Palestinsk kunstprosjekt: – Virker som om verden har blitt frakoblet følelsene sine
Gjennom innstallasjonen In Memory of Home retter billedkunsteren fokuset på palestinsk motstand mot israelsk kolonialisme.
ROSKILDE: Bak en vegg med hardtdunkende klubbmusikk fra klubbscenen Gloria på årets Roskildefestival, står det man kanskje sist hadde ventet å se i et steinbelagt klubblokale: Et over 60 år gammelt oliventre.
Biter av murstein ligger rundt det, som om det skulle ha vokst med rekordfart og trengt seg gjennom steingulvet. Det ser ut som det har stått her i alle år, men det har det altså ikke.
Veggene er dekket av hvite teltduker, og det ligger madrasser inntil de, med mobiltelefoner festet fast. Man kan tydeligvis ringe med disse telefonene også. På den blå veggen utafor er det festet en masse parabol-antenner.
Det er en del av kunstinstallasjonen til billedkunstner Banaan Al-Nasser: In Memory of Home.
I verket som er laget spesialbestilt for Roskilde Festival, stiller hun spørsmålet om hvorvidt det kun er i en utopi at det er mulig å finne menneskelig likeverd.
– De siste ti månedene har vi vært vitne til et hjerteskjærende folkemord. I disse vanskelige tidene kan kunsten være et fristed der vi kan uttrykke våre følelser av maktesløshet, sier den dansk-jordansk-palestinske kunstneren til TBA.
– Behovet for en følelsesmessig ventil blir bare mer påtrengende.
LES OGSÅ: Roskilde 2024: It’s times like these you learn to love again
Dype røtter
Al-Nasser er uteksaminert fra Det Kongelige Danske Kunstakademi med verket Bab Al-Hara (Nabolagets Port).
Billedkunstneren tror på kunstens kraft som et verktøy for å skape endring og sette fokus på viktige spørsmål.
– Det kan være et sted for refleksjon, healing og forståelse. Som kunstner gir det meg en følelse av å ha et formål og en mulighet til å bidra til å skape en bedre verden.
Materialene i kunstinstallasjonen er nøye utvalgt for å skape ulike betydninger og symbolikk.
Oliventreet retter fokuset mot den palestinske motstanden og israelsk kolonialisme. Som dansk-jordaner-palestiner føler Al-Nasser en sterk tilknytning til tresorten:
– Oliventrærne har blitt utsatt for massakre og okkupasjon gjennom mange tiår, og er symbol på mine forfedres dype forankring i landet, forteller hun.
– Det symboliserer håp, tilknytning til våre røtter og utholdenhet. Det er en måte å skape bevissthet rundt et viktig tema og skal inspirere til refleksjon.
LES OGSÅ: Den palestinske regissøren Mohamed Jabaly: – Jeg har mistet mange venner, og det bare fortsetter
«Ghettopakkens» murblokker
Men Al-Nassers kunstprosjekt går lengre enn å kun handle om palestineres rett til et hjem:
At veggene er dekket med teltstoff, skal symbolisere midlertidighet og hjemløshet: temaer som er relevante for mange mennesker i dagens verden.
Mursteinene som omgir oliventreet er samlet inn fra nedrevne murblokker i Gellerupparken utenfor Aarhus.
– De representerer konsekvensene av den såkalte «ghettopakken» som ble vedtatt av et flertall i Folketinget i 2018.
Det kontroversielle vedtaket har vært hyppig diskutert og kritisert for målrettet riving av boliger i visse områder der flertallet av innbyggerne i de såkalte «ghetto-områdene» har «ikke-vestlig»-bakgrunn.
Rivingene av boligblokkene har vært kritisert for å ha ført til tap av tusenvis av hjem og tvangsutkastelser. 1. juli i år var det en offentlig høring om hvorvidt «ghettopakken» bryter med EU-retten.
– Nå kan man virkelig se hvordan nedrivningene påvirker lokalområdet fysisk, sier Al-Nasser.
LES OGSÅ: Riddu Riđđu mottar formidlerpris
Om maktesløshet
Kunstinnstallasjonen er også en påminnelse om følelser og maktesløshet:
– I dag virker det som om verden har blitt frakoblet følelsene sine, så det er viktig å kunne uttrykke disse følelsene, og reflektere over nedrivningen av nabolag og hvordan det ødelegger menneskers sosiale liv og eksistens.
Kunstneren stiller spørsmål ved hvem som har rett til et hjem:
– Dette handler om den vedvarende traumatiske opplevelsen som aldri tar slutt, og om mitt folks kamp for retten til sitt hjem og land. Installasjonen symboliserer følelsen av å være fragmentert, akkurat som mursteinene.
FN-logo med vannmelon
Al-Nasser ønsker å få oss til å tenke mer rundt vestlig innblanding i våpeneksport og langtidsvirkningene det kan skape på sikt.
Derfor har hun gjenskapt FN-logoen med en vannmelon i seg:
Vannmelonen er et symbol på palestinsk motstandskamp, da det er forbudt å flagge med det palestinske flagget på okkupert land av israelske myndigheter. Vannmelonen har dog de samme fargene som det palestinske flagget.
– Min logo er en kommentar til internasjonale relasjoner og de komplekse politiske spørsmålene som påvirker verden, sier Al-Nasser.
– Jeg ønsker å skape bevissthet om hvordan våpnene våre i Vesten kan påvirke familier og menneskers liv negativt, sier hun.
Det er viktig å reflektere over hvordan vi behandler hverandre som mennesker. Det er også nødvendig å nevne at det har vært tilfeller der FN-ansatte i Gaza har blitt drept på grunn av Israels aggresjon og folkemord.
LES OGSÅ: Eksplosjoner i hjertet: De bånd som (ikke) binder oss
Oldefar på veggen
Al-Nasser har også hengt opp et bilde av sin egen oldefar i kunstinnstallasjonen for å hedre hans minne og dele hans historie.
Hun forteller at han kom fra Jaffa og har hatt stor innflytelse på henne som kunstner, spesielt nå under folkemordet:
– Han var en hardtarbeidende mann som kjempet for sitt folks rettigheter og for å bevare deres kultur. Ved å inkludere ham i kunsten min, ønsker jeg å minne folk på viktigheten av å huske våre forfedres historier og kjempe for vår identitet, som dessverre er truet av kolonimaktene som prøver å viske den ut, forteller hun.
– Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt seg at jeg skulle være vitne til et folkemord på mitt folk, og se bilder komme ut fra Gaza som igjen minner om Nakba. Oldefaren min opplevde Nakba på sin egen kropp. Han ble tvunget til å forlate landet sitt.
LES OGSÅ: Eurovision: Interessesonen
LES OGSÅ: Droppet fra ny Scream-film etter Palestina-støtte
Stillhet fra kunstinsititusjonene
Under Roskildefestivalen har Al-Nasser fått mange henvendelser fra festivalgjestene som har vært nysgjerrige og som har blitt overveldet i møte med verket.
– Jeg har blitt møtt med kjærlighet og omsorg, og vært vitne til øyeblikk der tårer trillet nedover kinnene til folk mens de satt på myke madrasser og betraktet oliventreet, forteller hun.
Samtidig stiller kunstneren seg undrende til de større kunstneriske aktørene når det gjelder satsing på politisk kunst:
– Jeg har mine tvil om kunstinstitusjonene, som har vært ganske stille om folkemordet de siste ti månedene. Jeg stiller meg selv spørsmålet om dette verket kunne vært på et stort kunstmuseum. Jeg tviler.
Nå reiser kunstinnstalasjonen videre til Grasp-festivalen der den bli å se 26. – 27.september.
Følg oss på Tiktok, Insta, Bluesky, X og Fjasboka
1 thought on “Palestinsk kunstprosjekt: – Virker som om verden har blitt frakoblet følelsene sine”