå opp bakken. Ta til høyre. Senk skuldra og la den lekne sirene bringe dansen din til det spirituelle land. Der skivene løser ut din indre villstyring av en danser -– vai moleque!
– Elisteinar Tenga
J Noa
Når: Ons. 30. okt. / Hvor: Parkteatret
Jo Noa fra Den dominkanske republikk oser av stamina med sine hardtspyttende vers. Tekstene er pryda med smarte ordspill og skarpe politiske skyts. Orda flyr lynraskt, med teknisk god presisjon over kraftfylte produksjoner. Selv om lyrikken er vanskelig å forstå for den gjengse nordmann uten spansk som andrepråk, oser det energi og kraft av produksjonene.
I fjor fikk hun sin første latinske Grammy-nominasjon for Autodidacta, tittellåta fra hennes anerkjente debut-EP. Hun er også med i den første utgaven av dokumentarserien Mi Barrio om en ny generasjon latin-amerikanske rappere.
J Noa ha ut albumet Mátense Por La Corona tidligere i sommer.
– Ida Madsen Hestman
Moonchild Sanelly
Når: Lør. 2. nov / Hvor: Blå
Hun har turnert verden rundt i over seks år – deriblant med Gorillaz, og hun har gjort ytterligere låtsamarbeider med den hyperkjente popdivaen Beyoncé, Ezra Collective og til den britiske rapperen Ghetts. Nå vender sør-afrikanske Sanelisiwe Twisha, bedre kjent som Moonchild Sanelly, tilbake til Oslo World.
Med den gjenkjennelige nasale stemmen, synger hun om feminisme, kvinnefrigjøring og sex-positivitet over fengende popflørtende produksjoner og fargesprakende garderobe, sminke og musikkvideoer.
– Ida Madsen Hestman
LES OGSÅ:
Nepobabies, norsk country, vaskevegring + Tyler, The Creator: Dette hører vi på nå
Transgresjoner, psykisk helse og politikk preger musikkdokumentarene på årets BIFF
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjesboka
1 thought on “Vår guide til Oslo World 2024”