Succession S4: Sterk start på en lovende avslutning

ANMELDELSE: Midt oppi alt sammen blir vi minnet på at også rike folk bare er mennesker – enda så mye penger de har, og enda så store drittsekker de er. 

8 / 10

Succession S4, 4 episoder av totalt 10 (Serieskaper: Jesse Armstrong) 

«It’s not a pre-fuck party, it’s a birthday party.»

Festen har bare så vidt begynt, når Greg (the egg) i kjent stil får beskjed om at han nok en gang ikke har «lest rommet», og får tyn for å ta med seg en eller annen Bridget «randomfuck» i onkelens bursdag.

Dessuten stiller hun andre gjester personlige spørsmål, hun poster bilder fra festen på sosiale medier, og hun forsyner seg for grådig av kanapeene, mener Tom, og gir Greg klar tale: «you’re never invited to the opera again».

Bursdagsbarnet selv, Logan Roy, har andre ting å bry hodet sitt med: Hans egne barn er ikke tilstede. 

LES OGSÅ: Mye vil ha mer: Grådighetens estetikk i Exit sesong 3

Metalag

Det har gått ett år siden der det slutta sist, men det er som om tiden skulle stått stille for familien Roy, når vi nå runder siste sesong av Succession.

Tredje sesong endte med at de håpefulle arvingene Søsknene Roman (Kieran Culkin), Shiv (Sarah Snook) og Kendall (Jeremy Strong) ble nådeløst kutta ut av familieimperiet av pappa selv (Brian Cox), etter at de forsøkte å torpedere avtalen hans om å fusjonere Waystar Royco med teknologiselskapet GoJo.

I utgangspunktet er søsknene maktesløse. Men nå ser det ut til at Shiv, Kendall og Roman har andre allianser og planer på gang.

Men tro ikke vi er skånet for de sedvanlige interne kampene mellom søsknene og andre, om anerkjennelse fra en emosjonelt utilgjengelig tyrann av en maktmann. 

Det er ikke en god Succession-episode uten den herlige miksen av skarp sarkasme og onde slengbemerkninger som innimellom er så åndssvake og ignorante, at det innimellom kan være vanskelig å vite hvor på gradestokken man kunne plassere dem mellom Ricky Gervais og Andrew Tate.

Maktkampene og intrigene, og denne kjørlige tonen – både visuelt og i spillet – understøttes av det dramatiske lydbildet. Mens den komiske fremtoningen og kleinheten understrekes kontinuerlig gjennom kamerablikkets aktive tilstedeværelse, med denne hyppige inn- og ut-zoomingen, en signaturstil som minner litt om hjemmevideo møter dokumentar, møter reality.

Det er som man vil si at «hei, vi føler med», som om det var et slags ekstra voktende sett med øye, fra noen som hadde et pågående familievideo-prosjekt – på bestilling fra Logan. Hans trang til å overvåke alt, gir denne bevisste følelsen av å være aktive tittere et slags ekstra metalag.

LES OGSÅ: Spiller karakter basert på fransk barnemorder: – Selvsagt var det vondt å sette seg inn i

LES OGSÅ: The Last of Us: Spiller fletta av de fleste

Intenst og heseblesende

Men det blir ikke bare dramatisk i siste sesong, det bygges opp til et grasiøst toneskifte. Det blir alvor. Og det blir jævlig trist. 

Intensiteten skrus opp i det som blir en heseblesende, og svært troverdig og forseggjort tredjeepisode, gjennom et godt orkestrert narrativ og tempo. Og som innebærer en smått legendarisk 30 minutters scene, der alt er filmet i one takes, takket være gnistrende sterk regi og spill – særlig av Sarah Snook som Shiv (gi denne kvinnen en Emmy!).

Det dype alvoret som rammer familien og deres navn og rykte, fremstilles på mangfodig vis. Vi ser en rekke ulike måter folk takler en krise på.

Midt i sjokket, kommer buisnesspørsmål som må deales med – og alt annet som kommer med det å være kjent, og involverte i et kjent firma, og der alt som når mediene har betydning for aksjekurser og interessenter.  

Og midt oppi alt sammen blir vi minnet på at folk bare er mennesker – enda så mye penger de har, og enda så store drittsekker de er. 

Det er en sterk start på en lovende sesongavslutning – jeg har i skrivende stund bare fått tilgang på de første fire episodene av totalt ti.

Succession er tilgjengelig på HBO Max

Følg oss på Tiktok, Instagram, X/Twitter og Fjasboka