Tar oppgjør med Hamsun og rasisme mot samer
Tromsø Silent Film Days viser den ikoniske stumfilmen Markens Grøde ikledd ny samisk musikalsk drakt.
– Kan man endre synet på karakterene? Her tematiseres det også om hovedpersonen Isak virkelig kommer til et «uberørt» landskap for å slå seg ned, eller om den samiske befolkningen var der allerede.
Festivalsjef i Tromsø Internasjonale filmfestival, Lisa Hoen, forteller om stumfilmprosjektet under Silent Film Days:
Med nykomponert samisk musikk settes filmen Markens grøde nå i et nytt perspektiv med Svein Schulz og emsemble.
Prosjektet utforsker flere ting gjennom den nye musikken:
– Man får litt å tenke på og reflektere rundt når man ser denne filmen sammen med ny samisk musikk. Det er noen sterke kontraster som møter hverandre, sier Hoen.
Prosjektet er et samarbeid med Hamsunsenteret og utstillingen Den kontroversielle Hamsun, og hadde premiere under Hamsundagene i august.
Her ser man på ulike sider av Hamsuns person og forfatterskap, både de nazistiske tendensene og diskriminering av samer.
Skildrer samer med nytt blikk
I forbindelse med sannhets- og forsoningsprosessen, mener festivalen det er spennende og relevant å gå tilbake i historisk materiale og se på hvordan samer har blitt skildret på film gjennom tidene.
Festivalen reiser derfor 100 år tilbake i tid og presenterer i tillegg til Markens grøde, også svenske Med ackja og ren i Inka Läntas vinterland, som er en såkalt hybrid mellom regisserte og dokumentariske scener.
– Gjennom ny samisk musikk ser vi på mulighetene for å endre på fortellingen og skildringen av samer med et nytt blikk.
Om det i det hele tatt er mulig, lurer Hoen på selv:
– Vi vet ikke, men vi vet at musikk bidrar sterkt til stemning i film generelt, og også til hvilke karakterer man får empati med, samt hvordan man oppfatter om karakterene er gode eller onde, forteller hun.
– Vi har hatt et samarbeid med dem om å prøve å sette samiske toner til filmen – vil man da oppleve de samiske karakterene annerledes? Ganske mye av tematikken i filmen som omhandler hvem har rett til jorda, og særlig når det dukker naturresurser opp som er interessante – det blir interessekonflikter på samme måte som i dag.
Bør diskuteres
– Hva tenker du om at Hamsun-diskusjonen har blusset litt opp igjen nå, med tanke på den tida vi er inne i? Er det viktig at kulturaktører bruker sine arenaer til å gå mer inn i diskusjonene om facistisk tankegods?
– Ja, jeg er veldig i mot sensur og boikott, og synes absolutt at vi bør se og lese og diskutere disse verkene.
Hoen mener Markens grøde er et ikonisk verk i norsk filmhistorie og et svært spennende prosjekt:
– Det foreligger så mange konflikter, fordi det gjennom tidene har blitt stilt spørsmål ved Hamsuns beskrivelse av samer som er skildret rasistisk i både boka og filmen.
Musikken er laget av musiker og komponist Svein Schultz, som blant annet har komponert musikken til Kautokeino-opprøret og som har arbeidet med Mari Boine i en årrekke.
Med seg i ensemblet har han Lávre Johan Eira på joik og vokal, Ronja-Katrin Larsen på vokal, Ole Jørn Myklebust på trompet, Aleksander Kostopolus på slagverk, Stein Austrud på tangenter, Kristian S. Olstad på gitar, og lydtekniker David Solheim.
Første som er spilt inn i nord
Filmversjonen av Markens grøde ble laget i 1921, like etter at Hamsun fikk tildelt nobelprisen i litteratur for romanen med samme navn.
Det er den første spillefilmen noensinne spilt inn på location i Nord-Norge og byr på fantastiske skildringer av naturen i Rana og Røvassdalen.
Til tross for den vakre naturen, skaper fordommer og rasisme mot de samiske karakterene en mørk undertone i filmen.
Hoen tror det var mer greit å tolke samiske karakterer negativt før:
– Det eksisterer jo også fortsatt mye hets mot samer i samfunnet. Når man lager ny musikk som bidrar til at vi ser filmen med nye øyne, så tas dette negative bildet tak i. Samtidig synes jeg at man med ny kontemporær musikk også drar stumfilmen inn i samtida, man begynner å sammenligne tematikk med ting som skjer i dag, forteller hun.
– Jeg synes uansett at kampen om «jorda» eller eiendommen og dens ressurser er interessant i Markens grøde fordi det føles veldig relevant for i dag. Man finner kobber i nærheten av Isaks småbruk i filmen. Trump har jo nettopp sagt at han vil ha naturressurser i ukrainsk jord, så man kan også tolke filmen i et større perspektiv, som menneskets kamp om naturressursene til enhver tid.
Ulike fremstillinger i bok og film
– I romanen er det en del veldig stygge og diskriminerede beskrivelser av samer: «Laperne de vanker i Utkanterne, i det Skumle, sæt Lys og Luft paa dem, og de vantrives som Utøi og Makk», og «Inger forundret sig over at han ikke tagg om noget, det gjorde Os-Anders ellers alltid, det gjør alle Lapper, de tigger», forteller Hoen.
Hun mener at skildringene av samene er vennligere i filmen.
– Her møter vi Os-Anders, en gammel venn av Ingrid, som stikker innom nå og da. Men i filmen er hans rolle knyttet til overtro – han har med seg en fare han har fanget inn i huset, og dette bringer «ulykke» over Inger som er gravid. Datteren hennes fødes med hareskår, og dette får forferdelige konsekvenser fordi Inger dreper barnet. Med musikk kan man her lage et veldig dystert, eller skummet musikalsk motiv hver gang vi møter Os-Anders og andre samer, eller vi kan tolke dette annerledes dersom musikken er mer positiv. Er det Os-Anders skyld at barnet fødes med hareskår? Det er i alle fall ikke han som dreper barnet, sier Hoen.
– På en av de første tekstplakatene i filmen står det at «Vildmarken hadde ligget uberørt i hundrede av aar». Deretter følger en scene med reinsdyr. Når filmen er tonesatt med samisk musikk, stiller man seg straks spørsmålet: Var villmarken uberørt? Levde ikke samene allerede her? spør Hoen retorisk.
– Dette blir både et spørsmål om kolonialisering av nord: Hvem kom først til nord? Men det er også dagsaktuelt i og med at man i dag ser på mange områder som uberørt og mulige steder for utbygging av for eksempel vindmølleparker. Når man kaster et blikk på den «uberørte» naturen glemmer man at dette kanskje er områder det drives en aktiv reindriftsnæring.
– Noen mener forresten at Hamsuns roman er en slags «mot-tekst» til den første samiske romanen på samisk: Johan Turis Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910). Også her dreier det seg om ressursspørsmål: Hvem eier jorda? Og blir samer fordrevet av jordbruket?
Den 19. utgaven av Tromsø Silent Film Days åpner onsdag 23. april 2025.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky og Fjasboka
LES OGSÅ: