The Agency: Spioner som deg og meg?
Michael Fassbender som Martian og Jodie Turner Smith som Samia Zahir i The Agency. Foto: Luke Varley/Paramount+
ANMELDELSE: Den bunnsolide og elegante agentserien The Agency bevarer mye av det forfriskende perspektivet og det sløye tempoet til sitt mesterlige franske forelegg.
Spionfortellinger har vel aldri helt gått av moten, men har like fullt fått et realt oppsving i det siste, med serier som Slow Horses på Apple+, Mr. & Mrs. Smith på Prime Video, Sjakalen på SkyShowtime og Black Doves på Netflix.
I tillegg får jeg lyst til å nevne Kaos på Netflix, men bare fordi jeg nettopp så serien og syntes den var kul. Den har ingenting med spioner å gjøre.
Den franske serien Le Bureau, som gikk i fem sesonger fra 2015 til 2020 (og var tilgjengelig på NRK), var på sin side en herlig og virkelig formidabel revitalisering av spionsjangeren – paradoksalt nok ved å fokusere mer på spionasje som yrke og etterretningstjenesten som arbeidsplass.
Samtidig var den en usedvanlig velfortalt serie med mye spenning og et karaktergalleri man ble overraskende glad i, for ikke å glemme handlingslinjer som la seg imponerende tett på aktuelle storpolitiske konflikter.
Man trenger ikke være, øh, hemmelig tv-bransjeagent for å forstå hvorfor Le Bureau nå kommer i en amerikansk nyinnspilling. Som altså har fått navnet The Agency.
Utfordrende dager på kontoret
The Agency kretser rundt CIA-agenten med kodenavnet Martian, spilt av Michael Fassbender, som beordres hjem fra oppdrag i Etiopia til etterretningsorganisasjonens London-kontor.
Når han dermed er ute av felten og etter planen skal ha en mer stabil kontoristtilværelse, kan han også knytte tettere bånd til tenåringsdatteren Poppy (India Fowler).
Under sin falske identitet har han innledet et forhold til akademikeren Sami Zahir (Jodie Turner-Smith) i landet han har oppholdt seg i seks år.
Dette skal forårsake komplikasjoner, når hun plutselig dukker opp i London i forbindelse med uoffisielle politiske forhandlinger.
For kjærlighet gjør som kjent blind, som Jack White synger i sin energiske versjon – eller skal vi si remake – av U2-låta Love is Blindness i seriens vignett.
På CIA-kontoret i den britiske hovedstaden må de fleste kluter settes til når den amerikanske undercoveragenten Coyote forsvinner under uklare omstendigheter i Belarus. En situasjon som potensielt kan påvirke forholdet til Russland og krigen i Ukraina.
Parallelt med dette følger serien opplæringen av den ferske agenten Danny, spilt av Saura Lightfoot-Leon.
Hennes oppdrag er å utgi seg for å være seismolog og få innpass i et utvekslingsprogram med Iran, med mål om å infiltrere landets atomprogram.
Store navn
Det skorter ikke på store skuespillernavn i The Agency, der også Jeffrey Wright, Katherine Waterstone og Richard Gere spiller sentrale rollefigurer på etterretningskontoret.
Serien kan dessuten skilte med George Clooney blant produsentene.
De to første episodene er regissert av Joe Wright, kjent for spillefilmer som Atonement og Darkest Hour.
Serieskapere er brødrene Jez og John-Henry Butterworth, men mye av æren skal naturligvis tilskrives den franske seriens opphavsmann Eric Rochant.
Karaktergalleriet og plottlinjene ligger nemlig nokså tett opp til originalen.
Særlig skuespillerne Fassbender, Wright og Lightfoot-Leon er gjenkjennelige som typer i forhold til sine franske motparter.
En del land er skiftet ut for å holde handlingen dagsaktuell.
– Vi måtte tenke på det to-tre ganger etter at krigen brøt ut: Er det her bare usmakelig?
Rollen som tillegges Iran er imidlertid ikke blant disse oppdateringene, i tråd med at landets posisjon i det internasjonale politiske landskapet strengt tatt ikke har endret seg så mye de siste årene.
Kanskje er det en smule ironisk at den tidligere Londoneren Michael Fassbender spiller en (formodentlig!) amerikaner i samme by, men vi er jo vant til at briter – uten at jeg nå kaller irske Fassbender britisk – spiller amerikanske roller i filmer og serier.
Så det er nevnt, er Jodie Turner-Smith, som spiller sudanesiske Sami Zahir, britisk – og fungerer utmerket i rollen.
Vel, disse folkene er jo skuespillere, og med det utgangspunktet vet de nok ett og annet om å utgi seg for å være en annen enn man egentlig er.
Sløy eleganse
Det må dog sies at The Agency har mindre særpreg enn Le Bureau.
Kanskje ikke overraskende er det mindre fokus på kaffekopper, kopimaskiner, vanndispensere og andre kontormessige forhold.
Men om jeg kan være litt flåsete, så er jo den amerikanske tittelen The Office allerede brukt av en annen serie.
Det føles dessuten litt typisk at The Agency har klart å skvise inn en aldri så liten biljakt allerede i første episode, mens Le Bureau holdt tilbake på alt sånt.
Men kanskje er slike grep nødvendig å gjøre i denne typen storsatsninger, for å lokke publikum inn.
Og la det være sagt: Kontorfeelingen er ikke fullstendig forkastet, og The Agency tør å bevare et beundringsverdig sløyt tempo.
Dette er relativt saktebrennende saker, ikke minst til å være en såpass påkostet produksjon. Og godt er det.
Det føles ikke helt unaturlig å trekke en liten parallell til John le Carré-filmatiseringen Muldvarpen (Tinker Tailor Soldier Spy) av Tomas Alfredson, med dens gråstenkte spioner i støvete frakker.
Samtidig har serien et uttrykk som kanskje best kan beskrives med det noe forslitte språklige uttrykket «kjølig eleganse». Joda, det gjør at The Agency kan minne om andre agentserier, men den er ikke desto mindre svært lekkert utført.
Hovedfotograf er svenske Jakob Ihre, som blant annet har hatt foto på HBO-miniserien Chernobyl og alle Joachim Triers spillefilmer til og med Thelma.
Han setter et stilfullt visuelt preg på serien, inkludert flere mindre opplagte, fete bildeutsnitt.
Så kan det faktisk være at Le Bureau var hakket mer spennende, muligens fordi den var enda mer «nedpå» og opplevdes mer autentisk – og holdt enda mer tilbake på de rene spenningssekvensene.
Det betyr ikke at The Agency ikke er spennende. Og selv om tempoet er sløyt, er den så absolutt handlingsmettet.
Informasjon som valuta
Naturlig nok dukker det opp en og annen minnepinne, simkort og lignende av en viss betydning, uten at serien prøver for hardt å være «hi tech»-thriller.
Snarere fokuserer den på de betydelige ressursene og det nitidige arbeidet som legges i å skaffe informasjon, som er etterretningsverdenens ettertraktede valuta.
Og først og fremst dreier det seg om det mest vesentlige aspektet ved å være spion:
Å utgi seg for å være en annen, med alt det innebærer av løgner som må opprettholdes overfor omverdenen. Å opparbeide tillit hos folk man egentlig fører bak lyset, og kanskje også utsetter for fare.
Selv om de hele tiden må tenke og handle ekstremt klart, og særlig i de mest utsatte situasjoner, er ikke disse hemmelige agentenes hensikt å være noen slags overmenneskelig James Bond.
De skal isteden være som deg og meg.
Det betyr også at hvem som helst kan ha en skjult agenda, og være en annen enn hen utgir seg for.
Karakter:
7 / 10
The Agency (Serieskapere: Jez og John-Henry Butterworth)
Sesong 1 av The Agency består av til sammen 10 episoder. De to første er tilgjengelig på Skyshowtime, og ny episode slippes ukentlig.
Klarsignal er allerede gitt for andre sesong, og her er det flere mesterlige originalsesonger å hente materiale fra.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ: