The White Lotus S3: Sansenes rike
Patrick Schwarzenegger, som er sønnen til akkurat den du tror, utforsker livet under vann i The White Lotus sesong 3. Foto: HBO Max
ANMELDELSE: Sesong 3 av den frydefulle satiren The White Lotus byr på flere intriger, mye nakenhet og sex-ladde eventyr.
Den harmoniske stillheten brytes av pistolskudd. Noen ligger i vannet. Og vi skrur tida tilbake ei uke. Moroa er igjen i gang, «Welcome to Thailand».
Formspråket og oppskriften er stort sett den samme når tredje sesong av Mike Whites satire om rike mennesker på ferie slår seg løs på skjermen.
The White Lotus S2: En ting har jeg lært av denne sesongen: Aldri skyld på proseccoen
Allerede før ankomst aner vi gnisninger mellom de tilreisende feriegjestene, når røyking på båt fører til brydde utbrudd og knuffing, på det som er ment å være en idyllisk siste etappe.
Cougars og kåtskap
Til tonene av Khruangbins harmonerende Maria También blir reiseholdet eskortert i golf-biler til sine respektive villaer, noen med trær med eksotiske, giftige frukter. Et frampek? Eller bare litt artig symbolikk?
Resorten er i tillegg et sted som har spesialisert seg på helse og velvære. Her er spa-behandlinger, private meditasjonstimer, man kan øve på bedre kroppsholdning, eller booke healing-aktige timer for de litt mer alternative.
Jason Isaacs (også kjent som Lucius Malfoy, fascist-faren til Draco i Harry Potter-filmene), glir rett inn i rollen som familiefaren Timothy Ratliff. Firmaet hans har gjort ham ganske så rik, for kona (Parker Posey) jobber i hvert fall ikke. Hun er glad i valium eller liknende «kosttilskudd» – noe som gjør at hun er både med og ikke på det som skjer rundt henne.
«This place is clutch», utbryter den ufordragelige eldstesønnen deres av en blåskjorte, Saxon. Han har selvsagt jobb i farens firma – en perfekt rolle for nepobabyen til Arnold Schwarzenegger (Oh yes).
The Agency: Spioner som deg og meg?
Saxon viser seg å også være den mest uspiselige av de tre søsknene, og vet akkurat hva han skal si for å gjøre det ubehagelig for de rundt ham.
Her er det en som er klar for å leve ut ungkarslivet og jakte samtlige kvinner som beveger seg i nærheten av resortens bassengkant, enten de unge eller «cougars». Det skal bli noen sexladde scener.
Det er nemlig ankommet en hot og rik venninnetrio på 45+ her også:
Jaclyn (Michelle Monaghan) er et kjent tv-fjes i USA, og har tatt med seg sine barndomsvenninner Laurie (Carrie Coon) og Kate (Leslie Bibb) på en liten gjenforeningstur, da de alle bor i ulike stater og byer.
«To Thailand. To monkeys. To self care», skåler de tre venninnene i vin mens de roser hverandre for å være så flinke og se «freske» ut for alderen – som jo egentlig betyr at de har råd til fiksing av fjes som ikke ser for tacky ut.
Men den samme gamle dynamikken mellom venninnene skal omsider komme til syne, faktisk allerede ved ankomst, når en muskelbunt med gullklump-kjede ved navn Valentin (haha) hilser venninne-trioen velkommen. Det er brått som om de var tilbake på ungdomsskolen.
Spenninger og tiltrekning oppstår også mellom vakten Gaitok (Tayme Thapthimthong) og helsementor Mook (spilt av K-popstjernen Lalisa Manoban), noe som fører til at noen forsømmer sine arbeidsoppgaver.
Det blir selvsagt noe som lett kan føre til videre problemer og baluba.
Vanskelig uten internett
Blomstrende romantikk blir det også for Belinda Lindsey (Natasha Rothwell)som returnerer fra forrige sesong, og har ankommet resorten for å bli inspirert i arbeidet med å opprette sitt eget helsesenter (som hun hadde planer om å starte med hjelp av Tanya McQuoid-Hunt, spilt av Jennifer Coolidge fra de to forrige sesongene).
Så er det det litt rare paret Rick (spilt av Walton Goggins, også kjent fra Fallout) og den mye yngre Chelsea (Aimee Lou Wood), og som vi aner har litt andre motiver enn de andre for å komme hit.
Rick er sur, og Chelsea finner seg snart en ny venninne på resorten som også er ung og pen.
De to unge kvinnene bonder over sine grumpy og grinete gamle gubber, såkalte LBHs på folkemunne blant de lokale («Loosers Back Home»).
Men et større problem melder seg: Feriegjestene har nemlig beveget seg inn i et «digital detox-area» uten WI-Fi. Det er som tatt ut av begynnelsen på en skrekkfilm.
Det viser seg å være vanskelig å følge retningslinjene på resorten. Oppfordringene til å være mer tilstede ved å koble av, og ikke minst koble fra – dette som kanskje var ideen med ferie i utgangspunktet – er ikke noe hotellets gjester særlig opptatt av, til tross for at de selv valgte å komme hit.
Men uten internett til å distrahere og mas om mobilfrie soner, er det plutselig større grobunn for konflikter.
De små antydningene til anstrengte relasjoner og gnisninger kommer tidlig til syne, det gjør også hemmeligheter som flere av gjestene har tatt med seg.
Dette gir godt utgangspunkt for spekulasjon rundt hvem som potensielt skal gå amok med skytevåpen mot slutten av sesongen.
God cast
Snart venter, som kjent, mer forviklinger og mysterier – og ikke minst erotikk i det som er den mest sexglade sesongen hittil.
Detaljrikdommen, snåle observasjoner med symbolikk og lag – dette artige og ertende formspråket som serien traff godt med i de to foregående sesongene, videreføres.
Komponist Cristobal Tapia de Veer maler det hele inn med sitt fjetrende og stemningsfulle lydspor, i en fortryllende intro som setter en herlig atmosfærisk tone, og som kameraarbeidet vet å spille videre på, i de sakte kjørende og panorerende bildene av det eksotiske og luksuriøse.
Apenene klatrer rundt i trærne og titter, som om de skulle være noen slags vikarierende betrakende øyne på disse rike, ignorante raringene.
Vi kommer fort inn i dynamikkene og de nye karakterene, som er svært godt castet – og noe Mike White vel nå har gjort til et varemerke for serien.
Ikke minst skinner Patrick Schwarzenegger (som også spilte i The Boys-spinoffen Gen V) i rollen som motbydelig rikmannssønn.
Parker Posey er en herlig blanding av syrlig og konservativ tungt selvmedisinert rikmannsfrue, som trykker ut den ene forbløffede linja etter den andre på sørstats-dialekt. Det kommer selvsagt ikke uten uvitende geografiske snublerier, der Thailand forveksles med både Taiwan og Kina.
Som vanlig er det et velskrevet, godt spilt og stødig regissert rollegalleri, der hemmeligheter og intriger stadig får temperaturen til å stige for hver episode.
Vi får bare håpe at det hele resulterer i en heidundrendes finale. For den har nemlig ikke anmelderne fått se.
Dermed er det dessverre også vanskelig å kunne stå inne for en høy karakter, når man ikke vet hvordan dette ender, i en serie som legger velidg opp til et spennende finale i sine to siste episoder.
Karakter:
8 / 10
The White Lotus S3 (Serieskaper: Mike White)
Anmeldelsen er basert på 6 av 8 episoder. The White Lotus kommer på HBO Max 17. februar.
Følg oss på Tiktok, Instagram, Bluesky, X og Fjasboka
LES OGSÅ: