Sett og hørt på Primavera Sound

Festivalkulturen lever i beste velgående, og materialiserte seg på årets Primavera Sound i Barcelona i en miks av imponerende mye flashbacks til gamle trender innen både fashion og musikk. 

At dette er et av Europas største musikkfestivaler merkes blant annet på antallet gigantiske scenene – og kapasiteten, og ikke minst på sponsorer som står for scenenavnene: Amazon, Santander, Estrella, Pull & Bear.

LES OGSÅ: Love Lies Bleeding: Boling, sex og hockeysveis!

Veterantreff

Det er flere amerikanske hiphop-veteraner på festivalen, med trykk på teknisk rap. Roc Marciano stiller i full 00-talls-outfit: Army-shorts med farget trykk på, litt i samme stil med den oversizede Balenciaga-hoodien med «hjemmelagde» bokstaver, i artig stil til hans rufsete neo noir.

Det er gjennomgående stødig og god flow og artikulering over rustne og rufsete samples prega av mood og catchyness. Energisk og samtidig chill når musikken injiseres i flowen hans.

Litt lengre er det likevel til nivået av et så solid sett av gjennomførte og catchy produksjoner, hvis hovedpersoner fortsatt innehar en genuin illsint energi og tilstedeværelse som Clipse.

Det er også så mye lydavtrykk av Pharrell Williams, at han nesten burde vært med – og det er ikke bare her. De er et av flere solide bidrag til det høye kvalitetsnivået på Primavera Sound som gir god balanse til de mange nyere artistene. Jeg noterer meg også cowboy-temaet – som er en rød tråd på festivalen – i en bakgrunns-black rodeo-video med Muhammed Ali.

LES OGSÅ: Jeg skammer meg: Å klassereise i rap

Gikk for tidlig av scenen

Freddie Gibbs og Madlib har tatt turen for å markere ti år siden deres første samarbeidsalbum Piñata.

Gibbs er tidlig varm i trøya, og høy på flere måter. Men stødig i leveringene, eier han scenen der han etter hvert står i baris med sin gigantiske kanin-chain, bare iført sin dyriske outfit, kritthvite tennissokker i hvite Nikes. Scene-kameraene fanger opp hans matchende Illy-pappkopp, før de panorerer og zoomer inn på de gigantiske smykkene som pryder fingra til Madlib som scratcher plata.

Freddie får med crowden på en god vibb tidlig på’n på festivalens første dag. Folk roper «Hey, hey, hey, hey», og med det sier han noe om at «fuck we’re out of here!», hiver mikken regelrett fra scena, og går av. Da er vi knappe seks-sju låter inn i settet. Er dette en slags cliffhanger? Tror ikke det.

Men dette er jo ikke USA, der kortere livesett er mer regelen. Det vet kanskje ikke Freddie. Noen eller noe tvinger ham tilbake inn. «Apparently I have to keep rapping», utbryter ham, 50-50 blid og forvirra. Men det resterende settet som noen kanskje trodde var et forsøk på et slags lurete ekstranummer, varte ikke så mye lengre dette.

LES OGSÅ: Grim Pil: – Å gå inn i frykten var det naturlige neste steget etter å ha krangla med verden og vært i ekstremt mange konflikter

LES OGSÅ: Hvordan påvirker Tiktok fremtidens musikk? Svaret ligger kanskje i Nigerias cruise beat

Nyskapende tilbakeskuing

Den ghanesisk-fødte Atlanta-væringen Amaarae (Ama Serwah Genfi) er en av flere spennende bookingnavn på årets plakat.

Ikke bare har hun en mildt sagt eklektisk stil, som blander alt fra rnb til dancehall og punk på samme albumutgivelse, og imponerende nok får det til å funke (!). Men hun har også en kul framtoning og scenepersonlighet med mye stamina – til tross for noe lav lyd på vokalen hennes denne kvelden.

Klesstilen matcher hennes grensesprengende musikalske smak: Hun kjører sort og blå-stripete t-skjorte over svarte, lange hansker, skoleskjørt, de merkeligste støvlettene jeg har sett, og hullete belte som skriker 90/00-tallet. 

Men det er mer av dette: Den flittig brukte dancehall-beaten til Diwali Riddim av Steven «Lenky» Marsden, høres som overgang til Big Steppa.

Princess Going Digital bærer preg av en viss Pharrell Williams, før Fancy vikles inn i Chief Keefs udødelige 2010-tallslåt I Don’t Like. De nevnte traverne Clipse kan også høres i settet til Amaarae, når en sample av Wamp Wamp (What It Do) durer utover publikumshavet i låta Counterfeit.

Sjekk ut Amaarae: 8.november kommer Amaarae for å spille med Childish Gambino i Oslo Spektrum.

LES OGSÅ: Amaarae / Musikken som tente oss i 2023

LES OGSÅ: Berlins technoscene offisielt lagt til Unescos kulturarv-liste

Klubbtungt, hyperpop og nu-disco

Primavera er kanskje ikke mest kjent for å sette opp rock på lineupen lengre. Det går mye i klubbmusikk og pop som eksperimenterer med dét og andre uttrykk – også kjønnsmangfold som speiles i ulike klubbsjangre og artistnavn representert på festivalen.

Det er for eksempel tydelig når det albumaktuelle sør-koreanske dj-fenomenet og produsenten Peggy Gou setter i gang settet sitt på hovedscenen på festivalens første kveld.

Det skal ikke mye scenetekke til, for det er tydelig at fremmøtte publikummere for lengst har fått med seg den ATB-flørtende (It Goes Like) Nanana og får i gang dansefoten på egenhånd. Vill jubel er det også når Villano Antillano dukker opp som gjest på All That.

En av vår tids mest spennende og fremoverlente produsenter og kompromissløse klubbkunstnere, nemlig Arca, leverer også varene. Det er liten tvil om at den selvskrevne, tilbakevendende artisten (fra Venezuela som bor i Barcelona), er en av hovedattraksjonene fredag natt.

Med et eksperimentelt sceneantrekk står hun i stil med sin utforskende soniske lek, og kjører på med en egen røykmaskin-blåser, før Shygirl-produsent Sega Bodega spiller like etter. Synd konserten er plassert på det vondest tenkelige tidspunktet: dag to etter første festivaldag med full ovetenning og vonde lemmer og fotsåler.

Også fransk house er en gjenganger på festivalen, nærmere bestemt parisisk house. Justice står for sonisk retro-klubb fra sitt selvtitulerte album fra 2007 som tok fransk house til et helt nytt nivå, og det er bra høy skuring på låter som Genesis, Goblin-infiserte Phantom, Phantom ll og selvsagt D.A.N.C.E. De spiller også produksjoner fra deres nye album, men dette har jeg blackout fra.

Det er også tydelig eim av fransk house i lydbildet til den like mye parisiske pop/nu-disco-gruppa L’Impératrice fra Pull&Bear-scenen torsdag.

Blant annet kjøres den legendariske gitarsoloen til Daft Punks Aerodynamic, med mer homage til den franske duoens Discovery-album fra 2001. Den tydelige inspirasjonen høres også på eksempelvis Agitations tropicales, i et sett som er skapt for lydlig feelgood.

Sjekk ut Peggy Gou: 17.august spiller hun en av sine største gigs i London, i Gunnersbury Park.

Sjekk ut L’Impératrice: Spiller under Piknik i Parken 12.juni.

Sjekk ut Arca: 9.august spiller hun på Øyafestivalen i Tøyenparken.

LES OGSÅ: Sega Bodega / Musikken som snurrer i vår skalle mens el-bussene står og vi ser ingen vår

De nye pop-kometene

Troye Sivan er også et tydelig høydepunkt og must see på Primavera Sound: For å være så tidlig på plakaten fredag, er det overraskende folksomt foran en av de største scenene, Santander. Og det med god grunn:

Troye leverer et show for stadionkonsertformatet gjennom et nøye planlagt og forseggjort koreografert show, bestående av sterke homoerotiske dansenumre, med en gjeng dansere.

Om man ikke skulle klare å like den uimotståelig fengende og godt produserte hyperpopen som lener seg mot house og edm, med bangere som den klubbgla’ Rush, sex-positive Honey, den nostalgiske men festglade Got Me Started som interpolerer Bag Raiders’ Shooting Stars fra 2008, og til pop-høydaren One Of Your Girls – bør du se dette showet for den visuelle underholdningseffekten. Alt i alt er det et sett å bli glad og rusa på alene.

Publikum er helt i hundre over de mange ertende erotiske koreografi-sekvensene, som når Troye synger på kne inn i en mikk plassert foran skrittet til en av danserne, eller når han råkliner med an annen mot slutten.

Ikke alle får med seg alt. Når jeg spør nye bekjente (i uimotståelig sminke) hvorav en norsk, den andre spansk, om de har sett Troye Sivan, svarer de at de har sett ham – komme kjørende forbi i golf-bil.

Scenetekke gjelder absolutt også for Charli XCX, som noen få timer etter at SZA har sjarmert oss alle i senk med sitt sjelfulle vokalspenn fra Santander-scenen, også har et publikumshav av skambesprengt størrelse foran seg når hun får æren av å avslutte haraballet av denne festivalutgaven.

Det er lite merkbart at klokka er rundt halv tre på natta på festivalens siste dag. Alle er med på både tekstene og tonene.

Charli XCX får samtidig presentert sitt nye hyperaktuelle album, Brat, men det er selvsagt mest fres fra publikum på de mer etablerte slagere, så som Von Dutch, Boys og Speed Drive.

Hele området er oversvømt av overhappy og hypergira festivalgjengere og man tror vel egentlig ikke helt på at dette eventyret allerede er over.

Sjekk ut Charli XCX: 5.juli spiller hun på Roskilde.

LES OGSÅ: Troye Sivan / Musikken som tente oss i 2023

LES OGSÅ: Den afrikanske klubbsjangeren har fått feste i Europa: – Musikk fra gata

LES OGSÅ: UK Garage møter 2-step, Løkka-rap, Sørafrikansk popiano og Lulesamisk synthpop: Dette hører vi på nå

Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka