Raptung seinsommer: Dette hører vi på nå

Dette snurrer i vår skalle nå

Vår nye Norgesvenn Obongjayar har temaet opp med elektro(lytt)-yndlingen Fred again.., Anitta har sluppet trippel singel, Giggs har sluppet en lang skive. Mye som har kommet den siste måneden har fått full sving på hjelmen, blant andre disse:

Oscar Blesson & Rambow – Monique

Rambow og Oscar Blesson er på farta med Monique. En minimalistisk og tilgjengelig låt, dominert av strengeleik og danseglade rytmer, som gir de to hovedpersonene god boltreplass til å sine harmonerende vers, produsert av den SDKT-signerte produsenten Mads Brodin.

Duoen kjører også en slags reaksjon på MARS’ Jeg bruker ikke kondom, og stiller med egenmekka kondom, kalt Blessons – for å øke bevisstheten rundt kjønnssykdommer.

Mo Ayn – Katt og mus

Mo Ayn fra Skullerud, er ute med nytt minialbum. Katt og mus er et av sporene som får frem flere lag i uttrykket, når det som kan sies å være hans signaturtrekk, denne sørgmodigheten som har infisert tonaliteten i stemmen, blendes med en nikkeinviterende danselåt med fløyter og samples.

Catching Cairo + BCee – Overdue

Over en frenetisk og basstung drum ‘n’ bass-beat, signert Bcee, smyger den tankefulle vokalen til Cathing Cairo seg. Bedriver «stargazing from the pavement». Resultatet er en nok en sjelfull klubblåt fra UK, til din neste fest.

Gjenfødt Kultur – powwow.4.3.22

Hiphop-kollektivet fra Vestfold sampler jazz, soul, hiphop, og andre spenstige saker, og demonstrerer sin åpenhet og nysgjerrighet, gjennom et spennende utbrodert lydbilde. Ikke minst på sin nyeste fullengder Plukk Blomster lll.

Den møysommelige utvalgte buketten av samples, danner et spennende univers, pryda med deres egne rap-personaer og stiler, bestående av artige artikulerte fraser som «din bish» og intern humor som samtidig inviterer deg inn.

Hverken for nært eller for fjernt, men passe sært. Som sample i loop hogget ut av en sviskete og hardtslagende powerballade med data-vuvuzelaer på, og som som på snodig vis passer så bra med tittelen Pain Grillé.17.7.22 – til den spraglete og data-aktige «distorta» hjemmesnekra beaten på uoknow?.3.12.21.

GK prøver ikke for hardt på noen ting, i hvert fall ikke å være mer enn de er, noe som eksempelvis kommer frem i en av favorittene: skrytelåta powwow.4.3.22, med linjer som «Knuser ditt hjerte som cornflakes», referanser til Finding Nemo, og å kalle seg selv «GK entreprenør», mens de veksler smidig mellom å gå ut og inn av hverandres vers. Smooth operators.

Jon Batiste + Lil Wayne – Uneasy

Jon Batiste er det ekstraordinære multitalentet, artisten og komponisten du skulle ønske dattera di gifta seg med. Født inn i en lang rekke av Louisiana-musikere, og med bakgrunn fra prestisjetunge Juilliard, er han den andre svarte komponisten i historien, etter Herbie Hancock, som har vunnet en Oscar for komposisjon til en film.

Nå snuser han på nye Grammy-nominasjoner med et konseptalbum som søker å utfordre rammene for populærmusikken, ved å utfordre ideen om ikke-vestlig kultur sett gjennom en vestlig (amerikansk) linse. 

Det er litt av en bukett, og pent mye som skjer på det som er Batistes mest kommersielle prosjekt til nå. Worship og Call Now er låter som smeller skikkelig og dunker i takt med brystkassa.

Men Uneasy må sies å være et høydpunkt, og en soleklar favoritt, der Batistes går opp i falsett, i møte med hardtslående perk, messingblås, og heftig pianolek blandes med selveste Lil Wayne:

Travis Scott – Thank God / Topia Twins

Jacques Bermon Webster II, eller Travis Scott menger seg bare med kremen av kremen, noe som preger alt han setter fingrene i – som sitt fjerde studioalbum. På sitt fjerde studioalbum, er det kun plass til storkarer – og en Beyoncé og en SZA – på lista. Og det er mye som skjer. 

 Til tross for å være fulladd av andre låtsnekkernavn, deriblant Mike Dean, som også har jobbet med Kanyes sound før, lyder dette nesten mer Ye enn noe annet. 

Ye selv gjør et slags comeback. I full mundur bak lekegrinda på Thank God . Med sin kontrastfylte dynamikk mellom klare kuleaktige synther og grumsete bass-vibrerende samplelek, og skiftende lydtekstur, med stengsler av tynne tråder av trompeter, tegnes opp et urovekkende, eklektisk rike for hovedpersonen å slå lens. 

Mye har potensial til å bli noe kult, og Topia Twinz er kanksje den låta som minner mer om «gamle» Travis, før vi surkles mer inn i mørket og skifter halvtoner på Skitzo, med Young Thug. Det er der han er mer lik seg selv han er best.

SPOTTED: Albumaktuelle Post Malone spiller Tiny Desk Concert:

«Hør her’ a»: