Spermageddon: Hardtsprutende seksualundervisning
Spermageddon. Illustrasjon: 74 entertainment
ANMELDELSE: Tommy Wirkolas Spermageddon stiller med baller og humor av høy kvalitet.
*Karakter nederst i saken*
Det er sagt før, men det kan gjerne sies igjen: Sex er tilbake – med full sprut i popkulturen.
Denne gang er det med Norges splatter-mester Tommy Wirkola i spissen, i samarbeid med regissør Rasmus A. Sivertsen og Qvisten animasjon.
Spermageddon har allerede fått den beste promopakka en ungdomsfilm kan få:
«Indignerte» KrF-politikere og «overbeskyttende» foreldre som 1. ikke har sett filmen en gang, som 2. ikke er kompetente filmvitere eller har kompetanse på filmsensur, og som 3. ikke skjønner at barn har sett langt verre ting for lengst, men vil likevel overprøve Medietilsynets aldersgrense på 12 år.
Hvorfor føler disse voksne menneskene seg så truet av en ungdomsfilm?
For Spermageddon fortoner seg som en veldig pedagogisk film om seksualitet, grensesetting og trygg prevensjon – og ikke minst: at det faktisk er lov å ta abort.
Jeg aner at det nok er dette med abort som noen KrF-politikere er redde for at unge skal bli «inspirert av», eller er det dette med grensesetting og personlige valg som er truende?
Hovedkritikken er visstnok at dette er forkledd porno. Haha.
Jeg skulle likt å høre argumentene for at dette er «seksualisert animasjonsstil». Her driter disse såkalte «overbekymrede» foreldrene på draget så det spruter, for å bruke filmens vokabular.
Denne misforståelsen gjør det klinkende klart at det å være voksen i hvert fall ikke et noe som automatisk gjør deg kvalifisert til å skjønne satire. Men hvis man er oppdratt til å ta alt som står i Bibelen bokstavelig, er det forståelig at det kan være vanskelig å tenke klart i møte med kulturuttrykk som spiller på at man har refleksjonsevne.
Spermageddon er det stikk motsatte av pornoestetikk.
Altså det motsatte av urealistiske fremstillinger av kvinner som får orgasme nærmest av seg selv og synes alt er digg, og menn med for lang tiss og evig ereksjon.
Sexen og opptaktene til det, er så langt unna glætt og sexy du kan komme. Det er en del av poenget i satire. Sex er keitete og klønete og det er dette filmen har klart å fange.
Det harseleres snarere med unges påvirkning fra pornoindustrien.
Her er det også lille Jens som får smake sin egen medisin – verbalt – når det er hans utkårede som eskalerer «den skitne sex-praten».
Det er han som får kjenne på hvordan det føles å bli objektivert gjennom køddete «sex-fantasier», med linjer om avkappa tiss og den slags. Forfriskende.
Rikt sæd-galleri
Men hva handler «Spermageddon» om, foruten sexen, da?
Vi følger den bebrillede sædcella Simen, spilt av Aksel Hennie, som bor i pungen til Jens.
Han liker best å bare game for seg selv på «rommet» sitt, og er lite opptatt av å bli med de andre sædcellene på fart ut av pungen, når hjernen får signaler om at det er utløsning på gang.
Han går på skole med sin venn Cumilla (Mathilde Thomine Storm), og har professor Saltsmak (Bjørn Sundquist) som streng lærer som er oppgitt over Simens manglende interesse for faget på skolen: Hvordan komme seg til egget under knulling.
Her er det de «voksne» sædcellene som er de mest pervo, mens Simen bare vil drive med nerdete aktiviteter. Han er dessuten opptatt av at det er viktig å snakke om hele kroppen, og vil egentlig bare henge i pungen til Jens, for her trives han.
Men å være dendrofil er ikke akkurat høyest på rangsstigen i denne balla. Og sikkert ikke i noen andres, heller. Sædcellenes eneste mål er jo å handle på instinkt som hodeløse soldater med bare én funksjon i livet: Å skape det.
I pungen bor det flere ulike typer som alle konkurrer om det samme målet om å komme først til et egg, noe de har trent på hele livet.
Skurke-sædcella Jizzmo er herlig som stereotyp bolete drittsekk á la Gaston i Skjønnheten og Udyret som er eplekjekk og jukser for å vinne racet. Christian Rubeck er som født inn i rollen for å legge stemme til den testosteron-besprengte pornoskjeggete karakteren.
Det er også flere referanser til norsk kulturarv: Hva er vel ikke mer folkelig enn en egen Olsenbanden-sæd-trio («Klimaks, Egon!»)? For ikke å glemme Karius og Baktus-nikkene med sædcella som bor i pungen til Jens.
Så er dette også en slags motsatt Jakten på Nyresteinen. Det er også stikk til Adam og Eva, så vit det, KrF-gjengen, dere er ikke glemt.
Parallelt følger vi Jens som opplever seksuell tiltrekning til ei jente for første gang, og som har fått en herlig persona og stemme av Christian Mikkelsen – som har vært med å skape flere av lydene til karakterene i filmen.
Jens skal på hyttetur med noen venner, og møter Lisa (med stemme av Nasrin Khusrawi) og blir mo i knærne og hjernen klarer ikke å styre hva som skjer (Ja, vi er også oppe under topplokket på innsiden av kroppen).
Det blir baluba og forviklinger når noen er ansvarlige og bruker dong. Hvordan skal sædcellene manøvrere dette, tro?
Sprut og splatter
Wirkolas sans for mørk humor, kroppsvæsker, sprut og splatter kommer her i en perfekt synergi med Qvistens imponerende og artige animasjoner. Håndverket er av høy teknisk presisjon. Dette er Pixar-nivå.
Humoren er steinbra med velkentekjente og pinlige tenårings-scenarier, foreldre som driver med «oversharing» om ungdommelige «sprell», og til tidstypiske temaer som tas på kornet.
Manuset – som Wirkola har skrevet sammen med Jesper Sundnes og avdøde Vegar Hoel – er utstyrt med skarpladde replikker. Og responsne er stor: Publikum rundt meg ler høyt og nesten litt for ofte.
Overdrivelsene er gode og selvbevisste, og det er et rikt karaktergalleri av både mennesker og sædceller, der samtlige av karakterene har fått velutviklede personligheter med artige og typete trekk og pratemåter.
Ekstra gøy er det å se denne filmen i en kinosal: Ingen holdt latteren inne i Deluxe-salen på Odeons førpremiere i hvert fall.
En fyr satt på et tidspunkt med beinet opp foran seg for å ikke se skjermen, med snodige lyder jeg ikke aner om var smerteskrik eller latter, kanskje begge deler, i forbindelse med en scene jeg ikke skal spoile, men la oss kalle det et naturalistisk høydepunkt.
Det vi kanskje ikke var like forberedt på var at Spermageddon også er en musikal – noe som sender tankene til filmen som står som en åpenbar inspirator: South Park: Bigger, Longer & Uncut, en sterkt undervurdert film, ja faktisk en av de beste musikalene på film etter min mening.
Tittellåta, med Jizzmo i spissen, har allerede klistra seg til hjernen, for ikke å snakke om nummeret til en overengasjert og klein helsesøster, voicet av Silya.
Musikknumrene funker svært godt, kanskje spesielt fordi filmen spiller på krampaktige overdrivelser, her kommer musikal-elementene til sin rett.
Forbilledlig
Det eneste som er utfordrende, og det sier seg litt selv, er å skape en film som går noe særlig lengre enn dit vi vet sædcellene kan komme, uten å… tro på et Guds mirakel.
Så virker ikke det å være filmens hovedmål å skulle lage noen innvikla og uforutsigbar film, dette er og blir i hovedsak en informasjonsfilm.
Tross for begrensningene som ligger her, får filmen virkelig utnyttet universet til det fulle.
Samtidig er det forfriskende at filmen varer i snaue 1 time og 20 minutter, når den «nye normalen» er på to timer.
Wirkola og Sivertsen skal ha æren for å lage en skolefilm om sex, prevensjon, tiltrekning og følelser, som ikke er «skolete» med krampaktig capsen bak frem-attitude, men med høyt underholdningsnivå, og som er et viktig bidrag i jungelen av filmer med heller tvilsomt urealistiske fremstillinger av sex.
Spermageddon er faktisk forbausende veloppdragende:
I motsetning til ganske mange nordmenn i dette gonoré-glade landet, er ikke Jensemann en som bagatelliserer beskyttelse, og i motsetning til det mange (kvinner) har opplevd, er han veldig forståelsesfull, åpen og støttende ovenfor sin utkårede Lisa.
Hvis ungdommer er så snille mot hverandre i virkeligheten også, er det virkelig håp for fremtida, tenker jeg.
Spermageddon klarer det umulige: Å gjøre vanskelig og klein seksualundervisning morsomt og underholdende.
Karakter:
8 / 10
Spermageddon (Regi: Tommy Wirkola og Rasmus Sivertsen)
Spermageddon går på norske kinoer fra 28.februar 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky og Fjesboka
LES OGSÅ: