The Green Knight: Særegent fantasy-epos som virkelig treffer

ANMELDELSE: En spenstig vri på heltemot, basert på den tidløse legenden om Arthur

9/10

The Green Knight (Regi: David Lowery)

Med filmer som den overraskende gode remaken av Disney’s Pete’s Dragon, den sjarmerende The Old Man and The Gun og den imponerende utforskningen av kjærlighet og tap i A Ghost Story, har David Lowery etter hvert vist at han virkelig mestrer det å være en svært allsidig regissør.

Med sin nyeste film, The Green Knight, er det dermed knyttet stor spenning til hvorvidt Lowery løser oppgaven med å tolke diktet Sir Gawain og den grønne ridder fra 1300-tallet.

Den Oscar-nominerte Dev Patel spiller Sir Gawain som er nevøen til selveste Kong Arthur og en av ridderne av det runde bord. Nå tenker du kanskje at Gaiwain må sitte fint i det. Men Gawain er en hensynsløs og alkoholisert stamgjest med månedskort på byens mørkeste drikkebuler. Hans mor (Sarita Choudhury) har blitt anklaget for å bedrive heksekunster. Samtidig har Gawain visse forventninger å leve opp til, på grunn av dette slektskapet til sin onkel, Kong Arthur (Sean Harris). Kan denne naive unge mannen som virkelig bli en ridder, og har han noe faktisk heltemot?

Gawain får imidlertid muligheten til å bevise sitt heltemot, når han begir seg ut på en reise for å konfrontere den overnaturlige skapningen Den Grønne Ridder (Ralph Ineson).

En uvanlig helt

Snakkende dyr, kjemper, spekulative banditter (Barry Keoghan) og tvilsomme godsherrer (Joel Edgerton), danner et troverdig og interessant univers som gir stadig mer rom for undring og mystikk etter hvert som ferden blir lengre.

Gawain jobber seg kanskje gjennom en dyster og farlig slagmark på sin reise. Men de virkelige kampene må han kjempe mot sitt eget hode. Usikkerhet og desorientering begynner snart å tære på vår antihelt som etter hvert kveles av sine indre konflikter. Gang på gang må han overbevise seg selv om å fortsette, trosse hindringene som krysser hans vei og ikke bli offer for den indre stemmen som ber ham om å snu og feige ut på reisen til Den Grønne Ridder som står klar til å gjøre ende på livet til den unge mannen.

Frykten for å prestere under sitt potensial, og forventingspress er noe de fleste av oss kan identifisere oss med. Slik blir Sir Gawain en langt mer interessant og menneskelig hovedkarakter å følge.

Mye på hjertet

Dev Patels tolkning av antihelten passer godt med David Lowerys visjonære fortellerstil, og lar tilskueren få tid til å la seg bevege av det filmen har å formidle. Dette er en langt mer fysisk prestasjon av Patel som gjennom blikk og kroppsspråk effektfullt uttrykker sin sinnstilstand oftest uten dialog – enten det er desorientering, frustrasjon eller redsel. Dette må uten tvil være skuespillerens karrierehøydepunkt.

Produksjonsdesignet og det flotte fotoarbeidet til Andrew Droz Palermo tar oss med på en reise som både er visuelt engasjerende og samtidig tung. Hver scene bringer med seg noe nytt. Spillet mellom naturens elementer og overnaturlige krefter danner vakre og stemingsrike tablåer og underbygger filmens mystikk – som synet av store skikkelser som tegnes i tjukk tåke.

The Green Knight er en solid dekonstruering og en spenstig vri på heltemot. Med sin lekne fortellerstil og en makeløs visuell estetikk, er dette trolig den beste tolkningen av den tidløse Arthur-legenden på film – hittil.